Triskelion
Triskelion (også triskel eller triskele; fra gresk τρισκελής: «med tre ben») er en grafisk figur som består av tre symmetriske bøyde ben, eller av stiliserte former som tre spiraler («trippelspiral», engelsk: triple spiral). Triskel kan dessuten bestå av bøyde buestreker, rette haker eller vinkelformede streker og lignende. Triskel brukes som dekorasjon, mønster, symbol og kjennetegn blant annet som moderne firmalogo, i flagg og våpenskjold.
Figuren med tre spiraler, buede eller rette streker, er gammel og kjennes fra mange kulturkretser. Triskel med spiraler finnes bl.a. i nordiske helleristninger. Den er også brukt som et kristent symbol på den hellige treenighet, spesielt i keltiske kulturer hvor symbolet går tilbake til førkristen tid.
Triskel dannet av tre buede streker, ses bl.a. på greske og sicilianske mynter. En lignende figur har tre buede streker, men de er festet rundt på en sirkel som midtfigur. Denne figuren inngår idag i nasjonalflagget til Ingusjetia. Det kan også være andre typer midtfigurer i triskelen med tre ben, bl.a. en trekant eller med et menneskehode som i Sicilias flagg.
Figuren med tre ben er gjengitt på bl.a. greske mynter og vaser. Den mest kjente bruken er i flagget til Man, i Füssens byvåpen og som symboler for Sicilia og Bretagne.
Vi finner figuren med tre ben i mange våpenskjold, blant annet i Sicilias landskapsvåpen og middelalderens kongevåpen for Man. Det er hevdet at triskelen i to norske personsegl fra 1300-tallet, skal symbolisere slektskap med kongene på Man, og at den norske slekten Skanke med bare ett ben i skjoldet, skal nedstamme fra disse.
Triskel som består av tre hakeformede streker finnes i bumerker, men ikke særlig ofte, i motsetning til de lignende figurene med to krysslagte haker, trikvetra og hakekors. Triskel som består av tre streker kan være ment som en variantform av såvel hakekorset som det Y-formede gaffelkorset.
Former med tre ben skal visstnok i noen kretser[hvor?] ha vært regnet som ktoniske symboler, det vil si symboler for underjordiske krefter[trenger referanse], mens varianter med spiraler har vært tolket som solsymboler.
Litteratur [rediger]
- Ludvig Müller: «Religiøse symboler af Stierne-, Kors og Cirkel-Form hos Oldtidens Kulturfolk» , Videnskabselskabets Skrifter 3, København 1866, s. 128-142
- E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, reprint New York 2000, bl.a. side 180-184 [[1]]
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950, segl nr 32 og 482
- Hallvard Trætteberg: «Triskele», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 18, spalte 636-640
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 171 og 329
Se også [rediger]
