Tristan & Isolde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tristan & Isolde er en engelskspråklig romantisk dramafilm basert på middelalderromansen og legenden om Tristan og Isolde fra 1200-tallet. Den ble produsert av Ridley Scott (som hadde arbeidet med en tilpasning av legenden siden midten av 1970-tallet) og Tony Scott, regissert av Kevin Reynolds. Den amerikanske skuespilleren James Franco og den engelske skuespilleren Sophia Myles hadde hovedrollene som henholdsvis Tristan og Isolde. Hanreien kong Marke av Cornwall ble framstilt av Rufus Sewell. Orkestreringen ble komponert av Anne Dudley. Dette var Franchise Pictures' siste film før selskapet gikk konkurs. Filmen var amerikansk, engelsk og tysk samproduksjon og delvis spilt inn i Tsjekkia.

Handlingsgang[rediger | rediger kilde]

Filmen har bakgrunn fra tiden i Britannia og Irland i middelalderen etter at Romerriket trakk seg ut på 400-tallet. Kong Marke av Cornwall (spilt av Rufus Sewell) planla å forene folkene i Britannia; keltere og angelsaksere med seg selv som overkonge for å stå imot irsk herredømme. Den irske kongen Donnchadh (David O'Hara) oppdager dette og sender soldater for å angripe en festning hvor en avtale mellom de britiske stammene blir diskutert. Angrepet fører til at festningens herre og hans hustru ble drept, og kong Marke redder deres sønn Tristan, men mister selv en hånd. Da han føler medynk for gutten oppfostrer han gutten i sitt eget hjem. Tristan vokser opp til å bli en barsk og modig kriger (James Franco) og hans lojalitet til kong Marke er ikke som en ridder til sin herre, men heller som en sønn til sin far.

Tristan og andre krigere fra Cornwall angriper et irsk slavetog. I kampen havner Tristan i kamp med Morholt, Donnchadhs fremste kjempe, leder av hans hær og som prinsesse Isolde (Sophia Myles) har blitt lovt i ekteskap til. Selv om Tristan dreper Morholt og Donnchadhs styrke er blitt overmannet ble Tristan selv dødelige såret i kampen og er antatt død. I virkeligheten lider han av effektene av Morholts forgiftede sverd.

Tristans legeme blir sendt ut på havet i en gravbåt som til sist skyller på breddene av Irland. Han ble oppdaget av Isolde og dennes terne Bragnae som gir ham en motgift som redder livet hans og deretter leger hun ham tilbake til helse. Tristan og Isolde ble forelsket, men hun har ikke avslørt sitt virkelige navn. Etter en tid ble Tristan tvunget til å flykte fra Irland og tilbake til Britannia.

Renkefull planla Donnchadh å beseire Britannia og foreslo en fredsavtale hvor han lovte sin datter Isolde i ekteskap som belønning i en ridderturnering. Tristan deltar på vegne av sin onkel kong Marke, uvitende at belønningen er Isolde, den kvinne som han elsker. Han vinner turneringen, kun for å oppdage sannheten om Isolde og ser henne trolovet til kong Marke.

Selv Marke er vennlig mot Isolde tilhører hennes hjerte Tristan som selv er stridt mellom sin kjærlighet til Isolde og sin lojalitet til Marke. Paret fornyer etter hvert sin kjærlighet og begynte en affære bak ryggen til Marke, skjønt de ofte overveide å avslutte affæren for deres plikt til Marke. Dette ble oppdaget av Wictred (Mark Strong), som konspirerer med Donnchadh for å benytte seg av deres affære for å velte Marke ned av tronen, og Wictred selv overta den.

I Tristans siste forsøk på å avslutte forholdet ble han og Isolde fanget i en ubeleilig situasjon av alle de britiske kongene. Kongene besluttet å skilles fra Marke, alliansen brøt sammen og hans hustru og fostersønn har sveket ham. Marke er først rasende, men mildnes da han fikk høre Isolde forklare sin historie med Tristan og han tilbød dem en sjanse å flykte sammen. Men Tristan, som fortalte Isolde at om de rømte, vil de for alltid bli husket som de «hvis kjærlighet ødela et kongedømme», og valgte isteden å bli i England og kjempe for sin konge. På samme tid har Markes nevø og Tristans gamle venn Melot (Henry Cavill), sjalu over at hans onkel har begunstiget Tristan og lurt av Wictreds tilsynelatende støtte for ham, viste Wictred en hemmelig korridor inn de gamle romerske festningsverkene til Markes festning som Tristan og Isolde har benyttet for sin affære. Wictred stakk da svikefullt kniven i Melot og lurte sin hær i festningen. Marke og hans hær ble raskt fanget mellom Donnchadhs hær på utsiden og Wictreds menn på innsiden av festningen.

Tristan snek seg tilbake inn i festningen via den hemmelige korridoren. På vegen fant han den døende Melot, og de gamle vennene ble forsonet før Melot dør. Tristan dukker opp fra tunnelen og angrep Wictreds menn, noe som gjorde det mulig for Markes soldater å sikre festningen, men han ble dødelig såret i kamp med Wictred, selv om han drepte Wictred kort tid etterpå. Nå underlegne, Tristan, Marke og de soldatene som var lojale til ham kommer fram fra festningen og løfter opp Wictreds halshogde hode mot Donnchadh. Marke ba de britiske kongene som sto sammen med irlenderne om å støtte å holde Britannia som en samlet og fri nasjon. Inspirert av hans ord angrep de britiske kongene Donnchadh og hans irske menn. Da den harde kampen mellom britene og irene brøt ut bar Marke den døende Tristan ned mot elven hvor de møtte Isolde. Marke etterlot seg Tristan for å gå tilbake og lede britene til seier. Tristan døde til sist i armene på Isolde etter å ha uttalt sine siste ord: «Du hadde rett. Jeg vet ikke om livet er større enn døden, men kjærligheten var mer enn begge deler.» Isolde overså hans gravlegging under askene av den romerske villa hvor de hadde møttes for å være sammen, og planter to piletre ved graven, som vokste opp og ble sammenviklet. Hun forsvant derfra fra historien og ble aldri sett igjen. Marke, sies det, beseiret de irske, forente Britannia og styrte deretter fredfylt til han døde til sist av alderdom.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk 32 prosent i vurdering av nettstedet Rotten Tomatoes, med en enighet om det var «kompetent om enn noe statisk», og feilet i «å oppnå den brusende romantikken som den hadde som mål».[1] 38 ut av 119 anmeldelser var fordelaktige. Hos Metacritic, skåret filmen en 49 ut av 100 basert på 33 anmeldelser, med «blandet eller gjennomsnittlig kritikk».[2]

Filmen åpnet som nummer åtte for helgen den 13. januar 2006. Den spilte inn brutto 7.85 million den første helga. Per 30. mars 2006 hadde filmen spilt inn 14.73 million dollar i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tristan & Isolde», Rotten Tomatoes
  2. ^ «Tristan & Isolde», Metacritic

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Tristan & Isolde – sitater