Tsjagatai-khanatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tsagadai Khaantu Ulus
Tsagatai-khanatet
Stepperike
Blank.png
1225 – 1340 (samlet)
1340 – 1370 (vestdelen)
1340 – 1680 (østdelen)

Flagget til Tsjagadai

Flagg

Plasseringa til Tsjagadai
Tsjagatai-khanatet i grønt rundt år 1300
Hovedstad Almaliq, Qarshi
Religion Sjamanisme, sunniislam, buddhisme, kristendom
Senere naqshbandi-sufi retning innen islam og Khoja-sekter
Styreform Valgmonarki, senere arvemonarki
Khan
 - 1225–1242 Tsjagadai Khan
Lovgivende forsamling Kurultai
Historisk periode Senmiddelalderen
 - Tsjagadei Khan arver del av Mongolriket 1225 1225
 - Tsjagadei dør 1242
 - Khanatet splittes i en østre og vestre del 1340-tallet
 - Vestkhanatet faller 1370
 - Østkhanatet faller 1680-tallet
Areal
 - 1310- eller 1350-estimat[1][2] 3 500 000 km²
Valuta Dirham, kebek, og pūl
Forgjenger
Etterfølger
Blank.png Mongolriket
Vest-tsjagatai-khanatet Blank.png
Mogulistan Blank.png
Timurid-dynastiet Blank.png
Afaq Khoja Blank.png
Dzungar-khanatet Blank.png

Tsjagatai-khanatet (mongolsk kyrillisk: Цагадайн хаант улс улс; Tsagadai Khaantu Ulus; Цагаадайн улс; Tsagadai Ulus) eller Tsagadai-khanatet, også stavet Chagatai-khanatet, var et tyrkisk-mongolsk khanat som besto av landene styrt av Tsjagadai Khan, Chingis Khaans andre sønn, og hans etterkommere og etterfølgere. Det ble først regnet som en del av Mongolriket, men ble siden et helt uavhengig rike.

Khanatet hadde sin storhetstid i det trettende århundre, da det strakte seg fra Amu-Darja sør for Aralsjøen til Altajfjellene ved dagens grense mellom Ytre Mongolia og Folkerepublikken Kina.

Khanatet overlevde helt fra 1220-årene til slutten på det syttende århundre, selv om Timur Lenk erobret den vestlige delen av riket i 1360-åra. Den østlige delen fortsatte å bli styrt av tsjagataikhanene, som enten var allierte med eller i krig mot Timurid-dynastiet. Til slutt ble khanatet ødelagt av det teokratiske regimet til Afaq Khoja og hans etterkommere, khojaene, som styrte Øst-Turkestan under dzjungarene og mandsjuenes overherredømme.

Khaner[rediger | rediger kilde]

Statue av Tsjagatai Khan.

Tsjagatai- og Vest-Tsjagatai-(Ma wara'un-Nahr)-khaner[rediger | rediger kilde]

Fra 1270 til 1304 var Tsjagatai-khanene underlagt Kaidu og hans sønn Chapar.

Tsjagatai-khanatet deles i to deler, det østlige og vestlige (Moghulistan). For de østlige khanene, se Moghulistan-khanene nedenfor.

Fra 1370 var Tsjagatai-khanene underlagt timuridene.

Transoxiana ble permanent erobret av timuridene.

Khaner av Mughalistan[rediger | rediger kilde]

Det østlige Tsjagatai-khanatet i 1490.

Moghulistan deles i to, det vestlige og østlige (Uyghurstan). For khanene av Turfan, se Uyghurstan-khanene nedenfor.

I 1508 erobret Uzbek Khan Seybani Tashkent. Mahmud Khan og hans sønner ble henrettet.

I 1514 erobret han Kashgar og Tarimbekkenet fra dughlatene og gjenopprettet Yarkand-khanatet.

Said Khans etterfølgere:

Restene av staten ble erobret av Aqtaghlyq, en føderasjon under dzjungarenes innflytelse.

Khaner av Uyghurstan[rediger | rediger kilde]

Mansur Khans etterfølgere:

Annektert av Dzjungar-khanatet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Turchin, Peter; Adams, Jonathan M.; Hall, Thomas D (desember 2006). «East-West Orientation of Historical Empires». Journal of world-systems research, 12 (2), s. 219–229. ISSN 1076-156X. Besøkt 12. august 2010. 
  2. ^ Rein Taagepera (September 1997). "Expansion and Contraction Patterns of Large Polities: Context for Russia". International Studies Quarterly 41 (3): 475–504.