Trondheim Kristne Senter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trondheim Kristne Senter (forkortet TKS eller TKS-senteret) var en norsk kristen frimenighet i Trondheim som eksisterte fra 1986 til 1996. Viktige kjennetegn ved menigheten var den forholdsvis store plassen som var viet evangelisering og lovsang. Møtene innbefattet både tungetale og forbønn og hadde ellers en folkelig stil.[1] I de første årene hadde særlig gateevangelisering en sentral plass. Menigheten ble etablert av noen utbrytere fra Betel i Trondheim.

TKS var en del av Trosbevegelsen i Norge.[1] Den hadde en teokratisk menighetsstruktur med pastoren på toppen.[1] Den hadde ellers et ungdommelig preg og ble ledet at en pastor med en karismatisk forkynnerstil som han selv omtalte som «herlighetsteologi».[1] Pastoren ble ansett som visjonsbæreren for menigheten og valgte selv ut menighetsledelsen.[1]

TKS ble grunnlagt av tre ektepar i 1996. Ett av dem var Alice og Martin Meland (født 1949) (der sistnevnte var pastor).[1] De andre to var ekteparet Arne Ivar og Bente Denstad, og Ingrid og Per Kristian Heitmann. Både Per Kristian Heitmann og Arne Ivar Denstad var daglig leder for et rehabiliteringssenteret som menigheten drev. Ekteparet Denstad ledet i tillegg omsorgsarbeidet i menigheten.[2] I tillegg kan en nevne Øyvind Skarsem som var ungdomspastor.[3]

Ved siden av møtevirksomhet og evangelisering drev menigheten også rehabiliteringssenteret Sørum gård. Etterhvert etablerte de også en liten bibelskole.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Våren 1986 begynte Martin Meland og enkelte andre med bakgrunn fra Betel Trondheim å arrangere kristne møter i Folkets hus i Trondheim. Forkynnerstilen og mye av innholdet i disse møtene var inspirert av den lære som Meland hadde tatt til seg da han gikk på Rhema Bible Training Center i USA. Denne forkynnerstilen ble ikke så godt mottatt da han kom tilbake til Betel i Trondheim, og derfor vokste det frem et ønske hos ham om å etablere en ny menighet.[1] Etter fire møter i Folkets hus på vårparten hadde antall tilhørere økt fra 60 til 100 personer, noe Meland og de andre rundt ham tok som en bekreftelse på at en ny menighet hadde en fremtid. I denne perioden arrangerte de også friluftsmøter på Torvet hver lørdag formiddag. Etterhvert begynte de også å annonsere sine møter i Adresseavisen, noe som førte til et ytterligere tilsig av tilhørere. Den 26. mai 1986 ble menigheten formelt dannet. Den bestod av ni medlemmer, derav syv voksne.[1]

Menigheten hadde tilhold i andre etasje av denne lagerbygningen på Tiller de siste syv årene. (Bildet er tatt i 2013)

Høsten 1986 flyttet de til Heimdal samfunnshus på Heimdal, ca 10 km sør for Trondheim sentrum. Nå som de hadde et mer permanent tilholdssted utvidet de møtevirksomheten til både søndags- og onsdagskvelder.[1]

I 1988 flyttet de møtevirksomheten til Rostenhallen. Der var de et drøyt år før de høsten 1989 flyttet til en forholdsvis nyoppsatt lagerbygning på Østre Rosten, Tiller. Det nye tilholdsstedet lå omtrent 10 km sør for Trondheim sentrum og i nærheten av kjøpesenteret City Syd.[1] I denne bygningen etablerte menigheten et forsamlingslokale med 380 sitteplasser og en liten bokkiosk. Etter møtet kunne man ha sosialt samvær i et naborom der man hadde anledning til å kjøpe mat og drikke. I tillegg til disse fasilitetene så hadde de et menighetskontor som lå i et nabobygg like ved.[1] Menigheten ble værende her frem til den ble oppløst i 1996.

I desember 1996 ble TKS offisielt slått sammen med Betel Trondheim.[4] Meland ble medpastor i Betel i en kort periode og flere av de tidligere TKS-medlemmene begynte å gå der. Før fusjonen var det planer om å bygge et eget menighetsbygg, men det ble aldri noe av.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Husgrupper[rediger | rediger kilde]

Etterhvert som antallet medlemmer økte i TKS begynte de å etablere husgrupper som ble spredd rundt om i Trondheimsregionen. Formålet med dem var sosialt fellesskap, bønn, undervisning og informasjonsutveksling. Dette var små samlinger som ble ledet og organisert av såkalte husgruppeledere, som var personer som hadde en betrodd rolle i menigheten. Det var to slike ledere per gruppe, vanligvis et ektepar, eller to av motsatt kjønn. Møtene ble vanligvis holdt hjemme hos husgruppelederne. Lederne for disse husgruppene deltok med jevne mellomrom på fellesmøter der de diskutert ulike utfordringer i gruppene. Her videreformidlet de også informasjon om dem som deltok i husgruppene og de fikk dermed en slags funksjon som informanter. Dette var viktig for at pastoren skulle få mere kontroll og samtidig kunne gi inntrykk av at han satt inne med kunnskap som mange trodde han hadde fått fra "høyere makter".[5]

Husgruppene hadde mellom 6-12 deltakere, som møttes annenhver tirsdag. Gruppene ble satt sammen med utgangspunkt i medlemmenes bosted.[6] I 1995 var det i alt 13 husgrupper, og rundt 150 personer som jevnlig deltok.[5]

Åpent hus[rediger | rediger kilde]

Enkelte steder ble det også jevnlig arrangert såkalt «Åpent hus». Disse sammenkomstene foregikk på fredagskvelder og var også åpne for ikke-kristne personer og andre som stod utenfor menigheten.

Bibelskole[rediger | rediger kilde]

I 1994 etablerte menigheten en bibelskole. Bibelskolen ble aldri særlig stor og hadde bare rundt 15 elever i 1995.[5]

Sosialt arbeid[rediger | rediger kilde]

Menigheten var også engasjert i rusomsorg for personer med avhengighet. Denne tjenesten ble etablert i 1989 da menigheten overtok driften av Sørum Gård, en institusjon for rusmiddelavhengige. I 1995 hadde denne institusjonen 14 behandlingsplasser og åtte heltidsansatte.[5] I en periode hadde de også et fengselsteam som drev evangelisering i det lokale fengselet.[6]

Evangelisering og reiser[rediger | rediger kilde]

Menigheten arrangerte også enkelte utflukter og turer, både lokalt og til resten av landet der formålet enten var evangeliseringsarbeid eller møtedeltagelse. De arrangerte også noen utenlandsturer der det ble drevet misjonering. Blant annet reiste enkelte medlemmer flere ganger til Øst-Europa og Russland.[6] På 1990-tallet gikk de til innkjøp av en gammel buss som fraktet medlemmer til lengre innenlandsturer. I en periode ble den også brukt lokalt til å frakte medlemmer til og fra møtene i TKS. På 1990-tallet etablerte de også en liten kafe i sentrum av Trondheim som skulle fungere som en slags base for menighetens gateevangelisering.

Menigheten i tall[rediger | rediger kilde]

Medlemstallet i TKS var på rundt 50 personer i 1988 (derav ca 40 voksne). Dette økte til rundt 100 i 1990 (derav ca 90 voksne), ca 220 i 1992 (derav ca 190 voksne) og 423 i 1995 (derav 309 voksne).[1] I 1995 hevde ledelsen at menigheten jevnlig samlet rundt 300 deltakere på sine søndagsmøter og rundt 150 på onsdagsmøtene.[1] På søndagsmøtene ble det vanligvis arrangert parallelle barnemøter.[1]

Ifølge pastor Meland hadde om lag halvparten av de voksne medlemmene kommet til den kristne tro på grunn av menighetens virke.[1]

I 1995 samlet de inn 1,8 millioner kr i kollekt og gaver.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Sørensen, Sten (1996). Menighetsplanting på norsk. Rex forl. s. 45-58. ISBN 8273884414. 
  2. ^ Nytt fra Trondheim Kristne Senter (nr 1): 16 sider. 1991. 
  3. ^ Halden Arbeiderblad 1992.11.06. Norge;Østfold;;Halden;;;;. 1992-11-06. s. 22. 
  4. ^ «--- offentliggjøres at Trondheim Kristne Senter og Pinsemenigheten Betel i Trondheim slår seg sammen. Pastor Martin Meland i Trondheim Kristne Senter (TKS) måtte i går kveld innrømme at det nettopp er sammenslåingen (---)». Adresseavisen. 3. desember 1996. 
  5. ^ a b c d Sørensen, Sten (1996). Menighetsplanting på norsk. Rex forl. s. 45-58. ISBN 8273884414. 
  6. ^ a b c Nytt fra Trondheim Kristne Senter (nr 1): 16 sider. 1991. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Sverre Stai: Omvendelse og nettverk. Hovedfagsoppgave, 1993.