Trichogrammatidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trichogrammatidae
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trichogrammatidae
Haliday & Walker, 1851
Norsk(e) navn: Trichogrammatidae
Hører til: parasittvepser,
stilkvepser,
årevinger
Antall arter: 833 i verden
147 i Europa
2 i Norge
Habitat:  ?
Utbredelse: hele verden.
Finnes i Norge
Delgrupper:
  • se systematisk inndeling
Vinge hos vepser i gruppen Chalcidoidea.
Smv: subcosta
Mv: marginal åre (costa)
Pmv: postmarginal åre
Stv: stigmal åre
U: uncus
St: vingemerke, (stigma)

Trichogrammatidae er en gruppe av vepsene. De hører til blant parasittvepsene og er en familiegruppene av Årevinger. Larvene lever som parasitter i egg av andre insekter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er kompakt og mellom 0,3 og 1,2 millimeter lang. Vingene er klare eller svakt røykfarget. De mangler årenett, men vingene har små korte hår på overflaten. Framvingene er smale ved roten, men utvider seg snart til en rund form, omtrent som en paddleåre. Bakkanten og spissen har lange hår langs randen. Antennene er trådformet og har mellom 5 og 9 ledd.

Larvene svært små og uformelige, uten bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Trichogrammatidae er parasitter i larvestadiene i insektegg, og finnes derfor på en rekke steder, kanskje særlig blant urter, busker og trær, som er steder med mye insektegg.

Flygetiden er hele sommeren. De er ikke gode til å fly, og blir ofte ført med vinden.

Hunnen legger ett eller flere egg i egg fra andre insekter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som parasitter i egg av andre insekter. Utviklingen er hurtig, enkelte arter bruker bare tre dager på utviklingen som larve til puppe.

Enkelte hanner mangler vinger. De forlater ikke egget og dør like etter at de har parret seg med sine søstre, før de forlater egget.

Trichogrammatidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden finner sted i verten og varierer etter temperaturen.

Nyttige vepser[rediger | rediger kilde]

Siden Trichogrammatidae legger er parasitter på andre insekter, er flere av artene nyttige i kampen mot skadedyr. De brukes som biologisk kontroll i veksthus. Særlig brukes de for å bekjempe angrep fra sommerfugler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Trichogrammatidae finnes i hele verden. I Europa finnes 147 arter[1], men bare to er funnet i Norge. Men Trichogrammatidae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være fem arter totalt.[2]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

De 833 artene i verden fordeler seg i 83 slekter. Familien er ikke inndelt i større delgrupper som underfamilier.

  • Årevinger (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
    • delgruppe stilkvepser (Apocrita)
      • delgruppe parasittvepser (Parasitica)
        • overfamilie Chalcidider (Calcaoidea)
          • familie Trichogrammatidae
            • Aphelinoidea Girault 1911
            • Apseudogramma Girault 1915
            • Asynacta Förster 1856
            • Australufens Girault 1935
            • Bloodiella Novicky 1935
            • Brachista Walker 1851
            • Brachistagrapha De Santis 1997
            • Brachygrammatella Girault 1915
            • Brachyia Strand 1928
            • Brachyufens Viggiani 1968
            • Chaetogramma Doutt 1975
            • Chaetostricha Walker 1851
            • Chaetostrichella Girault 1914
            • Densufens Lin 1994
            • Doirania Waterston 1928
            • Emeria Skalski 1988
            • Enneagmus Yoshimoto 1975
            • Epoligosita Girault 1916
            • Epoligositina Livingstone & Yacoob 1983
            • Eteroligosita Viggiani 1976
            • Eutrichogramma Lin 1981
            • Gnorimogramma De Santis 1972
            • Haeckeliania Girault 1912
            • Hayatia Viggiani 1982
            • Hispidophila Viggiani 1968
            • Hydrophylita Ghesquière 1946
            • Ittys Girault 1911
            • Ittysella Pinto & Viggiani 1988
            • Japania Girault 1911
            • Lathrogramma De Santis 1952
            • Lathromeris Förster 1856
            • Lathromeroidea Girault 1912
            • Lathromeromyia Girault 1914
            • Megaphragma Timberlake 1924
            • Microcaetiscus Ghesquière 1946
            • Mirufens Girault 1915
            • Monorthochaeta Blood 1923
            • Neobrachista Girault 1912
            • Neobrachistella Girault 1912
            • Neocentrobia Girault 1912
            • Neocentrobiella Girault 1915
            • Neolathromera Ishii 1934
            • Oligosita Walker 1851
            • Oligositoides Doutt 1968
            • Ophioneurus Ratzeburg 1852
            • Paracentrobia Howard 1897
            • Parahispidophila Yousuf & Shafee 1988
            • Paraittys Viggiani 1972
            • Paratrichogramma Girault 1912
            • Paruscanoidea Girault 1915
            • Pintoa Viggiani 1988
            • Poropoea Förster 1851
            • Prestwichia Lubbock 1864
            • Probrachista Viggiani 1968
            • Prochaetostricha Lin 1981
            • Prosoligosita Hayat & Husain 1981
            • Pseudobrachysticha Girault 1915
            • Pseudogrammina Ghesquière 1946
            • Pseudomirufens Lou 1998
            • Pseudoxenufens Yoshimoto 1976
            • Pterandrophysalis Novicky 1935
            • Pterygogramma Perkins 1906
            • Soikiella Novicky 1934
            • Szelenyia Novicky 1940
            • Thoreauia Girault 1916
            • Trichogramma Westwood 1833
            • Trichogrammatella Girault 1911
            • Trichogrammatoidea Girault 1911
            • Trichogrammatomyia Girault 1916
            • Tumidiclava Girault 1911
            • Tumidifemur Girault 1911
            • Ufens Girault 1911
            • Ufensia Girault 1913
            • Urogramma Girault 1920
            • Uscana Girault 1911
            • Uscanella Girault 1911
            • Uscanoidea Girault 1911
            • Uscanopsis Girault 1916
            • Xenufens Girault 1915
            • Xenufensia Girault 1938
            • Xiphogramma Novicky 1940
            • Zagella Girault 1918
            • Zelogramma Noyes & Valentine 1989

Kilde og referanse[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]