Triumph TR4
| Triumph TR4 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Triumph Motor Company | ||
| Produsert | 1961–1965 | ||
| Klasse | Sportsbil | ||
| Forgjenger(e) | Triumph TR3A | ||
| Efterfølger(e) | Triumph TR4A | ||
| Lengde | 3 962 millimeter | ||
| Bredde | 1 460 millimeter | ||
| Høyde | 1 270 millimeter | ||
| Akselavstand | 2 235 millimeter | ||
Triumph TR4 var en sportsbil lansert i 1961 og bygget av Triumph Motor Company i England. Den hadde kodenavnet "Zest" under utviklingen. Bilen var basert på karosseriet fra tidligere TR sportsbiler, men med et moderne Michelotti-tegnet karosseri. 40,253 biler ble bygget.
Den nye karosseristilen på TR4 gikk vekk fra de klassiske senkede dørene for å få plass til sveivevinduer, og den kantete baksiden tillot et bagasjerom med betydelig kapasitet til å være en sportbil. I tillegg kunne en elektrisk dreven overdrive—laget av Laycock de Normanville—nå velges som alternativ for 2–4. gir: effektivt en 7-trinns girkasse.
Avanserte kjennetegn inkluderte den første bruken av justerbar ventilasjon i en produksjonsbil og en enestående hardtop. Denne besto av et fast bakvindu i glass (kalt en "backlight") med en veltebøyle og et avtakbart, senterpanel i stål (aluminium for de første 500 bilene). Dette var det første slike taksystemet på en produksjonsbil og lå fem år foran Porsche 911/912 sitt Targatak, som siden har blitt et generisk navn for denne takstilen.
På TR4 var det stive takpanelet mulig å erstatte med en lettfoldet vinylinnsetning understøttet av rammen som ble kalt en «Surrey Top». Hele hardtop–montasjen blir ofte feilaktig kalt en «Surrey Top». I katalogen over originale fabrikkdeler er den den stive backlight montasjen listet opp som «Hard-top» utstyr. Vinylkalesjen og rammen ble annonsert som en «Surrey Top».
På tross av bekymringer fra forhandlere viste TR4 seg som en meget vellykket modell, og fortsatte det mandige imaget som de tidligere TR-ene hadde nytt. Modellen ble feiret som rallybil i Europa og Storbritannia i de tidlige sekstiårene. I Amerika hadde TR4 også et antall kappløpssuksesser og vant et SCCA klassemesterskap så sent som i 1991. Noen biler ble matet med vertikale kompressorer, da motoren førte til at Veivakselen sviktet rundt 6500 omdreininger. Kompressormatere tillot TR4 å produsere langt flere hestekrefter og et større dreimoment på relativt beskjedne volum. Standardmotoren produserte 105hk mens den kompressormatede og ellers mer prestasjonsinnstillede 2,2-literversjonen kunne produsere over 200 hk.
TR4 var opprinnelig utstyrt med 15x4.5" platehjul. Valgfrie 48 eikehjul kunne bli bestilt lakkert i samme farge som bilens karosseri, lakkert metallisk sølv, eller i matt eller polert kromfinish. Den mest vanlige felgen var opprinnelig 165x15 Bias-ply dekk. I USA ble på et tidspunkt hjul fremstilt i magnesium–aluminiumlegering i størrelsene 15x5.5" eller 15x6"—beregnet på løpsbruk—tilbudt som tilbehør. Dekkene var et problem for eksisterende eiere som hadde valgt 48 eikehjul: den riktige størrelsen for fabrikkfelgene var 175x15", et uvanlig stort dekk på den tiden som bare var tilgjengelig fra Michelin til en betydelig kostnad. Den mye mer vanlige radiale 185x15 var for bred til å bli montert på en trygg måte. Mange eiere hadde nye og bredere felger montert.
I 1965 avløste TR4A, med uavhengig bakdemping (IRS), TR4. Bortsett fra bakfjæringen—som krevde en nyutformet ramme og et lite antall kosmetiske forandringer—er de to modellene nesten identiske. Faktisk er det estimert at 25% av TR4A ble utstyrt med et akseldesign som liknet TR4 i stedet for IRS.
Dove GTR4, og GTR4A var en TR4 som var blitt ombygget til en kupe-modell av en spesialist ved forhandleren Dove i Wimbledon (London). Bare 43 biler ble produsert. Forvandlingen ble gjort av Harrington Motor Bodyworks (mest kjent for konstruksjon av 'Harrington Alpine', en liknende forvandlet Sunbeam Alpine); mesteparten på TR4 karosseri. Salgsbrosjyren avbilder en TR4A versjon av disse bilene. Motorene kom en periode med et ekstra varmeapparat for å hjelpe til med å starte på en tidlig morgen. Noen ble levert med fullt balanserte motorer av Jack Brabham Motors eller Laystall Engineering i London. Dette ble tilbudt som et alternativ i salgskatalogen. Et trerandhjul med naglet perimeter ble montert på noen modeller sammen med kjørelamper og tåkelamper under de fremste støtfangerne. En metallist som identifiserer Dove ble montert på lokket av hanskerommet. På bakdekket, til venstre under lokket, var det enda en Dove logo. Vindusglassene på sidevinduene ble spesielt formet med en flat overkant for å passe det nye taket. Dove var en enkel serie og noe variasjon i hver bil forekom.
0–100 Km/t[rediger | rediger kilde]
| Fart | Tid |
|---|---|
| 0 - 48 km/h | 3.7 s |
| 0 - 80 km/h | 8.3 s |
| 0 - 97 km/h | 10.9 s |
| 0 - 145 km/h | 20.9 s |