Tsarskoje Selo-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Traktaten i Zarskoje Selo (Готторпский вопрос, også Makeskiftetraktakten) var et dansk-russisk makeskifte av landområder i Holstein og Oldenburg. Traktaten gav Danmark garanti for besittelsen av hele Slesvig og løfte om overdragelse av de gottorpske deler av Holstein. Den ble underskrevet 27. august 1773Katarinapalasset i Tsarskoje Selo 24 km syd for St. Petersburg.

Deltagere[rediger | rediger kilde]

Parterne i avtalen var

Forberedelse[rediger | rediger kilde]

Traktaten hadde gjennom flere år vært gjenstand for forhandlinger mellom den danske regjering og hertug Pauls mor (keiserinne Katarina II), som selv var datter av en gottorpsk prinsesse.

Fra dansk side var formålet med traktaten dels at få Holstein samlet under én fyrste og dels å bidra til en løsning av de innviklede arveforhold i det danske monarki.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Traktaten var et makeskifte, der hertug Paul gav avkall på sin del av hertugdømmet Holstein mot at få overlatt grevskapene Oldenburg og Delmenhorst, som hadde hørt til Det danske Monarki siden 1667. Hertug Paul overlot snart regentskapet i sine nye grevskaper til sin slektning fyrstbiskopen av Lübeck.

Traktaten er blitt betegnet som den største byttehandel (makeskifte) i 1700-tallets Europa.

Følger for Russland[rediger | rediger kilde]

Traktaten gjorde den russiske keiser til overhode for fyrstehuset i landet Oldenburg. Derfor skulle endringer av den oldenburgske tronfølgelov fremover godkjennes i St. Petersburg. Etter russisk oppfatning gjaldt det samme i Holstein. Derfor kunne den senere kong Christian IX først bli dansk-holstensk tronarving etter at keiseren hadde godkjent ham.

Det russiske synspunkt ble understreket av at de russiske keisere helt frem til 1917 kalte seg regjerende hertuger av Slesvig og Holstein.

Følger for Oldenburg[rediger | rediger kilde]

I 1774 godkjente den tysk-romerske keiser Josef II av Oldenburg og Delmenhorst ble slått sammen til hertugdømmet Oldenburg. I 1815 fikk landet lov til å kalle seg storhertugdømme. Denne betegnelse var i bruk i 1829-1918. Oldenburg, som var blitt republikk i 1918, måtte i 1937 avstå det tidligere fyrstebispedømme Lübeck til Preussen.

Ved slutten av 1800-tallet godkjente den russiske keiser at hvis den storhertuglige slekt døde ut, skulle de titulære hertuger av Glücksburg være arvinger til Oldenburg.

Følger for Danmark og Holstein[rediger | rediger kilde]

I 1851 godkjente den russiske keiser prins Christian av Glücksborg som arving til Holstein. Dette bante vei for at han under navnet Christian IX kom på den danske trone i 1863.

I 1937 ble det tidligere fyrstebispedømme Lübeck i Østholsten en del av det dengang prøyssiske Holstein.