Tron Øgrim
| Tron Øgrim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juni 1947[1] Oslo (Norge) | ||
| Død | 23. mai 2007[2][1] (59 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter og politiker | ||
| Ektefelle | Jorun Gulbrandsen (1969–1998) | ||
| Far | Otto Øgrim | ||
| Barn | Liv Gulbrandsen | ||
| Parti | Rød Valgallianse | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norvega Esperantista Ligo | ||
| Utmerkelser | Språklig samlings litteraturpris (1996) | ||
Tron Øgrim (egentlig Trond) (født 27. juni 1947 i Oslo, død 23. mai 2007 samme sted) var en norsk journalist, forfatter og politiker (AKP, RV).
Han var en som la grunnlaget for den norske ml-bevegelsen og var en av dens viktigste ideologer da den stod på sitt sterkeste.[3] Han var aktiv i Sosialistisk ungdomsforbund (SUF, senere SUF(m-l)) fra 1965 til 1973 og satt i sentralkomiteen i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1973 til 1984.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Tron Øgrim vokste opp i et radikalt akademikerhjem på Trasop i Oslo. Foreldrene hadde vært motstandsfolk under krigen, og faren Otto hadde vært med i Mot Dag. Et stykke bakover i slekten kom Norges første Ögrim (med Ö, oldefar Johan Ögrim var svensk) som innflytter for å være med på oppbyggingen og ledelsen av Frelsesarmeen. Både oldefar Johan Ögrim og farfar Tobias I. Øgrim var i perioder øverste sjef for Frelsesarmeen i Norge. Tron Øgrims morfar, Albert Eggen, var landbrukssjef i Nord-Trøndelag og politiker for Venstre. Oldefaren Lorents Mørkved var Venstre-politiker og en viktig skikkelse innen trelastbransjen i Namdalen.
Oslo-politikeren Bernt Bull er hans fetter, idet Øgrims far og Bulls mor var søsken.
Tron Øgrim var gift med Jorun Gulbrandsen fra 1969 til 1998. Øgrim hadde tre døtre. En av dem er Liv Gulbrandsen.
Øgrim og AKP(m-l)[rediger | rediger kilde]
Partibygging[rediger | rediger kilde]
I ung alder oppgav han sin støtte til Norges Kommunistiske Parti fordi han mente at partiet viste en underdanig holdning til Sovjetunionen. I stedet meldte han seg inn i Sosialistisk Folkeparti i 1961. Allerede tidlig i tenårene begynte Tron Øgrim å planlegge et kommunistisk parti av maoistisk merke i Norge, og han betraktes som hjernen bak oppstarten av det som etter hvert ble Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) – AKP(m-l).
Allerede fra 1965 kalte han seg maoist. Han tok initiativet til Bryn Hellerud SUF og til SUF(m-l). Tron Øgrims meningsfeller fikk i 1967 kontroll med sentralstyret i SUF og med bladet Ungsosialisten, og gjennom studiesirkler og sommerleirer ble det etterhvert enighet om Øgrims definisjon av «marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning» som «vitenskapen om åssen man driver klassekamp» og «åssen man gjør revolusjon», og han fikk også støtte for å gi SUF en revolusjonær innretning. Han sto sentralt i bruddet med Sosialistisk Folkeparti i 1969. Det året førte et vedtak på SFs landsmøte om å danne konkurrerende ungdomsgrupper med SF-profil til at SUF brøt med partiet og begynte arbeidet med å danne et maoistisk parti med Lenin, Stalin, Kina og Albania som forbilder.
Ideolog og initiativtaker[rediger | rediger kilde]
Øgrim var en sentral ideolog i oppbygginga av SUF og ble en av de sentrale i AKP(m-l) i 1970-årene sammen med Pål Steigan, Finn Sjue, Sverre Knutsen, Kjell Skjærvø («Billy», hemmelig medlem) og Sigurd Allern. Denne gruppen, også omtalt som «diamantgjengen», var Sentralkomiteens Arbeidsutvalg og i praksis den egentlige ledelsen i hele partiets storhetstid. Kjersti Ericsson var også sentral i bevegelsen.
I 1975 skrev Øgrim et internt partidokument som het «Teser om høyreavviket», et omfattende oppgjør med det meste AKP(m-l) hadde gjort til da. Dokumentet førte til en voldsom radikalisering av partiet. Tesene var et oppgjør med den politikken som var blitt ført under Sigurd Allerns ledelse. Men da Allern trakk seg, var det ikke Øgrim som overtok toppvervet.[4] Som organisasjonsmenneske var ikke Øgrim blant de mest disiplinerte, noe han innså selv. At han manglet litt på det organisatoriske sies å være grunnen til at han ikke ville ta på seg toppvervet i ml-bevegelsen.[5] Øgrim var imidlertid i lang tid internasjonal sekretær i AKP(m-l). Han hadde gjennom dette kontakt med radikale organisasjoner over hele verden.
Storhetstiden for denne partibevegelsen varte frem til tidlig på 1980-tallet, altså fortsatt i noen år etter Maos død i 1976.
Tron Øgrim gikk ut av AKP i 1990-årene, men fortsatte som medlem i Rød Valgallianse, senere Rødt.[6] Her hadde han ingen formelle posisjoner, men var en ivrig deltaker i interne debatter. Da RV som første norske parti formulerte et eget internett-program, var Øgrim initiativtaker.
Av flere oppfattes Øgrims stil og virke som en viktig årsak til at den relativt beskjedne m-l-bevegelsen fikk så stor innflytelse i kulturlivet i 70-årene:
- [Det] spesifikt «øgrimske» gjorde at ml-bevegelsen ble tilført noe ekstra utover det som i utgangspunktet lå i den kommunistiske partitradisjonen og den puritanske norske motkulturen, som bevegelsen så vellykket hentet inspirasjon fra i sine velmaktsdager. Denne særegne blandingen av ortodoks kommunisme, maoisme, amerikanskinspirert ungdomskultur og norsk motkultur, forklarer langt på vei hvorfor ml-bevegelsen fikk sterkere fotfeste i Norge enn i svært mange andre vestlige land. (Bjørgulv Braanen i Klassekampen.)[7]
Han spilte en sentral rolle i ml-bevegelsens satsing på kulturområdet. Han var med på å inspirere eller starte forlaget Oktober, plateselskapet MAI og Tronsmo bokhandel.
Det var også Øgrim som kom på ideen å lage en månedsavis med navnet Klassekampen. Første utgave kom i februar 1969. Seinere var han viktig i arbeidet med å utvide til uke- og dagsavis. Periodevis skrev han mye i Klassekampen, både som politisk spaltist og som teateranmelder.
Øgrim jobba i mange år som bryggeriarbeider. Han hadde tillitsverv i fagforeninga, og satt en periode som de ansattes representant i styret i Ringnes.[8]
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Likesom en rekke andre sentrale skikkelser fra ml-bevegelsens blomstringstid ble Tron Øgrims engasjement og holdninger gjenstand for vedvarende kritikk og kontrovers. Hans og de øvriges arbeid, metoder og innflytelse er karakterisert tildels svært kritisk i bøker som for eksempel Finn Gustavsens Kortene på bordet (1979) og Hans Petter Sjølis Mao min Mao: Historien om AKPs vekst og fall (2005), og i andre fora blant annet av Gerhard Helskog og TV 2 i 2000.[9] TV-programmet utløste en stor debatt[10] og fikk etterdønninger i flere år. For eksempel tok Bernt Hagtvet opp tråden i Dagbladet i 2003.
Et hovedankepunkt var at Øgrim uttrykte sterk anerkjennelse av kommunistiske statsledere som Enver Hoxha, Mao, Stalin og Pol Pot, sistnevnte også i betydelig tid etter at det var allment godtgjort at han bedrev folkemord i sitt land, selv om det skal sies at Røde Khmer representerte Kambodsja i FN til etter valgene i 1993 – lenge etter at Vietnam invaderte dem i november 1978 og folkemordet ble kjent. Han uttrykte også i noen grad anerkjennelse for Stalin og ønsket en væpnet revolusjon i Norge og innførsel av proletariatets diktatur. I en tale i 1970 har han blant annet sagt:
- Proletariatet må skape et diktatur over de tidligere utbytterklassene og over alle tendenser til å skape nye utbyttende klasser. Proletariatet må skape et voldsapparat som kan settes inn mot alle forsøk på å velte folkemakta med vold: en arbeiderhær.[11]
Trond Øgrim tok til motmæle mot en del av kritikken, blant annet i et innlegg i Dagbladet i 2000: «Men unnskyldningen min får dere ikke».[6] Noen utdrag:
- Vi fant Marx og Lenin på familienes loft, gitt ut av NKP eller tilmed DNA. (DNA var offisielt kommunistisk helt til 1930-tallet, og ga ut Lenins «Foran Makterobringen» før valget i 1933!) ... Vi unger blei påvirka av Vietnam, Sør-Afrika og Palestina, Mai-opprøret i Frankrike, skuddet mot Rudi Dutschke i Berlin, Sovjets overfall på Tsjekkoslovakia, og ... Nei Til EU-kampen. Og mange så Kina som et eksempel på at det gikk an å gi de rikes jord til de fattige, slutte å selge jenter som slaver, få unga på skole. Dette førte noen av oss inn i det merkelige AKP. Vi kan diskutere om det var dumt. Men «demonisk» var det ikke, og ikke følge av noen mystisk utenlandsk konspirasjon heller.
- For meg var 70-tallet ei strålende tid. Ungdommer ville forandre Verden – for en halsbrekkende, vakker idé! Vi støtta streiker og samene i Alta og fornya miljø- og kvinnebevegelsen. Var solidariske med Chile og Afghanistan. Friska opp litteratur og teater og popmusikk. ... Makta brukte over en milliard kroner og flere tusen menneskers arbeid i 30 år på å overvåke oss. Etterpå sier den at vi var uten politisk betydning! Det er en artig kommentar om de som VEDTOK overvåkinga – og det gjør meg lattermild og stolt.
- Og UNNSKYLD at jeg var med? Den skal jeg rope, hvis de fanger og binder meg og brekker armer og bein. Men når jeg har rømt og beina er spjelka, trekker jeg unnskyldninga tilbake igjen!
Science fiction, kunstspråk og øgrimsk språk[rediger | rediger kilde]
Tron Øgrim var gjennom ei årrekke en aktiv samfunnsdebattant, og dessuten engasjerte han seg i kultur-, teknologi- og språkspørsmål. Han har blant anna vært radiokåsør, foredragsholder, politisk forfatter og science fiction-forfatter under psevdonymet Eirik Austey.
Tron Øgrim var språkinteressert og lærte seg en rekke språk, deriblant kunstspråkene esperanto og volapük. Dialekten hans, ofte omtalt som «øgrimsk», var en personlig variant av østkantdialekt fra Oslo, som han brukte som skriftspråk, også i sammenhenger der det var vanlig å rette seg etter standardisert bokmål.[12] I 2005 ble han intervjua i TV-programmet Typisk norsk angående «arbeidersosiolekter» og politisk sjargong.
Øgrim skrev i en årrekke «Under steinen» / «Steinen» / «Under en stein i skogen», hvor han kommenterte ulike temaer, men gjerne spesielt vinklet mot teknologi. Denne spalten forekom også i NRK-programmet Spider, hvor Erik Meyn var programleder. I elleve år, fra 1990 til 2001, var Tron Øgrim fast spaltist i PC World Norge.
Han fikk Språklig samlings litteraturpris i 1996.
Film og teater[rediger | rediger kilde]
Tron Øgrim var en stor elsker av film og teater. Han var i mange år teateranmelder og hadde særlig interesse for dramatikken til Henrik Ibsen. Han holdt foredrag på Nasjonaltheatret, på Ibsenhuset i Skien og under kveldsprogrammene på Ibsenmuseet i Oslo, et sted han viste stor forkjærlighet for. Her holdt han i rask rekkefølge følgende foredrag:
- 3. februar 1999: «Ibsen og det norske tungsinnet.»
- 8. desember 1999: «Overlever Ibsen tusenårsskiftet?»
- 2. september 2000: «Hvorfor æ´kke Ibsen dau? Mord, sjølmord, dødelige kjønnssykdommer, konkurs, skandaler og Henrik I´s overlevelse hundre år etter.»
- 10. oktober 2001: «Fra søte fjols til kvinner med kniv: Ibsenkvinner fra Blanka til Irene!»
Tron Øgrim deltok også i 2005 i en idégruppe for den nye utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imod», som åpnet på museet i 2006.
I 2001 redigerte Øgrim filmen «De vil ta jentene våre!», et utvalg av norske valgfilmer fra perioden 1928–1936. Han var også fast gjest på Cinemateket i Oslo.
Øgrim og Wikipedia[rediger | rediger kilde]
Tron Øgrim var fra januar 2006 en flittig bidragsyter på Wikipedia på bokmål og riksmål og kjempet for å gjøre encyklopediprosjektet kjent og akseptert. Tyngdepunktene for Øgrims egne bidrag på Wikipedia var innenfor områdene konstruerte språk og Nepal.
Han frontet også prosjektet i mediene. «Jeg reiser rundt i hele Norge for å fortelle skolestyrere at elevene burde oppfordres til å bruke Wikipedia,» sa han under et intervju da han og andre norske «wikipedianere» i 2006 møtte prosjektets amerikanske stifter Jimmy Wales i Bergen. Til et motspørsmål om de feil som til tider forekommer i encyklopedien, sa han at dette ikke var noe problem i seg selv, men sågar også kunne ha sine fordeler: «Wikipedia ber alle om å ettersjekke sine egne opplysninger og ikke ta noe for god fisk. Spør du meg, så er det et demokratisk problem at man i dag er så lite bevisst på kildekritikk i den norske skolen.»[13] Øgrim ble intervjuet om Wikipedia i «Sånn er livet» på NRK P2 i mai 2007.
Øgrims analyse av og visjoner for de norske wikipediaprosjektene fremgår også av hans introduksjon for wikipedianere og interesserte i Realfagsbygget på Universitetet i Bergen 29. mai 2006, som er lastet opp på YouTube etter hans død (8 minutters innslag).[14]
Som en del av fremveksten til prosjekter som Wikipedia, Linux med flere, introduserte Øgrim begrepet «sammenismen». Med dette ville han sette fokus på at samarbeidsformer antok karakter av tidligere kommunisme og sosialisme. Dette begrepet har likehetstrekk med det engelske crowdsourcing, men har mer politisk karakter enn en ren forretningsmodell.
Wikipedia på bokmål og riksmål hedret Øgrim etter hans død ved å endre logoen på siden til å ha en flaggstang med flagg på halv stang den 24. mai 2007.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Marxismen – vitenskap eller åpenbaringsreligion? (1979) (#)
- Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l). Oktober. 1982. ISBN 8270943258.
- Tyskeren mot Stretermish (1985), roman av Eirik Austey (*)(#)
- Grisen før jul. Harde tider på vei i det rike Vest-Europa (1985) (#)
- På sporet etter det ukjente dyret (1990), roman av Eirik Austey (*)(#)
- Fallet (1990), novelle av Eirik Austey (*)
- Blått glass (1991), novellesamling av Eirik Austey (*)
- Øgrim, Tron (1993). Akersgata og det blodige barnet. Oslo: Spartacus. ISBN 82-430-0030-5.
- Øgrim, Tron (1997). Hilsen til en generasjon av kvikksølv! Løgnaktige spådommer om datarevolusjonen, verden, Norge og deg. Oslo: Ziuzundra. ISBN 82-918-6300-8. (#)
- Tron Øgrim treffer 10 sportsgærninger (1998)
- Øgrim, Tron (2000). Hilsen til en generasjon av kvikksølv! : åssen IT forandrer verden og livet. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-913-2. (#)
- Dahl, Tor Edvin; Øgrim, Tron (1995). Thor Heyerdahl og verdenshavenes mysterier. Cappelen : I samarbeid med Kon-Tiki Museet. ISBN 8202138973.
(*) Eirik Austey er et pseudonym for Tron Øgrim, hovedsakelig for sciencefictionlitteratur.
(#) Disse bøkene finnes i fulltekst i Pdf-arkivet.
Taler og andre tekster[rediger | rediger kilde]
- Proletariatets demokratiske diktatur (1970)
- Monopolkapitalens diktatur eller folkets diktatur (1972)
- Tidsskriftet Rødt! (Tidligere Røde Fane) sin oversikt over tekster av Øgrim
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brekke, Bo: Tron Øgrim : Det revolusjonære fyrverkeri, Aschehoug 2015
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Klassekampen 25. mai 2007 Arkivert 27. juni 2007 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 25. mai 2007
- ^ Pål Steigan i nekrolog i Klassekampen 25. mai 2007 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 29. mai 2007.
- ^ Avisartikkel Arkivert 27. juni 2007 hos Wayback Machine. Pål Steigan til Klassekampen 25. mai 2007. Nettsted besøkt 25. mai 2007
- ^ a b Dagbladet: «Men unnskyldningen min får dere ikke» Nettsted besøkt 25. mai 2005
- ^ Bjørgulv Braanens leder i Klassekampen 25. mai 2007 Arkivert 27. juni 2007 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 25. mai 2007.
- ^ «AKP's vekst og fall» av Kjell Moe
- ^ Rikets Tilstand (TV 2) om progammet Pol Pots ofre Arkivert 22. juni 2007 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 25. mai 2007
- ^ En oversikt med pekere på AKPmls websider: AKP og historia Nettsted besøkt 29. mai 2007.
- ^ Proletariatets demokratiske diktatur Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine. (1970)
- ^ Under Dusken: «Pyntar seg med ord» Arkivert 28. mars 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Artikkel av Ida Oftebro i IT-avisen 30. mai 2006 Arkivert 20. april 2007 hos Wayback Machine. Nettside besøkt 24. mai. 2007
- ^ YouTube med Øgrim om wikipedia. Nettside besøkt 29. mai 2007.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
- (no) Offisiell blogg
- (en) Tron Øgrim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tron Øgrim på Internet Movie Database
- (en) Tron Øgrim hos The Movie Database
- (no) Rasisme i Norge. Tron Øgrim og Carl I Hagen i samtale med Gunnar Myklebust og Kirsti Thorgersen Ukeslutt
| Forrige mottaker: Øystein Sunde |
Vinner av Språklig samlings litteraturpris (1996)
|
Neste mottaker: Magnar Mikkelsen |