Trekjølskilpadde
| Trekjølskilpadde | |
|---|---|
 Trekjøskilpadde i akvarium |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Chinemys reevesii Gray, 1831 |
| Norsk(e) navn: | Trekjøskilpadde |
| Hører til: | Geoemydidae, skilpadder, krypdyr |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 EN — Sterkt truet |
|
| Habitat: | Subtropisk sumpmark |
| Utbredelse: | Øst-Asia |
Trekjølskilpadde er en sumpskilpadde som er utbredt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Den er en relativt vanlig art i skilpaddeavl i Øst-Asia, men er registrert som sterkt truet av CITES på grunn av jakt og tap av habitat.[2] Bukskjoldet brukes som ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin.[3]
Innhold |
Bygning og levevis [rediger]
Trekjølskilpadde er en ganske liten art. Voksne dyr blir gjerne rundt 20 cm, hunnene noe større enn hannene. Som voksne har dyrene distinkte gule tegninger på siden av hodet, ikke ulikt guløret terrapin. I motsetning til terrapinene har trekjøskilpadder tre distinkte kjøler langs skallet (derav navnet). Disse er tydeligst hos unge individer, men er synlige hele livet.
De er typiske sumpskilpadder og lever i elver, dammer, sumper og andre grunne vannansamlinger i subtropiske strøk i Øst-Asia. De er altetere, animalsk føde er stort sett i form av fisk. Hunnene legger 1 til 3 kull med egg i året, hvert kull er på opptil 9 egg.
Hybridisering [rediger]
Trekjølskilpadder er kjent for sin evne til å hybridisere med andre medlemmer av Batagurskilpadder (familie Geoemydidae), selv med arter som de bare er fjern beslektet med.[4] En foreslått art, Mauremys pritchardi har vist seg å være basert på en hybrid av en trekjøskilpadde hann og en asiatisk gul sumpskilpadde (Mauremys mutica). I fangenskap er det kjent hybrider med Ocadia sinensis, Cuora amboinensis, Sacalia quadriocellata og japansk sumpskilpadde (Mauremys japonica).[5]
Skilpaddeavl [rediger]
Trekjølskilpadde er en av artene som brukes i skilpaddeavl i Kina. Slik avl utgjør en trussel mot de naturlige bestandene, ettersom ville dyr stadig fanges for å brukes som avlsdyr.[3] I følge en undersøkelse fra 1998, var det 548 skilpaddefarmer i fire provinser som avlet på denne arten. Dataene fra de forskjellige provinsene var angitt noe forskjellig måte: To proviser anga 20 650 dyr fra 26 oppdrettsanlegg, med hvorav rundt 5 000 dyr reproduserte årlig, de to andre provinsene angav skilpadder i vekt, med 260 tonn av denne arten, fordelt på 522 anlegg. I løpet av en perioden 1990 til 1995 bruke tretten fabrikker for tradisjonell kinesisk medisin 430 tonn trekjøskilpadder.
En undersøkelse fra 2002 av 684 kinesiske oppdrettsanlegg (1 499 anlegg var registrert på det daværende tidspunkt), fant nærmere 2,8 millioner skilpadder av denne arten, hvorav omkring 566 000 ble solgt av oppdrettere hvert år. Totalvekten av produksjonen av denne arten lå på rundt 320 tonn.[6] Undersøkelsen dekker ikke småskalaoppdrett og ikke de anleggene som ikke svarte på undersøkelsen, slik at det totale tallet på skilpadder som oppdrettes for tradisjonell medisin trolig er langt høyere.
Trekjøskilpadder som akvariedyr [rediger]
Trekjøskilpadde er en ganske populær sumpskilpadde i fangenskap. I motsetning til rødøret terrapin, som den likner både i størrelse og levevis, er trekjøskilpadde etter sigende lettere å håndtere. De har heller ikke like grisete avføring, og derved mindre fare for smitte av Salmonella.[7] Alt hold av sumpskilpadder og andre krypdyr er forbudt i Norge.
Referanser [rediger]
- ^ Cat Specialist Group 2002. Panthera tigris. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Oppdatert pr. 12. november 2006.
- ^ Asian Turtle Trade Working Group (ATTWG) (2000): Chinemys reevesii. 2006. IUCN Red List of Threatened Species. IUCN 2006, se www.iucnredlist.org
- ^ a b da Nóbrega & al. (2008): Reptiles used in traditional folk medicine: conservation implications. Biodiversity and Conservation no 17(8): side 2037–2049. Oppsumering
- ^ Norsk familienavn fra Lokki, j. & al.(red.): Maailman luontuo Eläimrt Kalat. Til norsk som «Fisk, amfibier og krypdyr» i 2003, fagkonsulent for krypdyrene Torfinn Ørmen, bind 4 i serien «Fakta om dyr i verdens natur» (8 bind), Bertmark Norge, Vestby
- ^ Parham & al. (2001): New Chinese turtles: endangered or invalid? A reassessment of two species using mitochondrial DNA, allozyme electrophoresis and known-locality specimens. Animal Conservation no 4(4): side 357–367 PDF
- ^ Shi & al. (2008): Evidence for the massive scale of turtle farming in China", Oryx (Cambridge University Press) no 42: side 147-150, PDF
- ^ Kirkpatrick, D.T. (1991): The Reeve's Turtle, Chinemys reevesii: An Alternative to Sliders and Painted Turtles, Reptile & Amphibian Magazine, November/December 1991, side 2-7. artikkel
