Trine Hattestad

Trine Hattestad
Født	Elsa Katrine Solberg; 18. apr. 1966 (57 år); Lørenskog
Beskjeftigelse	Håndballspiller, spydkaster
Ektefelle	Anders Hattestad (1990-2017)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	6 oppføringer Aftenpostens gullmedalje (2000); Bislett-medaljen (1987); Fearnleys olympiske ærespris (2000); Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (1993); Sportsjournalistenes statuett (2000); Pillarguriprisen (2001)
Sport	Friidrett; håndball
Høyde	173 centimeter
Klubb(er)	Ski Idrettslag; Minerva Friidrett; Oppegård Idrettslag
Nasjonale titler	14 (1983-2000)
Kongepokal	Fem: 1984, 1991, 1992, 1998, 2000

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Friidrett
Olympiske leker
Gull	Sydney 2000	Spydkast
Bronse	Atlanta 1996	Spydkast
Verdensmesterskap
Gull	Athen 1997	Spydkast
Gull	Stuttgart 1993	Spydkast
Bronse	Sevilla 1999	Spydkast
Europamesterskap
Gull	Helsingfors 1994	Spydkast

Elsa Katrine «Trine» Hattestad (født Solberg; 1966) er en norsk tidligere spydkaster som tok OL-gull i 2000. Hun kastet for klubbene Ski IL og Minerva. Hun var også en dyktig håndballspiller for Oppegård IL.

Hun mottok Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris i 1993. I 2000 ble hun tildelt Aftenpostens gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter å ha vunnet gull i OL i Sydney.

Hun var frem til 2017 gift med den tidligere fotballtreneren for Kolbotn Fotball, Anders Hattestad.^[4]

Hun kom på andreplass i andre sesong av TV-programmet Mesternes Mester.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Personlig rekord og verdensrekord (ny spydtype): 69,48 m (2000)
Olympiske sommerleker: Olympisk mester i 2000, bronse i 1996, nummer fem i 1984, nummer fem i 1992 og 18.-plass i 1988
VM i friidrett: Verdensmester i 1993 og 1997, bronse i 1999, femteplass i 1991 og deltok også i 1987
EM i friidrett: Europamester i 1994
NM i friidrett: 14 norske mesterskap i spyd for senior mellom 1983 og 2000. Hun har fått kongepokalen fem ganger. Kun Grete Waitz har flere med sju, Hanne Haugland har også fem.

Medaljer i norske mesterskap[rediger | rediger kilde]

Plassering	Øvelse	År
Gull	Spyd	1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994, 1996, 1998, 1999, 2000^[5]
Sølv	Spyd	1981, 1982^[5]

1989: Feilaktig positiv prøve[rediger | rediger kilde]

I august 1989 testet Hattestad (da Solberg) positivt på dopingmiddelet Nandrolon etter en feilaktig analyse ved et nederlandsk laboratorium i Utrecht. Både A- og B-prøven kom ut positive. B-prøven ble analysert uten tilstedeværelse av norske representanter, noe Norges Friidrettsforbund ble kritisert for i ettertid. Hattestad var utestengt fra internasjonale konkurranser under saksbehandlingen, men på grunn av uklarheter i denne saksbehandlingen var hun på et tidspunkt ikke anmeldt av Norges Idrettsforbund. I januar 1990 ble hun frikjent, mye på grunn av innsatsen til professor Nils Normann ved laboratoriet ved Aker sykehus. Saken endte med et forlik på 30 000 kroner til Hattestad, mens laboratoriet i Utrecht ble fratatt alle internasjonale akkrediteringer for å analysere dopingprøver.^[6]

Kreft[rediger | rediger kilde]

I januar 2019 fortalte Hattestad i et intervju med Dagbladet at hun i 2017 hadde blitt diagnostisert med brystkreft.^[7] Svulsten ble oppdaget under en rutinemessig mammografikontroll. Som en del av behandlingen fikk hun fjernet det ene brystet og gjennomgikk fire cellegiftkurer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 63606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Trine_Hattestad^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.norskesportsjournalister.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Julie Solberg (20. juni 2017). «Den tidligere OL-stjerna bekrefter bruddet. Skilles etter 28 år som mann og kone». Dagbladet. Besøkt 12. januar 2019.
^ ^a ^b friidrett.no: NM Spyd kvinner. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
^ Thore-Erik Thoresen (10. februar 2005). «- Stemplet for livet». Aftenposten. Besøkt 12. januar 2019.
^ Heidi Schei Lilleås (12. januar 2019). «Trine Hattestad om kreftkampen: - Steintøft». Nettavisen. Besøkt 12. januar 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kirkebøen, Stein Erik (1986). «Trine Solberg : En vanlig jente med en uvanlig kastarm (sidene 65–70)». Idrettsjenter : veien til topps. Oslo: Universitetsforlaget. s. 144 sider. ISBN 8200357570. [Tilgang for norske IP-adresser på Nasjonalbibliotekets nettsider]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Trine Hattestad på Internet Movie Database
(de) Trine Hattestad – Munzinger Sportsarchiv
(en) Trine Hattestad – Olympics.com
(en) Trine Hattestad – Olympic.org
(en) Trine Hattestad – Olympedia
(en) Trine Hattestad – World Athletics
(en) Trine Hattestad – Track and Field Statistics

Forrige mottaker: Hilde Fredriksen	Kongepokalen i friidrett (1984)	Neste mottaker: Ingrid Kristiansen
Forrige mottaker: Fatima Whitbread	Bislett-medaljen Sammen med Sydney Maree (1987)	Neste mottaker: Patrik Sjöberg
Forrige mottaker: Hanne Haugland	Kongepokalen i friidrett (1991 og 1992)	Neste mottaker: Monica Grefstad
Forrige mottaker: Hanne Haugland	Kongepokalen i friidrett (1998)	Neste mottaker: Hanne Haugland
Forrige mottaker: Hanne Haugland	Kongepokalen i friidrett (2000)	Neste mottaker: Gunhild Halle Haugen
Forrige mottaker: Lasse Kjus	Aftenpostens gullmedalje (2000)	Neste mottaker: Olaf Tufte
Forrige mottaker: Ådne Søndrål	Fearnleys olympiske ærespris Sammen med Norges damelandslag i fotball (2000)	Neste mottaker: Ole Einar Bjørndalen
Forrige mottaker: Lasse Kjus	Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn (2000)	Neste mottaker: Olaf Tufte

[hash-2e5ae84b8c45ed50080b4ecd4750ada031125a19-1] World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 63606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4c1e6c60298558d0d19ffde92c697247229e4253-2] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Trine_Hattestad^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebae853150a83477bf95193428f3d7ef9c84e8a5-3] www.norskesportsjournalister.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Julie Solberg (20. juni 2017). «Den tidligere OL-stjerna bekrefter bruddet. Skilles etter 28 år som mann og kone». Dagbladet. Besøkt 12. januar 2019.

[spyd-5] riidrett.no: NM Spyd kvinner. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.

[6] Thore-Erik Thoresen (10. februar 2005). «- Stemplet for livet». Aftenposten. Besøkt 12. januar 2019.

[7] Heidi Schei Lilleås (12. januar 2019). «Trine Hattestad om kreftkampen: - Steintøft». Nettavisen. Besøkt 12. januar 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

v d r Norske deltakere under VM i friidrett 1997
Menn	Trond Barthel Pål Arne Fagernes Gaute Gundersen Ketill Hanstveit Kjell Ove Hauge Knut Hegvold Steinar Hoen Olav Jenssen Geir Moen Vebjørn Rodal Per Ivar Sivle Jim Svenøy Tor Øyvind Ødegård
Kvinner	Mette Bergmann Trine Hattestad Gunhild Halle Haugen Hanne Haugland Anita Håkenstad Hanne Liland

v d r Mesternes mester 2010
Sted	Malta
Programleder	Dag Erik Pedersen
Ekspertpanel	Ove Eriksen Ådne Søndrål
Deltakere	Daniel Franck (1) Trine Hattestad (2) Andrine Flemmen (3) Espen Bredesen (4) Bjarte Engen Vik (5) Jim Marthinsen (6) Jan Kvalheim (7) Nina Solheim (8) Per Egil Ahlsen (9) Brit Pettersen (10) Anette Bøe (11)