Trekkspill-Anders

«Trekkspill-Anders» ble presentert som et skillingstrykk i «Magasinet for Alle» på midten av 1950-tallet, i visespalten til Alf Prøysen. Selv var ikke Prøysen overbevist om at dette var en meget gammel vise, han skriver i et notat under visa at det er mye som tyder på at det er en dreven visemaker fra nyere tid som har diktet denne.

Teksten

1.Anders Pladsen eier kun en fattig rønne
en flokk høns, en hane og en mager ko,
og en haveflekk hvis gress og nesler grønne
aldri kues av en eiers knokleklo.
Men det viktigste av alt til slutt jeg gjemmer
set et trekkspill er dets eiers beste trøst.
Når han ved kveld det sprukne belgverk klemmer
lytter hele grenden til dens hese røst.

2.Anders spillet har i lange tider
og hans doredrag er hevet over ros,
når han fingre langs de blanke taster glider
føler han seg som en verdens-vitituos.
Og han møter om enn nokså silde
alltid villig når man beiler til hans gunst.
Han har vel spillet ved så mangt et lystig gilde
når med snaps og sølv man lønnet har hans gunst.

3.Dengang Anders var en knekt med dun på kinnen
traff han sammen med en lyseblond pikelill
hun var arm som ham, men fin og slank som hinden
svært betatt hun gjerne lyttet til hans spill.
Å hvor grenseløst han kunne fantasere
mannens lengsel hun bak tonene forsto,
de ble gode venner, siden meget mere
for musikken er en forbundsfelle god.

4.Mangen aften var det lystighet og latter
lett de unge seg i dans på gresset svang
Anders spilte men han måtte titt og atter
se at Marit dansen tren med Ole Vang,
lykken hadde Ole til sin yndling kåret
han var rik og ansett, men en dårlig venn
på hans falske arm ble lille Marit båren
bort fra Anders, hun kom aldri mer igjen.

5.Er det minnene der om som dugger øyet
og gjør toneklangen sitrende og sprø.
Når den gamle stiv og strunk i søndagstøyet
bearbeider spilleverket på sitt skjød.
Er det lengselen fra fjerne ungdomsdager
all den skuffelse det arme hjerte led.
Som igjennom instrumentets dumpe klager
lik en hulken bryter sommerdagens fred.

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973