Trekjølskilpadde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trekjølskilpadde
Trekjølskilpadde i akvarium
Nomenklatur
Chinemys reevesii
Gray, 1831
Populærnavn
Trekjølskilpadde
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkilpadder
FamilieGeoemydidae
SlektChinemys
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: Subtropisk sumpmark
Utbredelse: Øst-Asia

Trekjølskilpadde er en sumpskilpadde som er utbredt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Den er en relativt vanlig art i skilpaddeavl i Øst-Asia, men den er registrert som sterkt truet av CITES på grunn av jakt og tap av habitat.[2] Bukskjoldet brukes som ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin.[3] Arten er en av krypdyrartene som er tillatt for privat husdyrhold i Norge[4].

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

De tre kjølene over ryggskjoldet er godt synlig også hos voksne dyr.

Trekjølskilpadde er en ganske liten art. Voksne dyr blir gjerne rundt 20 cm, hunnene noe større enn hannene. Som voksne har dyrene distinkte gule tegninger på siden av hodet, ikke ulikt guløret terrapin. I motsetning til terrapinene har trekjøskilpadder tre distinkte kjøler langs skallet (derav navnet). Disse er tydeligst hos unge individer, men er synlige hele livet.

De er typiske sumpskilpadder og lever i elver, dammer, sumper og andre grunne vannansamlinger i subtropiske strøk i Øst-Asia. De er altetere, animalsk føde er stort sett i form av fisk. Hunnene legger fra ett til tre kull med egg i året; hvert kull er på opptil ni egg.

Hybridisering[rediger | rediger kilde]

Trekjølskilpadder er kjent for sin evne til å hybridisere med andre medlemmer av Batagurskilpadder (familie Geoemydidae), selv med arter som de bare er fjern beslektet med.[5] En foreslått art med betegnelse Mauremys pritchardi har vist seg å være basert på en hybrid av en trekjølskilpaddehann og en asiatisk gul sumpskilpadde (Mauremys mutica). I fangenskap er det kjent hybrider med Ocadia sinensis, Cuora amboinensis, Sacalia quadriocellata og japansk sumpskilpadde (Mauremys japonica).[6]

Skilpaddeavl[rediger | rediger kilde]

Trekjølskilpadde er en av artene som brukes i skilpaddeavl i Kina. Slik avl utgjør en trussel mot de naturlige bestandene, ettersom ville dyr stadig fanges for å brukes som avlsdyr.[3] Ifølge en undersøkelse fra 1998 var det den gang 548 skilpaddefarmer i fire provinser som avlet på denne arten. Dataene fra de forskjellige provinsene var angitt på noe forskjellig måte: to provinser anga 20 650 dyr fra 26 oppdrettsanlegg, hvorav rundt 5 000 dyr reproduserte årlig, de to andre provinsene angav skilpadder i vekt, med 260 tonn av denne arten, fordelt på 522 anlegg. I løpet av perioden fra 1990 til 1995 brukte tretten fabrikker for tradisjonell kinesisk medisin til sammen 430 tonn trekjølskilpadder.

En undersøkelse fra 2002 av 684 kinesiske oppdrettsanlegg (1 499 anlegg var registrert på det daværende tidspunkt) fant nærmere 2,8 millioner skilpadder av denne arten, hvorav omkring 566 000 ble solgt av oppdrettere hvert år. Totalvekten av produksjonen av denne arten lå på rundt 320 tonn.[7] Undersøkelsen dekker ikke småskalaoppdrett og ikke de anleggene som ikke svarte på undersøkelsen, slik at det totale tallet på skilpadder som oppdrettes for tradisjonell medisin trolig er langt høyere.

Trekjølskilpadder som akvariedyr[rediger | rediger kilde]

Trekjølskilpadde er en ganske populær sumpskilpadde i fangenskap. I motsetning til rødøret terrapin, som den likner både i størrelse og levevis, er trekjølskilpadde etter sigende lettere å håndtere. De har heller ikke like grisete avføring, og derved mindre fare for smitte av Salmonella.[8] Ved lovendring i 2017 ble den en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge.[9]

Akvariet må ha både vann- og landdeler, og en UVB-lampe for å gi dem varme[10]. Selv om trekjølskipaddene er små når man kjøper de i dyrebutikk vil fullvoksne skilpadder trenge et akvarium på rundt 700 liter[10]. Noen har hatt suksess med å ha akvariefisk sammen med trekjølskilpaddene, mens andre opplever at skilpaddene spiser alt annet i akvariet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cat Specialist Group 2002. Panthera tigris. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Oppdatert pr. 12. november 2006.
  2. ^ Asian Turtle Trade Working Group (ATTWG) (2000): Chinemys reevesii. 2006. IUCN Red List of Threatened Species. IUCN 2006, se www.iucnredlist.org
  3. ^ a b da Nóbrega & al. (2008): Reptiles used in traditional folk medicine: conservation implications. Biodiversity and Conservation no 17(8): side 2037–2049. Oppsumering[død lenke]
  4. ^ Smith-Iversen, Nicklas (26. februar 2021). «Om positivlisten for reptiler». Dyreliv.no. Besøkt 9. august 2022. 
  5. ^ Norsk familienavn fra Lokki, j. & al.(red.): Maailman luontuo Eläimrt Kalat. Til norsk som «Fisk, amfibier og krypdyr» i 2003, fagkonsulent for krypdyrene Torfinn Ørmen, bind 4 i serien «Fakta om dyr i verdens natur» (8 bind), Bertmark Norge, Vestby
  6. ^ Parham & al. (2001): New Chinese turtles: endangered or invalid? A reassessment of two species using mitochondrial DNA, allozyme electrophoresis and known-locality specimens. Animal Conservation no 4(4): side 357–367 PDF Arkivert 24. juli 2008 hos Wayback Machine.
  7. ^ Shi & al. (2008): Evidence for the massive scale of turtle farming in China", Oryx (Cambridge University Press) no 42: side 147-150, PDF
  8. ^ Kirkpatrick, D.T. (1991): The Reeve's Turtle, Chinemys reevesii: An Alternative to Sliders and Painted Turtles, Reptile & Amphibian Magazine, November/December 1991, side 2-7. artikkel
  9. ^ Roalsø, M. (11. mai 2017). «Nå blir disse reptilene lovlige - etter 40 år». NRK. Besøkt 12. mai 2017. 
  10. ^ a b Smith-Iversen, Nicklas (14. juni 2021). «Artsprofil: Kinesisk trekjølskilpadde». Dyreliv.no. Besøkt 9. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trekjølskilpadde&oldid=24151949»