Trefningen ved Møn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trefningen ved Møn
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig

Striden mellom Hejren og Vita Örn
Dato28. august 1712
StedVed Møn i vestlige Østersjøen
ResultatSvensk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
kaptein Johan Caspar Printzkapteinløytnant Andreas Rosenpalm
Styrker
Fregatten Vita Örn med 32 kanoner og 170 mannFregatten Hejren med 30 kanoner og 120 mann
Tap
4 døde og 7 sårede1 fregatt, 40 døde, 80 tatt til fange eller rømt

Trefningen ved Møn var en av flere glemte sjøkamper fra Elleveårskrigen i 1709–20. Trefningen fant sted i august og september mens den danske-norske orlogsflåten og den svenske flåten var mellom Bornholm og Rügen, i det som senere ble kalt Rügen-affæren. Trefningen er blitt en berømt sjøkamp mellom fregatter.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

I mars 1712 gav Frederik IV ordre om å utruste en østersjøeskadre for et angrep på Stralsund, ved å erobre den strategisk viktige Rügen-øya. Det tok lang tid før arbeidet startet, siden orlogsflåten var i ytterst dårlig forfatning, og flere skip ikke kunne gjøres klare for strid. Sehested måtte tvinge gjennom sine instrukser om å ha fartøyer egnet for grunne farvann stasjonerte omkring Rügen. Viseadmiral Barfoed fikk ordre om å krysse mellom Møn, Ystad og Rügen; med en eskadre på 7 orlogsskip som hadde base i Bornholm fra tidlig i mai 1712.

Ikke lenge etterpå fikk Barfoed vite om at en svensk eskadre krysset øst for Bornholm med 9 skip. Han bestemte seg for å lete etter svenskene i farvannet omkring Bornholm for å tvinge frem et slag med dem eller i det minste jage dem vekk.

27. mai 1712 var det en hard trefning mellom den danske-norske fregatten Højenhald, med 30 kanoner, og den nye svenske fregatten Vita Örn, med 30 til 32 kanoner. Trefningen var den første striden for Vita Örn—som ble ille tilredet—mens Højenhald hadde fått sin stormast beskutt, med så store skader på riggingen at den ble sendt til København for reparasjon.

Barfoed mente etter dette at svenskene tilsynelatende planla å sende en transportsflåte over til Rügen, og at hans tilstedværelse forhindret svenskene fra å seile ut av Karlskrona. Uforutsigbare væromslag gjorde det vanskelige å hente forsyninger og vann fra Bornholm, og siden Barfoed mente at vindforholdene—med vestlig og sørlig vind—vil holde svenskene i Karlskrona trakk han seg til Køge bukt 7. juli 1712. Bare to dager senere dro Barfoed ut på nytt, og krysset nå mellom Ystad og Pommern for å støtte Sehested.

Generaladmiral Gyldenløve sluttet seg til Barfoed 18. august 1712, men fem dager senere ble den svenske flåten på 24 linjeskip og 3 fregatter sendt ut på sjøen under den gamle riksadmiralen, Hans Wachtmeister. De patruljerte ved Bornholm der Gyldenløve hadde ligget med sin flåte på 16 orlogsskip. Dette måtte føre til sammenstøt mellom skip som rekognoserte foran begge flåtene i den vestlige delen av Østersjøen.

Sjøtrefningen[rediger | rediger kilde]

28. august 1714 lokaliserte kapteinløytnant Rosenpalm flere ukjente seil i farvannet mellom Møn og Rügen, og ved nærmere undersøkelse oppdaget han at det var svenske orlogsskip. Tilsammen tre svenske orlogsskip fulgte etter den danske fregatten som svenskene hadde gitt klengenavnet Blå Hägern. Bare den raskeste av disse, Vita Örn under Printz, tok igjen fregatten og la den under skarp beskytning. Forfølgelsen hadde tatt tre og en halv time.

Etter en times strid hadde Hejren kommet inn i Præstø fjord, på Sjælland nord for Møn, og ble der skutt i senk av den bedre utrustede Vita Örn, som hadde forvoldt store skader på den hurtige, men svake, armerte fregatten i forveien. Rosenpalm og over åtti menn måtte overgi seg til svenskene. De ble raskt løslatt fordi de var for nær danske kysttrakter og andre danske krigsskip. Blant dem var nordmannen Oluf Christoffersen Budde som skulle bli med Tordenskjold i 1719.

40 døde fulgt med fregatten Hejren i dypet. Tap hos svenskene er uklare.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Seieren ved Møn sikret Vita Örn berømmelse og beryktelse som en velegnet hurtigseilende fregatt i mange år framover, og dens ry ble ennå større under Rügen-affæren, der Printz trolig var med på å kjempe med tre linjeskip og deretter drive vekk den like berømte fregatten Løvendals Galley, under Peter Wessel.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Svenska Flottans Historia Bind 2 1680-1814 årstall 1943
  • Jørgen H. Barfod, Den Danske Flådes Historie 1660-1720, Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0
  • Danske Generalstaben, Bidrag til den Store Nordiske Krigs Historie: De Nordiske Allieredes Kamp med Magnus Stenbock, 1712-1713. 1910