Tuaregopprøret i Mali i 2012

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rébellion touareg de 2012
Konflikt: Krigen i Nord-Mali

Byer kontrollert av opprørerne og deres territorielle krav per 5. april 2012.
Under: Området befolket av tuareger.
Dato17. januar 2012–våpenhvile 5. april 2012
StedAzawad (Tombouctou, Gao, Kidal og deler av Mopti), Mali.
12°39'0"N 8°0'2"V
Resultat*President Touré styrtet i et kupp 21. mars 2012.
  • Militær framgang for MNLA.
  • Opprørsgrupper oppnådde kontrollen over Nord-Mali.
  • Våpenhvile erklært av opprørerne 5. april 2012.
  • Azawad ble erklært uavhengig 6. april 2012.
Stridende parter
Malis flagg Mali
Støttet av:
CEDEAO
Frankrikes flagg Frankrike
USAs flagg Amerikas forente stater
Mouvement National pour la Libération de l'Azawad
Ançar Dine
Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika
Kommandanter og ledere
Malis flagg Amadou Toumani Touré[1]
Malis flagg Sadio Gassama
Malis flagg Amadou Sanogo[2]
Malis flagg El Haji Ag Gamou[3]
Bilal Ag Acherif
Mahmoud Ag Aghaly
Moussa Ag Acharatoumane
Mohamed Ag Nagem
Iyad Ag Ghaly (AD)
Styrker
~7000-7800 soldater
~4800 paramilitære
~3000 milits[4]
~2000-3000[5]
AD: ~300[6]
Tap
97 drept (regjeringens kilder)
~1000-1500 drept, fanget eller desertert[7]
105-117+ drepte totalt ~250.000 interne og eksterne flyktninger
65 drept (regjeringens tall)

Tuaregopprøret i Mali i 2012 (fransk: Rébellion touareg de 2012), også kalt Azawad-krigen (La guerre de l'Azawad), var et separatistisk opprør som startet 17. januar 2012 i Azawad-regionen av tuareger og andre folkeslag i Sahara mot den maliske regjeringa. Opprøret ble ledet av den nasjonale bevegelsen for Azawads frigjørelse (MNLA), som består av tidligere opprørere og et stort antall tuaregsoldater som har vendt tilbake til Mali etter å ha sloss enten for det nasjonale overgangsrådet eller den libyske hæren i borgerkrigen i Libya. En annen tuaregisk opprørsgruppe er den islamistiske Ançar Dine.

21. og 22. mars 2012 ble det utført et militært statskupp ledet av kaptein Amadou Sanogo mot den folkevalgte presidenten Amadou Toumani Touré, som siden 2012 hadde vært landets president. Opprørerne hevdet kuppet ble utført av på grunn av Tourés manglende evne til å hanskes med tuaregopprøret. Malis grunnlov ble først suspendert, men ble gjenopprettet 1. april.

Før kuppet hadde opprørerne inntatt en rekke mindre byer, men etter kuppet, som dermed kan påstås å ha virket mot sitt mål, hadde opprørerne stor militær framgang, og de tre store byene i Azawad, Kidal, Gao og Tombouctou, ble inntatt av MNLA og Ançar Dine fra 30. mars til 1. april.[8]

24. mars 2012 uttalte Comité National pour le Redressement de la Démocratie et la Restauration de l’États formann Amadou Sanogo at han ville forhandle med opprørerne.[9] Forhandlingene skal ha funnet sted i Burkina Faso under Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions oppsyn.

5. april 2012, etter å ha inntatt Douentza, erklærte MNLA en våpenhvile, og hevdet de hadde nådd sitt mål om et uavhengig Azawad.[10] Dagen etter ble området formelt erklært uavhengig, men ble ikke anerkjent av noen andre stater.[11]

Tuaregene er et berbersk nomadisk folkeslag med en estimert befolkning på 5,7 millioner i flere nordafrikanske land, inkludert omtrent sju prosent av Malis befolkning på 14 millioner, som mener de har blitt politisk marginalisert av befolkningen sør i Mali.[12] Tuaregene hadde tidligere også gjort opprør i Niger og Mali i 1916-17, 1962-64, 1990-95 og 2007-09.

Referanser[rediger | rediger kilde]