Trygve Wyller (1888–1960)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Trygve Wyller (1888)»)
Trygve Wyller
FødtChristian Trygve Wyller
13. mai 1888[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død10. okt. 1960[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Stavanger
BeskjeftigelseSkribent, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedStavanger katedralskole
SøskenIngrid Wyller
Anders Platou Wyller
BarnThomas Christian Wyller
Egil A. Wyller
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStavanger Aftenblads kulturpris (1964)

Christian Trygve Wyller (født 13. mai 1888 i Stavanger, død 10. oktober 1960 samme sted) var en norsk advokat, skribent og forfatter. Han var aktiv i illegalt arbeid i Stavanger under andre verdenskrig, ble arrestert av Gestapo i 1941 og sendt som NN-fange til leirer i Tyskland. Etter krigen ga han vesentlige bidrag til dokumentasjonen av Rogalands historie under okkupasjonen. Han ble post mortem tildelt Stavanger Aftenblads kulturpris i 1964. Hele livet var han en aktiv samfunnsdebattant og avisskribent, med interesse for mange ulike spørsmål.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wyller var sønn av Thomas Christian Wyller (1858–1921) og Birgitte Platou (1862–1922). Faren var stadsfysikus og av slekten Wyller. Mora var av slekten Platou. Han var bror til sykepleielærer Ingrid Wyller (1896–1994) og litteraturgransker Anders Platou Wyller (1903–40).

Wyller tok examen artium ved Kongsgaard skole i Stavanger[3] i 1906 i Stavanger, ved språklig-historisk linje.[4] Etter artium forsøkte han seg som elev ved Kristiania handelsgymnasium, men ga seg etter tre uker.[5] Deretter reiste han til Dresden i Tyskland, for å gå på den tekniske høyskolen der, men også oppholdet her ble kortvarig. Her ble han imidlertid ilagt en bot på fem mark for sang, og etter eget utsagn vekte dette interessen for jus. Han startet på jus-studiet i Kristiania i 1909. Som student var han var med i styret i Studentersamfundet og i Studenternes venstreforening. I 1914 avla han examen juridicum.

I 1917 giftet Wyller seg med Anne Kathrine Dons (1891–1982). Sammen fikk de barna Karl Helenus Dons Wyller (1918–1998), som ble høyesterettsadvokat i Stavanger, Thomas Christian Wyller (1922–2012), som ble professor i statsvitenskap, og Egil A. Wyller (1925–2021), som ble professor i filosofi.

Yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Etter eksamen i jus startet Wyller i 1914 som redaksjonssekretær i dagbladet Vestlandet i Stavanger, der han arbeidet i om lag ett år.[5] Han arbeidet i 1915–1916 som fullmektig ved Ryfylke sorenskriveri.[6] I september 1916 ble han autorisert som overrettssakfører og drev så privat advokatpraksis sammen med John Norem med kontoradresse Skagen 8 i Stavanger.[7]

Skipsreder Christoffer Hannevig hadde bygget et stort internasjonalt forretningsimperium, men fikk økonomiske problemer etter første verdenskrig. En følge av dette var at A.S Thor O. Hannevigs Dampsskibsselskap høsten 1920 ble satt under likvidasjon, og Wyller fikk oppgaven som formann i likvidasjonsstyret.[8][9] Det var aksjonærer i Stavanger som ved årsskiftet 1919–1920 først hadde bedt Wyller om assistanse. Wyller fungerte i styret inntil 1922, da han ba seg fritatt på grunn av andre oppgaver og sykdom i familien.

Wyller ble høyesterettsadvokat i 1926.[6]

I slutten av tredveårene overtok Wyller også oppgaven som Stavanger kommunes faste advokat, i tillegg til sin privatpraksis.[10]

I 1932 gikk han i kompaniskap med advokat Olav Omland.[6]

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Både som student og som advokat var Wyller en flittig skribent i Stavanger Aftenblad. Han karakteriserte seg selv som en mann med skrivekløe. I studietiden skrev han en serie intervjuer med stavangerprofiler i Kristiania. Som advokat var han særlig interessert i Stavangers byutvikling, men han skrev også om en rekke andre emner. Et utvalg av artikler er listet i avsnittet Bibliografi. En humoristisk artikkel i Stavanger Aftenblad utga seg for å stille spørsmålet «Hva vilde De gjøre hvis De var kong Edvard?» til en rekke kjente menn i Stavanger og tilla Wyller svaret «Skrevet en avisartikkel i Times».[11]

Wyller var med i en rekke styrer og utvalg lokalt i Stavanger. Han var formann i Stavanger Sagførerforening i 1920–1929. I perioden 1919–1925 var han med i styret til Stavanger Turistforening.[12][6] Til turistforeningens årbok for 1921 skrev Wyller to artikler: «Vort arbeide» og «Da Obstfelder besøkte Nilsebu». Han satt også i Stavanger husflidforenings styre (1925–1928), var sekretær for Stavanger Hermetikkfabrikkers Forening (fra 1918), var formann i Stavanger Byselskap (fra 1926) og i lokallaget til Nansenhjelpen. Som formann i Byselskapet innviet han statuen «Gutten og havfruen» i Kannikparken 12. mai 1933.[13]

Som et ledd i en tur til Nordkapp besøkte i 1927 en gruppe skandinaviske akademikere Stavanger, og ordfører Torjer Meling besluttet i den anledning å arrangere en mottagelse for gjestene.[14] En festkomité ble nedsatt, og som representant for byens akademikere fikk Trygve Wyller formannsvervet. Komitéen besto i tillegg av varaordfører Andreas Mikal Smedsrud, redaktør Lars Oftedal, Gustav Natvig-Pedersen og overrettssakfører Olaf Nygaard. Festen gikk av stabelen i Utstillingsbygningen i Bjergsted, og det ble servert punsj, innkjøpt fra Vinmonopolet for innsamlede midler. I tillegg ble det servert øl, gitt som gave fra et bryggeri. Etter festen mente politiet at arrangementet var i strid med gjeldende alkohollovgivning og «skjenking av rusdrik paa et bevertningssted uten at indehaveren hadde retten». Wyller påtok seg hovedansvaret, men nektet å betale en ilagt bot på 100 kroner. Saken kom dermed opp i byretten i Stavanger, og byens nobilitet ble innkalt som vitner. Forsvarer for Wyller var advokat Kristofer Kluge. Byretten frikjente Wyller og tildelte ham 50 kroner i saksomkostninger.[15] Politimesteren anket imidlertid saken til høyesterett, som dømte Wyller med fire mot tre stemmer. Han slapp imidlertid straff.[5]

Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]

Sammen med fylkesmann John Norem tok Wyller initiativ til å danne en lokal forgreining av Nasjonalhjelpen, og fylkeskomitéen for Rogaland ble konstituert på et møte 29. juli 1940.[16] Formålet var å hjelpe alle som på en eller annen måte var rammet av krigen. Komitéen ble sammensatt av representanter fra en stor gruppe humanitære organisasjoner, og Wyller fungerte som kasserer fram til han ble arrestert. Rogaland var det eneste fylket der lokalkomiteen ikke hadde NS-medlemmer. Da NS krevde deltakelse, truet hele styret med å trekke seg. Styret ble truet med arrestasjon, uten å endre standpunkt. Wyller skrev et brev til NS-myndighetene, og dette førte til at NS oppga kravet.[17] Fylkeskomiteen ble endelig oppløst først i 1949. En samlet regnskapsoversikt viste at fylkeskomitéen hadde fordelt nesten 1,5 millioner kroner til trengende.

Sommeren 1940 ble Trygve Wyller sammen med advokatene Gerhard M. Vaaland og Leiv Lea valgt til et hemmelig aksjonsutvalg for advokater og sakførere i Stavanger.[18] Advokat Lea kom gradvis til å ta rollen som den lokale lederen for Milorg, og Wyller gikk inn som en del av organisasjonen til Lea.

Da Odd Kjell Starheim i januar 1941 ble fraktet over fra England i ubåt for å bygge opp en etterretningsorganisasjon på Sør- og Sørvest-landet, hadde han i England fått oppgitt navnene til Wyller og Lea om kontaktpersoner i Stavanger. Etterretningsarbeidet i Sør-Rogaland gikk da inn i en større sammenheng som dekket hele sør- og sørvestkysten.

Det stensilerte skriftet Norsk Front, skrevet av Wyller, ble i april 1941 sendt ut til adressater over hele landet. Dokumentet var en form for «kulturbrev» som argumenterte for motstandskamp både med logikk og følelser. Wyller beskriver det han kaller Vidkun Quislings «dobbelte forræderi»: først ved kuppet 9. april, deretter ved høsten 1940 å gi okkupasjonsmaktene hjelp til å sette seg ut over Haag-konvensjonen og det som var gjeldende norsk lov. Dette har skapt en situasjon der landet er i borgerkrig. Skrivet understreker viktigheten av at en nå legger alle gamle stridsspørsmål til side og en danner en ekte nasjonal samling mot okkupasjonen. Wyller skrev det omfattende dokumentet ved årsskiftet 1940–41, men den illegale trykkingen tok flere måneder å få i stand. Både trykking og distribusjon ble utført fra Oslo.[19] Skriftet er inkludert i boka Fangeliv og fri tanke.

I april 1941 ble redaktøren i Stavanger Aftenblad avsatt og erstattet med en nazi-vennlig redaktør, Johannes Kringlebotn. Flere medarbeidere sa da opp stillingene sine. Etter denne nazifiseringen av avisa var det mange abonnenter som sluttet å holde avisa. Wyller skrev (sommeren 1941?) et illegalt rundskriv på tre maskinskrevne sider, der han ga en skarp karakteristikk av den nye redaksjonelle linjen og oppfordret til leser- og annonse-boikott av avisa. Tittelen på rundskrivet var «Slå Stavanger Aftenblad ned». Også dette rundskrivet ble trykket i Oslo. Det ble distribuert til et stort antall av gjenværende abonnenter i avisa.[20]

Familien Wyller var også involvert i distribusjon av den illegale avisa Frihet.[21] Wyller hadde skaffet medarbeiderne i avisa en ulovlig radio. Sønnen Thomas ble arrestert 3. august 1942 på grunn av arbeidet med avisa og satt på Grini fram til frigjøringen.

Arrestasjon og fangeliv[rediger | rediger kilde]

Wyller ble arrestert av Gestapo 4. desember 1941.[22] Minner fra fangeoppholdet er fortalt i boka Fangeliv og fri tanke fra 1948. Fangehistorien til Wyller kan oppsummeres slik:

Wyller var en av tre fanger som kom levende ut av Ebensee, en leir med 8400 fanger.[23] Han veide da 45 kilo og var så svekket at han ikke kunne reise hjem umiddelbart, men måtte først oppholde seg i Sveits i et par måneder.

Diktene i samlingen Konsentrasjon – dikt fra en fangeleir [24] ble forfattet mens han november–desember 1944 lå på sykestua i Ebensee. I forordet til samlingen forteller han at han ikke hadde skrivesaker i leiren, men memorerte diktene. Først i mai 1945 ble diktene skrevet ned.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Krigshistorie[rediger | rediger kilde]

I 1947 foreslo ordfører Magnus Karlson i Stavanger at kommunen burde sørge for at byens historie under okkupasjonen ble skrevet. En redaksjonskomite ble opprettet for å sørge for utgivelsen. Komiteen ba Trygve Wyller om å stå for selve skrivearbeidet. En ung journalist, Knut Stahl, gikk inn først som redaksjonssekretær, senere og som medredaktør. Wyller skrev om året 1940 og Stahl skrev om de etterfølgende årene. Det første bindet, av Wyller, ble utgitt i 1959, mens Stahls bind nummer to kom i 1962. Et tredje bind av Stahl ble utgitt i 1964.

Wyllers bok om aprildagene fikk generelt svært god kritikk i Stavanger Aftenblad.[25] Det ble likevel påpekt at den detaljerte drøftingen av mange hendelser åpnet for nye spørsmål. En hendelse som Wyller drøftet inngående var uoverensstemmelsen mellom oberst Gunnar Spørck og major Fredrik Oscar Brandt. Ved å sette i gang en offensiv mot Ålgård, hadde Brandt handlet i mot hans oberstens ordre om å følge etter ham mot Sirdal og Setesdal. Major Brandt ble senere drept ved kampene i Dirdal. Bokmelderen Per Thomsen trekker fram denne hendelsen som ennå ikke klarlagt.

Familien til major Brandt var heller ikke fornøyd med Wyllers framstilling og framstilte krav til Stavanger kommune om at boka skulle inndras og makuleres.[26] Uroen rundt boka førte til at Wyller skrev en ny avisartikkel 26. januar 1960, der han gir en ytterlige framstilling av kampene i Dirdal.[27] Wyller fikk støtte av Stavanger Aftenblad på lederplass.[28] Også kaptein Bernt Øvregaard, som hadde deltatt som kompanisjef ved kampene, ga Wyller støtte, selv om han kunne forstå at framstillingen kunne virke sårende for de etterlatte.[29] Diskusjonen rundt hendelsen fortsatte i en rekke avisartikler våren 1960. Etter Wyllers død, i april 1961, vedtok Stavanger formannskap å avvise kravet fra Brandts familie.[30] Striden la seg imidlertid ikke med dette, og det ble fra flere holdt stilt krav om at en nytt opplag av boka måtte inneholde et tillegg, en betenkning fra Forsvarets krigshistoriske avdeling (mars 1961) om hendelsene i Rogaland. Saken kom opp til ny drøfting i formannskapet, som i desember 1961 gjorde en endelig beslutning om å avise alle krav om boka.[31]

Stahls tredje bind i fra 1964 inneholder et innledende avsnitt av Trygve Wyller, «Da storkrigen raste over Rogaland». Avsnittet gir historien om to flyulykker som begge skjedde natt til 20. november 1942, i Fylgjesdalen i Lysefjorden og i Hellelandsheia i Bjerkreim. Flyene inngikk som en del av tungtvannsaksjonen for å ødelegge Norsk Hydros anlegg på Vemork. Begge flyene hadde glidefly på slep, med ingeniørsoldater som skulle være med i en aksjon for å ødelegge anlegget. To glidefly og ett av bombeflyene styrtet, mens det andre bombeflyet greide å returnere til England. Årsaken til ulykkene var dårlig vær og ising. En del av soldatene omkom i styrten. De overlevende ble raskt tatt til fange av tyske soldater. Av de overlevende ble noen henrettet straks, mens et fåtall ble sendt til krigsfangenskap i Tyskland.

Sammen med Knut Stahl fikk Wyller Stavanger Aftenblads kulturpris for 1964, for trebindsverket «Stavanger under okkupasjonen».[32] For Wyller kom tildelingen post mortem.

Wyller skrev om krigshistorien også i en rekke avisartikler, som omhandlet både lokale og nasjonale forhold. I en avisartikkel i 1951 drøfter han ettermælet til en «landssviker» i Stavanger, for å poengterer at også her må en vise rettferdighet og barmhjertighet.[33] I en artikkelserie på syv artikler i 1953 beskriver han kampene i Rogaland i aprildagene i 1940.[34]

Åndsliv og kirkekamp[rediger | rediger kilde]

Wyller forteller selv at han forlot et kristent livssyn alt som 16-åring. I februar 1950 innledet han til debatt i Studentersamfunnet i Bergen om forholdet mellom tro og vitenskap. Tittelen på innlegget var «Tro, viten og næringsvett». Wyller framstilte seg i foredraget som «en dypt religiøs mann, men ikke i kristen betydning». I samspillet mellom tro, vitenskap og næringsvett, må vitenskapen ha førsteplassen. Vitenskapen strekker likevel ikke til helt, og da kommer troen inn. Debatten på møtet var lang, og Wyller ble imøtegått av flere prester.[35]

Som humanist og fritenker engasjerte Wyller seg likevel i striden som foregikk mellom konservativ og liberal teologi i Norge, både før og etter andre verdenskrig. I to artikler i Arbeiderbladet i februar 1950 polemiserer han sterkt mot professorene Karl Vold og Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet, og også biskop Eivind Berggrav. Under tittelen «Oppgjør bak fromhetens murer» angriper han framgangsmåten alle tre har brukt i strid om åndelige spørsmål. Han avslutter med å appellere til arbeiderklassen om å kaste det teologiske åket av seg. «Fra borgerskapet er det ingen aktivitet å vente i denne sak». Religionsundervisningen må gis et omfang og innhold som ikke gir elevene «steiner for brød».[36] Artiklene skapte naturligvis debatt, for eksempel skrev presten Georg Stousland Møller om «Trygve Wyller, Kirken og Arbeiderklassen».[37]

Annet[rediger | rediger kilde]

Sammen med Kristofer Kluge donerte Wyller i 1955 et maleri av Leiv Lea til Sakførerforeningens rom i Tinghuset i Stavanger.[38] Maleriet er utført av Thoralf Gjesdal.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Avisartikler[rediger | rediger kilde]

Listen inneholder et utvalg av større artkler skrevet av Trygve Wyller i Stavanger Aftenblad.

  • Blandt Stavangere i hovedstaden 27. august 1915 (Intervju med Lina Holm)
  • Hvad har arbeiderne at forsvare 9. oktober 1915 (Kronikk om militært forsvar og verdier)
  • Blandt Stavangere i hovedstaden 10. desember 1915 (Intervju med Christian Lous Lange)
  • Blandt Stavangere i hovedstaden 4. mars 1916 (Intervju med Johan Bertinius Helvig)
  • Alkoholmisbrug som samfundsfare 15. mars 1916
  • Er verdistigning på grund berettiget 18. oktober 1916
  • Wilhelm Keilhau: Grundrente-læren 15. desember 1916 (Bokmelding)
  • Hillevaagsvannet og reguleringskonkurancen 1. juli 1918
  • Paradis-møddingen 4. mars 1926
  • Riksretten 21. juli 1926
  • Blomstertyveriene - Åpent brev til byens politi, gartnere og kjeltringer 9. juni 1927
  • Den nye civilprosess 14. juni 1927
  • Hillevågsvannets fremtid 18. februar 1928
  • Null-skattyteren 9. juni 1928 (Om skattelovgivning)
  • Eivind Bergrav: Fangens sjæl og vor egen 21. november 1928 (Bokmelding)
  • Hermetikkfabrikkenes prisråd og Stavangers hermetikkindustri 4. februar 1929
  • Byreguleringen: Stavanger må få en noenlunde oversiktlig reguleringsplan 26. april 1929
  • Problemet Trotski 10. mai 1929
  • Regulering av byens sentrum 30. januar 1930
  • En reguleringsplans rettslige konsekvenser 11. februar 1930
  • Lærernes lønnssak - Hvad er meningen med regjeringsforslaget? 20. mai 1930
  • Med telt over de høie fjell 16. august 1930
  • Av revolusjonens saga 16. oktober 1930 (Bokmelding)
  • Laksefisket i Suldalslågen. Rettsforhold i gammel og ny tid 10. og 11. mars 1931
  • Grønlands-floken 4. juli 1931
  • Handelshuset Bjelland 50 år. Historien om en arbeidets og slitets mann som skapte et verdensfirma 9. april 1932
  • Reguleringen av Mosvannet 25. juni 1932
  • Våre sinnssyke 30. september 1932
  • Kampen om småsildcentralen 18. september 1937
  • Gi Arnulf Øverland diktergasje! 29. mars 1938
  • Slipp flyktningene inn 5. januar 1939
  • Jødespørsmålet 14. februar 1939
  • De skadelidte i Rogaland får øyeblikkelig hjelp 24. juli 1940
  • Scharffenberg og grunnloven 29. november 1945
  • Rosenberg og tyskerpengene 13. mars 1946
  • Den moralske gjenreisning 7. mai 1946
  • Dommen mot Morgenposten 6. november 1946
  • Odd Nansen: Fra dag til dag 12. mai 1947 (Bokmelding)
  • Hjemmefront i fortid og fremtid 10. januar 1948
  • Norges Bank, før, under og etter okkupasjonsårene 8. mars 1949
  • Petter Moens dagbok 5. desember 1949
  • Hjemmefronten og dens saga 3. og 4. februar 1950
  • Okkupasjonens forhistorie og lærdom 19. januar 1951 (Om Johan Scharffenberg)
  • Borgerlig konfirmasjon 25. mai 1951
  • Bergprekenen og Samfunnet 11. og 12. januar 1952
  • Fortiden tegnet med penn og pensel 22. november 1952
  • Kampene i Rogaland i 1940 14. februar 1953 (første av syv artikler i februar 1953)
  • Åndsliv, kjønnsliv og slyngelstreker 15. juni 1957 (om Agnar Mykle og boka Den røde rubin)
  • De politiske fangers erstatningskrav 7. desember 1957
  • Krutsjov til Stavanger? 21. mai 1959
  • Hjemmefronten og Folkeretten 22. og 30. september 1959

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stavanger Aftenblad: «Kongsgård-studenter fra 1906», 3. september 1957 s.4.
  4. ^ «Udfallet av examen artium». Stavanger Aftenblad 19. juni 1906 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  5. ^ a b c Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 25-års jubileet 1931. Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. 1931. }
  6. ^ a b c d «Trygve Wyller 70 år». Stavanger Aftenblad 10. mai 1958 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  7. ^ «Annonse». Stavanger Aftenblad 6. november 1916 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  8. ^ «Hannevigaffæren». Stavanger Aftenblad 29. juni 1921 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  9. ^ «Advokat Wyller imøtegår Hannevigs beskyldninger». Stavanger Aftenblad 4. september 1928 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  10. ^ Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956. Oslo: Malling. 1956. }
  11. ^ «Blandet saltrett». Stavanger Aftenblad 5. desember 1936 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  12. ^ «Stavanger Turistforening's aarbok for 1921». Stavanger Aftenblad 2. desember 1921 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  13. ^ ««Til alle menns ridderlige beundring, til alle kvinners særlige beskyttelse»». Stavanger Aftenblad 21. juli 1952 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  14. ^ «Da Stavanger serverte punsj for de skandinaviske akademikere». Aftenposten 8. desember 1927 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020. 
  15. ^ «Advokat Wyller blev frikjent». Stavanger Aftenblad 9. desember 1927 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  16. ^ «Nasjonalhjelpens fylkeskomite i Rogaland sluttar av arbeidet». Stavanger Aftenblad 16. mai 1949 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  17. ^ «Ukens profil: Bertha Bjelland». Stavanger Aftenblad 6. mai 1950 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  18. ^ K. Stahl: Motstandskampen s.37
  19. ^ K. Stahl: Motstandskampen s.48ff
  20. ^ K. Stahl: De lange årene s.98ff
  21. ^ K. Stahl: Motstandskampen s.67
  22. ^ «Trygve Wyller». fanger.no. Besøkt 24. september 2020. 
  23. ^ «Ikke en eneste nordmann igjen i Sør-Tysklands fangeleirer». Stavanger Aftenblad 12. juli 1945 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  24. ^ T. Wyller: Konsentrasjon ...
  25. ^ «De mest spennende dager i vårt liv». Stavanger Aftenblad 10. november 1959 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  26. ^ «Krav om at boka til Wyller blir inndratt og makulert». Stavanger Aftenblad 25. januar 1960 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  27. ^ «Kampene i Dirdal». Stavanger Aftenblad 26. januar 1960 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  28. ^ «Wyller-Brandt». Stavanger Aftenblad 28. januar 1960 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  29. ^ «Brandt-Wyller». Stavanger Aftenblad 28. januar 1960 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  30. ^ «Boken «Aprildagene 1940» er ikke injurierende». Stavanger Aftenblad 22. april 1961 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  31. ^ «Stavanger kommune vil ikke gripe inn overfor «Aprildagene 1940»». Stavanger Aftenblad 8. desember 1961 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  32. ^ «Trygve Wyller og Knut Stahl fikk Aftenbladets kulturpris». Stavanger Aftenblad 1. september 1964 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  33. ^ «Landssvikeren Halvor Næs in memoriam». Stavanger Aftenblad 11. april 1951 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  34. ^ «Kampene i Rogaland». Stavanger Aftenblad 14-21. februar 1953 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  35. ^ «Tro, viten og næringsvett». Stavanger Aftenblad 20. mai 1950 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  36. ^ T. Wyller: Oppgjøret bak ...
  37. ^ «Trygve Wyller, Kirken og Arbeiderklassen». Stavanger Aftenblad 20. mai 1950 (krever abonnement). Besøkt 6. oktober 2020. 
  38. ^ «Maleri av advokat Leiv Lea avduket». Stavanger Aftenblad 21. april 1955 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Gram og Bjørn Steenstrup (1948). Hvem er hvem. Oslo: Aschehoug. 
  • Knut Stahl (1962). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. Motstandskampen 1940-1945. Stavanger: Stabenfeldt.  [Utgitt av Stavanger kommune]
  • Knut Stahl (1964). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. De lange årene. Stavanger: Stabenfeldt.  [Utgitt av Stavanger kommune]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • digitalt.uib.no Scannet utgave av dokumentet Norsk Front av Trygve Wyller. Besøkt 5. oktober 2020
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trygve_Wyller_(1888–1960)&oldid=24409372»