Trondhjem–Størenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Trondhjem-Størenbanen)
Gå til: navigasjon, søk
Trondhjem-Størenbanen
Elgeseter bridge between 1864 and 1884.jpg
Kongsgårds bro, Trondheim, anlagt for Tr.hjem-Størenbanen i 1864. Revet og erstattet av Elgeseter bru. I bakgrunnen: Gløshaugen
Info
Type Delstrekning av Dovrebanen
Utgangsstasjon Trondheim
Endestasjon Støren
Drift
Åpnet 5. august 1864
Ny trasé 24. juni 1884
Ny trasé og normalspor
3. september 1919
Elektrifisert 1970
Eier Jernbaneverket
Teknisk
Sporvidde normalspor
Lengde 51,7 km
Tunneler 4

Størenbanen, eller Trondhjem-Størenbanen var Trøndelags første jernbane. Banen går, som navnet sier, mellom Trondheim og Støren. I dag inngår banen som nordligste strekning i det som Jernbaneverket benevner Dovrebanen. Det rullende materiellet på banen ble fram til ca. 1920 merket «T.S.B.».

Tilblivelsen[rediger | rediger kilde]

Banen ble åpnet i 1864, ti år etter at Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet. Den 49 kilometer (senere 51,1 km) lange jernbanelinjen var smalsporet (1067 millimeter sporvidde) og gikk mellom Trondheim og Støren. Jernbanen hadde endestasjon på Kalvskinnet og gikk over Nidelva i den nybygde Kongsgaardsbroen til Elgeseter og fortsatte videre sørover den første delen omtrent der dagens Elgeseter gate og Holtermanns veg går. Den opprinnelige stasjonsbygningen finnes fortsatt, og er i dag verdens nordliste synagoge. Lokomotivstallen og verkstedet ble etterhvert ombygd til katolsk kirke, men denne er senere revet og erstattet av dagens St. Olav kirke (romersk-katolsk).

I 1877 ble Størenbanen en del av Rørosbanen, som var Norges første stambane. Den startet på Hamar, gjennom Østerdalen og Røros. Rørosbanen ble i syd i 1880 forbundet med Hedmarksbanen, og dermed var det fra 1880 mulig å reise med tog på hele strekningen mellom Oslo og Trondheim, dog med omstigning på Hamar på grunn av sporbrudd. Rørosbanens forvaltning ble delt i to, slik at strekningen nord for Tynset og helt til Trondheim ble administrert fra Trondheim. Sammen med Meråkerbanen som hadde forbindelse til det svenske jernbanenettet, ble Trondheim derfor fra ca. 1880 raskt en viktig by for jernbanene i Norge. Ny administrasjonsordningen fra 1883 gjorde Trondheim til sete for det såkalte «4. distrikt» (fra 1913 «Trondhjem») som etterhvert kom til å omfatte hele jernbanenettet mellom Dombås og Tynset i syd og Storlien og Bodø i nord. Størenbanen var starten på denne utviklingen.[1]

I 1884 ble jernbanetraseen inn til Trondheim flyttet til vestsiden av Nidelva og forbundet med Meråkerbanen; se eget kapittel.

Omlegginger mellom Heimdal og Trondheim sentrum[2][rediger | rediger kilde]

Det har vært betydelig og kompliserte omlegginger av banen nord for Heimdal stasjon. Historien går i mange faser:

Størenbanen ble åpnet den 5. august 1864 og fulgte på hele veien en annen trasé fra Heimdal og nordover enn i dag. Omtrent der banen i dag går i bro over veien ved lyskrysset like etter Heimdal, fortsatte den smalsporede banen mer rett fram og fulgte i større grad traseen til veien nedover Bjørndalen. Her lå det to store treviadukter for å unngå alt for store buktninger, slik veien i dag har det, nemlig Oxtadøien viadukt på 130 meter og Selsbak viadukt på 149 meter.

Det var intet ekspedisjonssted på Selsbakk den gangen. Gjennom Selsbakk fulgte banen en lavere trasé enn idag, og veien Gammel-Lina har nesten i sin helhet overtatt traseen til den gamle linja. Deretter gikk banen i en høy viadukt over Sluppen, der brokarene i dag bærer veibroen Sluppen bru, men på et mye lavere nivå enn jernbaneviadukten gikk. Straks etter Sluppen-viadukten (185 m) lå Sluppen stoppested, som antagelig hadde en stasjonsbygning av den vanlige typen for banen, altså maken til slik Heimdal, Melhus stasjon, osv, var opprinnelig. Så fortsatte banen omtrent der traseen til E6 går i dag, inn til Kongsgårdsbroen (227 m) og med terminal på Kalvskinnet.

Den 24. juni 1884 ble banen flyttet til strekningen mellom Selsbakk og Brattøra, dvs. til dagens stasjon i Trondheim. Årsaken var samlokalisering av byens stasjoner for den normalsporte Meråkerbanen, som nylig var åpnet, og den smalsporte Størenbanen. Selv om de hadde ulik sporvidde ville man ha én felles stasjon, og det var helt andre utvidelsesmuligheter på de nye oppfylte områdene utenfor kanalen enn inne på Kalvskinnet. Blant annet ble det også tenkt at denne stasjonen også ville få direkte kontakt med havneanlegget, i tråd med Carl Adolf Dahls ideer rundt tilsvarende kombinasjoner i Europa.

Sluppen stoppested og Throndhjem stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt sammen med jernbanelinjen fra Selsbakk, inkludert Sluppenviadukten og Kongsgårdsviadukten. Skjebnen til bygningen på Sluppen er ukjent, men de andre ble tatt i bruk til andre formål. Kongsgårdsbroen ble omgjort til veibro før den i 1913 ble ombygget og forsterket til også å bære trikken på den da nye Elgeseterlinjen. På grunn av den økende trafikken på den relativt smale broen ble det gjort flere ytringer til å skaffe til veie en ny bro, som siden ble oppført 5-10 meter lenger øst med navnet Elgeseter bro i 1951.

Den 20. mars 1890 ble det opprettet et stoppested på Selsbakk, og det ble oppgradert til stasjon i 1910. Lokalisering antas å være litt syd for der Magasinvegen tar av fra Gammel-Lina. Magasinvegen er forøvrig den mest sannsynlige traseen for den omlagte smalsporede banen etter 1884. Hvis man går i området der, vil man se en trasé i buskaset som ender oppe ved dagens bane.

Fortsatt var det to treviadukter igjen nord for Heimdal. Når man så i 1908 vedtok å bygge Dovrebanen (Støren-Dombås), og dermed også at Støren-Trondheim måtte bli normalsporet, valgte man en helt ny trasé mellom Heimdal og Selsbakk for å slippe de store broene nede i Bjørndalen. Ved å legge banen på en noe høyre trasé litt mer vest i dalføret, fikk man dessuten en jevnere stigning mellom Selsbakk og Heimdal og bare én kort bro, den over Leirelva ved Buenget. Selsbakk stasjon ble flyttet opp til der den ligger idag, som altså er en helt annen lokasjon enn den opprinnelige Selsbak stoppested/stasjon fra 1890.

Den 3. september 1919 ble den nye strekningen tatt i bruk mellom Heimdal og Selsbakk (egentlig helt til en veksel litt nord for Selsbakk stasjon, der det gikk et sidespor ned til kornmagasinet). Dovrebanen var ennå ikke ferdig, så hele strekningen Trondheim-Støren ble fra samme dato åpnet for 3-skinnedrift. Fra 1. desember 1919 ble det kjørt normalsporede persontog mellom Trondheim og Ulsberg. Fra den 14. september 1921 kjørte samtlige tog normalsporet, og 3-skinnesystemet ble fjernet deretter.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Stasjonen på Kalvskindet
Stavne stoppested
Støren stasjon rundt 1880-1890
Tegnforklaring
K Før 1884 T 1884-1919 D Etter 1919
V Vis veier
BSicon .svgBSicon LSTR.svg
Meråkerbanen
BSicon .svgBSicon BHF.svg
552,87 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
BSicon .svgBSicon KBHFe.svg
552,87 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
BSicon .svgBSicon WBRÜCKE.svg
Ravnklo bru (31 m)
BSicon .svgBSicon WBRÜCKE.svg
Skansenbrua (52 m, 1918)
BSicon .svgBSicon eABZrf.svg
Ilsviklinja (1884-1995)
BSicon .svgBSicon HST.svg
551,67 km Skansen (1893) 5,0 moh.
BSicon .svgBSicon eABZrg.svg
Sandgatasporet (1945)
BSicon .svgBSicon TUNNEL2.svg
Nidareid (120 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exKBHFa.svg
550,40 km Throndhjem (Kalvskindet) (1864-1884)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exKBHFa.svg
550,40 km Throndhjem (Kalvskindet) (1864-1884)
BSicon .svgBSicon eABZlg.svgBSicon exSTR.svg
Steinbergsporet ( -1997)
BSicon .svgBSicon eABZlg.svg
Steinbergsporet ( -1997)
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dX+l.svgBSicon dWgr.svgBSicon c.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Kongsgårds bro (Nidelva, 227 m)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Kongsgårds bro (Nidelva, 227 m)
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dX+l.svgBSicon dWgr.svg
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon vKDSTe-STR.svgBSicon c.svgBSicon exSTR.svg
Marienborg verksteder (1917)
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon vKDSTe-STR.svg
Marienborg verksteder (1917)
BSicon .svgBSicon c.svgBSicon dDST.svgBSicon c.svgBSicon exSTR.svg
550,76 km Trondheim M (1917)
BSicon .svgBSicon c.svgBSicon dDST.svg
550,76 km Trondheim M (1917)
BSicon .svgBSicon SPLa.svgBSicon exSTR.svg
BSicon .svgBSicon SPLa.svg
BSicon .svgBSicon vHST.svgBSicon exSTR.svg
549,95 km Marienborg hp (2001)
BSicon .svgBSicon vHST.svg
549,95 km Marienborg hp (2001)
BSicon .svgBSicon vSTRl-KRZo.svgBSicon exSTR.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon dSTRq.svgBSicon dLSTRq.svg
Nordre Tilsving til Stavne-Leangenbanen
BSicon .svgBSicon vSTRl-KRZo.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon dSTRq.svgBSicon dLSTRq.svg
Nordre Tilsving til Stavne-Leangenbanen
BSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon exSTR.svg
549,24 km Stavne (1921-2001)
BSicon .svgBSicon eHST.svg
549,24 km Stavne (1921-2001)
BSicon .svgBSicon BUE.svgBSicon exSTR.svg
Stavne kirkegård
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Stavne kirkegård
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon exSTR.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon dSTRq.svgBSicon dLSTRq.svg
548,93 km Søndre Tilsving til Stavne-Leangenbanen
BSicon .svgBSicon ABZrg.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon dSTRq.svgBSicon dLSTRq.svg
548,93 km Søndre Tilsving til Stavne-Leangenbanen
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yo.svgBSicon exSTR.svg
Riksvei 706.svgRiksvei 706
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei 706.svgRiksvei 706
BSicon .svgBSicon TUNNEL2.svgBSicon exSTR.svg
Hoem (91 m)
BSicon .svgBSicon TUNNEL2.svg
Hoem (91 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svg
547,10 km Sluppen (1864-1884)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exHST.svg
547,10 km Sluppen (1864-1884)
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dX+l.svgBSicon xdWgr.svgBSicon c.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Sluppen viadukt (Nidelva, 185 m)
BSicon c.svgBSicon .svgBSicon exdSTR.svgBSicon c.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Sluppen viadukt (Nidelva, 185 m)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Sluppen viadukt (Nidelva, 185 m)
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dX+l.svgBSicon xdWgr.svg
BSicon d.svgBSicon exBS2c1.svgBSicon exBS2+r.svg
BSicon d.svgBSicon BS2+l.svgBSicon BS2c4.svg
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dHST.svgBSicon exdXl.svgBSicon exdWX+lr.svgBSicon exdXr.svg
546,03 km Selsbakk (1919) 66,7 moh.
BSicon c.svgBSicon .svgBSicon d.svgBSicon exdX+l.svgBSicon exdXr.svg
BSicon c.svgBSicon .svgBSicon exdXl.svgBSicon exdWX+lr.svgBSicon exdXr.svg
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dHST.svgBSicon exdXl.svgBSicon exdX+r.svg
546,03 km Selsbakk (1919) 66,7 moh.
BSicon c.svgBSicon d.svgBSicon dHST.svg
546,03 km Selsbakk (1919) 66,7 moh.
BSicon d.svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svg
Selsbak (1890-1919)
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exHST.svg
Selsbak (1890-1919)
BSicon d.svgBSicon TUNNEL2.svgBSicon exSTR.svg
Selsbakk (116 m)
BSicon d.svgBSicon TUNNEL2.svg
Selsbakk (116 m)
BSicon d.svgBSicon WBRÜCKE1.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Buenget bro/Selsbakk viadukt (Leirelva, 149 m)
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Selsbakk viadukt (Leirelva, 149 m)
BSicon d.svgBSicon WBRÜCKE1.svg
Buenget bro (Leirelva)
BSicon d.svgBSicon eHST.svgBSicon exSTR.svg
545,39 km Buenget (1919-1985)
BSicon d.svgBSicon eHST.svg
545,39 km Buenget (1919-1985)
BSicon d.svgBSicon STR.svgBSicon exHST.svg
Flataasaunet (1907-1919)
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exHST.svg
Flataasaunet (1907-1919)
BSicon d.svgBSicon eHST.svgBSicon exSTR.svg
544,50 km Romolslia (1972-1987)
BSicon d.svgBSicon eHST.svg
544,50 km Romolslia (1972-1987)
BSicon d.svgBSicon STR.svgBSicon exBRÜCKE.svg
Oxtadøien viadukt (130 m)
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exBRÜCKE.svg
Oxtadøien viadukt (130 m)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eu.svgBSicon exSTR.svg
Fv812Fylkesvei 812
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eu.svg
Fv812Fylkesvei 812
BSicon d.svgBSicon eHST.svgBSicon exSTR.svg
543,63 km Kolstad (1918)
BSicon d.svgBSicon eHST.svg
543,63 km Kolstad (1918)
BSicon d.svgBSicon eHST.svgBSicon exSTR.svg
542,97 km Rosten (1927-1949, 1974-1985)
BSicon d.svgBSicon eHST.svg
542,97 km Rosten (1927-1949, 1974-1985)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eo.svgBSicon exSTR.svg
Fv900Fylkesvei 900
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eo.svg
Fv900Fylkesvei 900
BSicon d.svgBSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg
BSicon d.svgBSicon exBS2c2.svgBSicon exBS2r.svg
BSicon d.svgBSicon BS2l.svgBSicon BS2c3.svg
BSicon .svgBSicon BHF.svg
541,41 km Heimdal (1864) 144 moh.
BSicon .svgBSicon ABZlf.svgBSicon STRlg.svg
BSicon .svgBSicon eHST.svgBSicon STR.svg
Heggstad (1928-1987)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTe.svg
Heggstadmoen
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei E 6.svgEuropavei 6
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eo.svg
Fv736Fylkesvei 736
BSicon .svgBSicon DST.svg
537,11 km Nypan (1864)
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Kvammen (1928-1987)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Fv736Fylkesvei 736
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Leirli (1929)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Fv736Fylkesvei 736
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svg
Fv740Fylkesvei 740
BSicon .svgBSicon BUE.svg
La Moen
BSicon .svgBSicon DST.svg
532,08 km Melhus (1864) 24 moh.
BSicon .svgBSicon eABZlg.svg
Industrispor
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eo.svg
Fv735Fylkesvei 735
BSicon .svgBSicon HST.svg
531,42 km Melhus skysstasjon (1993)
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eo.svg
708Fylkesvei 708
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Melhus pleiehjem (1929)
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Melhus kirke (1931)
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svg
Fv740Fylkesvei 740
BSicon .svgBSicon DST.svg
528,77 km Søberg (1921) 33 moh.
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Klævollen
BSicon .svgBSicon eABZlf.svg
Industrispor
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Skjerdingstad (1929)
BSicon .svgBSicon HST.svg
524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh.
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Vassfjellveien
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Kvålslykkja
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Nyhus (1929)
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eo.svg
Fv725Fylkesvei 725
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yu.svg
Riksvei E 6.svgEuropavei 6
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Gråbakken
BSicon .svgBSicon BHF.svg
520,49 km Ler (1864) 26 moh.
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Møsta (1929)
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Helgemo (1932)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Helgemo
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Løhre (1929)
BSicon .svgBSicon WBRÜCKE.svg
Lundesokna bru (60 m)
BSicon .svgBSicon BHF.svg
514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh.
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Fv674Fylkesvei 674
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Sandan
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Horg (1929)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Øya
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Gulfoss (1929-1993)
BSicon d.svgBSicon BS2+l.svgBSicon eBS2+r.svg
509,87 km Gammellina[3](1864-1918)
BSicon d.svgBSicon exBS2c1.svgBSicon exBS2+r.svg
BSicon d.svgBSicon BS2+l.svgBSicon BS2c4.svg
BSicon d.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon exSTR.svg
Gulfoss Gaula (72 m)
BSicon d.svgBSicon WBRÜCKE.svg
Gulfoss Gaula (72 m)
BSicon d.svgBSicon TUNNEL1.svgBSicon exSTR.svg
Gulfoss tunnel (701 m)
BSicon d.svgBSicon TUNNEL1.svg
Gulfoss tunnel (701 m)
BSicon d.svgBSicon STR.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Gamle Gulfoss bru
BSicon d.svgBSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg
Gamle Gulfoss bru
BSicon d.svgBSicon BS2l.svgBSicon eBS2r.svg
509,10 km
BSicon d.svgBSicon exBS2c2.svgBSicon exBS2r.svg
BSicon d.svgBSicon BS2l.svgBSicon BS2c3.svg
BSicon .svgBSicon BHF.svg
507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh.
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Krogstad (1929)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Bruin
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Krogstadlykkja (1935)
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Krogstadvegen
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Midtsanden
BSicon .svgBSicon BUE.svg
Krogstadvegen
BSicon .svgBSicon eHST.svg
Haga bru (1929)
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svg
Fv630Fylkesvei 630
BSicon .svgBSicon BHF.svg
501,20 km Støren (1864) 66 moh.
BSicon .svgBSicon ABZlf.svgBSicon dLSTRq.svg
Rørosbanen
BSicon .svgBSicon LSTR.svg
Dovrebanen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanen i Norge. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb & Jernbaneverket. s.22
  2. ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanen i Norge. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb & Jernbaneverket. s.90-91
  3. ^ Jernbaneverkets verneplan