Trekandiri

Trekandiri, også kjent som Trekandini, er et gresk kystfartøy for handelvirksomhet som eksisterte fra ca. 1660 og fremover gjennom tre århundrer. Skipstypen var det minste av de greske handelsfartøyet på Egeerhavet. Den var krumstevnet og hadde en oppadgående baug kalt «baltisk baug». De fleste greske fartøyer, uansett størrelse, har utvendig baug uansett form på forstevnen. Flere eksempler på denne båttypen fines fremdeles i Egeerhavet.

Trekandiri[rediger | rediger kilde]

Historien om opprinnelsen til den meste vanlige greske seilfarkosten i det østre middelhavsområdet går ut på at en gruppe greske sjømenn fra øya Hydra som ble løslatt fra tunisiske fangenskap dannet et partsrederi for et skip de hadde bygget med utgangspunkt i deres fangevokteres skip. Suksessen med den nye designen la grunnlaget for en båttype som skulle eksistere i flere århundrer. Hydra ble det viktigste, maritime senteret i historien og benyttet denne båttypen.

Trekandinien er et spissgattet seilskip med de samme trekk som den greske fiskebåten kaiki som egentlige er en mindre variant, men med annerledes baug. Også denne båttypen eksisterer fremdeles. Til forskjell fra de større handelfartøyene beholdt denne båttypen de spesielle skvettgangene av tre eller lerret langs relingen. Rorkulten var også synlig på akterstevnen.

Fram til 1850 hadde trekandiriene rigg med skværseil, luggerseil og et klyverseil på to pålemaster samt baugspryd. En kombinasjon av skværseil, luggerseil, klyver og enkeltseil var et vanlig syn på de greske kystfartøyene. Etter 1850 ble skværseilene erstattet av luggerseil og gaffelseil. Den forreste masten var alltid lavere enn den akterste masten på båten.

De største kunne være opptil på 400 tonn, og de siste som ble bygget på 1900-tallet, fikk en rigging kalt «psatha-randa» med gaffelseil på aktermasten og luggerseil på formasten samt to klyverseil på baugspydet. Skroget ble bredere med tiden for seilas i langsom fart.