Trehusbyen Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trehusbyen Stavanger er et sammenhengende vernet kulturmiljø i sentrale strøk av Stavanger, og hevdes av regionale kulturvernmyndigheter å være den største trehusbyen i Europa. Området setter naturlig nok sitt preg på byen Stavanger og gir den egenart.

Hus i mange stilarter[rediger | rediger kilde]

Trehusbyen omfatter bebyggelse fra omkring 1850 og frem til i dag. Det vil si at bebyggelsen omfatter mange stilarter og representerer periodene klassisisme, sveitserstil, jugend, nyklassisisme og funksjonalisme. Utbyggingsområdene rundt byen ligger som årringer ut over i landskapet rundt. Stilartene har fulgt på hverandre, men nyere stilelementer finnes likevel i områder med tidligere stilarter. Dette som følge av at byen alltid lever og utvikler seg, og gir bebyggelsen et variert utseende.

Kommunalt vedtatt vern[rediger | rediger kilde]

Den største delen av bebyggelsen eies av private, det skal bo omkring 30.000 mennesker innenfor området. Nærheten til sentrum er en avgjort kvalitet ved trehusbyen. I kommuneplanens arealdel 1994 – 2005 er det gitt bestemmelser om Trehusbyen som skal sikre og videreutvikle kvalitetene ved den. Virkemidlene er reguleringsplaner, gunstig Husbankfinansiering, soneparkeringsordninger, ulike trafikksikringstiltak og vern av kulturhistorisk verdifull bebyggelse.

Kommunen har gitt ut en veileder om stilarter og utbedring av eldre hus for Trehusbyen Stavanger.

Punkt for punkt[rediger | rediger kilde]

  • Selvgrodd treby før storbrann i 1860. Tilsvarer i areal omtrentlig  dagens sentrum.
  • Regulert trehusutbygging etter dette – gatestruktur skulle hindre brannsmitte. Enhetlig byggestil finnes i større arealer. Denne bebyggelsen, som for en stor del er bevart fram til i dag; er tidsbilde av Stavanger på 1860-tallet.
  • Stagnasjon fra seilskipsindustriens sammenbrudd på 1880-tallet. Ny giv 1890: Industriutbygging og ny trebyvekst som følge av velstanden som kom.
  • Mens Stavangers borgere gjennom 1800-tallet for en stor del nøyde seg med å bygge om husene, ble 1890-tallet preget av vekst større en noen av de tidligere vekstperiodene på grunn av hermetikkproduksjonen. I kulturminneplanen (vedtatt i Stavanger kommunes bystyre 29. mai 1995) trekkes blant annet områdene Storhaug, Våland, Eiganes og Kampen fram som flotte eksempler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]