Tsjeburasjka og Krokodillen Gena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frimerke fra Sovjetunionen 1988 med motiv fra Sojusmultfilms populære animasjonsfimer om Tsjeburasjka og Krokodillen Gena.

Tsjeburasjka og Krokodillen Gena (russisk Tsjeburasjka uttale i Krokodil Gena, Чебурашка и Крокодил Гена) er to barnebok- og dokkefilmfigurer som opprinnelig stammer fra Sovjetunionen. Der ble de skapt av den russiske forfatteren Eduard Uspenskij (Эдуард Успенский, født 1937) i boka «Krokodillen Gena og vennene hans» (Крокодил Гена и его друзья) fra 1966. Fra 1969 har de også vært hovedpersoner i flere animasjonsfilmer produsert av Sojusmultfilm. Begge skikkelsene har blitt svært folkekjære i russisk og østeuropeisk barne- og populærkultur, ikke minst som kosedyr, leketøy og maskoter.

Figurer[rediger | rediger kilde]

Tsjeburasjka[rediger | rediger kilde]

Ifølge barneboka ble Tsjeburasjka funnet i en appelsinkasse som dyret kom snublende ut av, derav navnet som på russisk nærmest betyr «den som snubler». Figuren er formet som et kortvokst, «hittil ukjent», tropisk dyr med brun pels, vennlig ansikt og store ører.

Krokodillen Gena[rediger | rediger kilde]

Krokodillen Gena arbeider som krokodille i zoologisk hage der han opprinnelig ville lage et hus for alle ensomme dyr. På fritida liker han å synge og spille garmon, et type russisk knappetrekkspill. Han er framstilt med liten hatt, lang frakk og sløyfe. Hans sorgmuntre vise «Krokodillen Genas sang» (Песенка крокодила Гены), som han spiller for de forbipasserende en regnfull dag som også er hans bursdag, er blitt svært populær og synges av mange russere som tradisjonell bursdagssang. Teksten inneholder blant annet strofen om at det «dessverre bare er fødselsdag én gang i året». Melodien ble skrevet til animasjonsfilmen av den prisbelønte, russiske komponisten Vladimir Shainskij (Владимир Шаинский, født 1925).[1] En populær versjon ble sunget av barnestjernen Sergej Paramonov (Сергей Парамонов, 1961-1998) og det sovjetrussiske fjernsynets Store barnekor i 1972.[2] Også sangen «Den blå togvogna» (Goluboj vagon, Голубой Вагон) har nærmest blitt en kultklassiker innen sjangeren. Den handler blant annet om hvordan minuttene blir borte for alltid, men framtida ligger foran oss.[3]

Andre[rediger | rediger kilde]

En annen viktig rollefigur i historiene om kameratene Tsjeburasjka og Krokodillen Gena er Tsjapoklak (старуха Шапокляк). Det er en slu, gammel dame som er oppkalt etter den gammeldagse flosshatten hun bærer, en chapeau claque. Tsjapoklak har rotta Larisa som kjæledyr.

Bøker og filmer[rediger | rediger kilde]

Bøker og skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1966: E. Uspenskij: «Krokodillen Gena og vennene hans» (Крокодил Гена и его друзья)
  • 1970: E. Uspenskij og R. Katsjanov: «Tsjeburasjka og vennene hans» (Чебурашка и его друзья) – skuespill
  • 1974: E. Uspenskij og R. Katsjanov: «Krokodillen Gena på ferie» (Отпуск крокодила Гены) – skuespill
  • 1992: E.Uspenskij: «Krokodillen Genas business» (Бизнес крокодила Гены) (1992)

Dokkefilmer[rediger | rediger kilde]

Animasjonsfilmene om Tsjeburasjka og Krokodillen Gena ble regissert av den russiske animatøren Roman Katsjanov ( Роман Качанов, 1921-1993). Filmene ble lagd som dokkefilmer i stop-motion-teknikk. Klara Rumjanova (Кла́ра Румя́нова,1929-2004), ga stemme til Tsjebursjka, Vasilij Livanov (Васи́лий Лива́нов, 1935-) til Gena.

  • 1969: «Krokodillen Gena» (Крокодил Гена)
  • 1971: «Tsjeburasjka“ (Чебурашка)
  • 1974: «Tsjapoklak» (Шапокляк)
  • 1983: «Tsjeburaska på skolen» (Чебурашка идёт в школу)

Annet[rediger | rediger kilde]

Tsjeburasjka brukes i russisk som kallenavn på flere ting som likner på dokkefiguren, for eksempel fly av typen Antonov An-72.
Den amerikanske kunstløperen Johnny Weir og treneren Galina Smievskaja med rød Tsjeburasjka-maskot fra Grand-Prix-finalen i kunstløp 2008-2009.

Tsjeburasjka er vanlig som kosebamse i de tidligere sovjetrepublikkene. Etter 2001 har figuren også blitt populær i Japan. Tsjeburasjka har dessuten vært maskot for blant annet russiske OL-tropper.

Svensk versjon[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble figurene kjent som Drutten och Krokodilen (eller Drutten och Gena) gjennom hundrevis av korte TV-innslag i det populære Sveriges magasin produsert av Sveriges Television fra 1973 til 1978. På svensk ble imidlertid figurene presentert i form av to hånddokker som «bodde» i en bokhylle, og de svenske tekstene hadde lite med de russiske originalmanusene å gjøre. Innslagene bestod isteden av mildt satiriske samtaler mellom den voksne og mannlige, selvgode og bedrevitende Krokodilen og den barnslige og kvinnelige, uvitende, men til sist likevel klokeste og modigste Drutten. Tekster og musikk ble skrevet av TV-produsenten Sten Carlberg som også ga stemme til krokodillefiguren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krokodillen Genas sang på Youtube (russisk originalversjon)
  2. ^ Krokodillen Genas sang framført av Sergej Paramonov og Det store barnekor 1972 (på russisk)
  3. ^ Den blå togvogna på Youtube (russisk originalversjon)