Tredrepere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tredrepere
Tredreper (Cossus cossus)
Tredreper (Cossus cossus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cossidae
Norsk(e) navn: Tredrepere
Hører til: Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura, Neolepidoptera, Coelolepida, Glossata, sommerfugler, holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 670, 23 i Europa, tre i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene borer i ved
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:


Tredrepere (Cossidae) er en familie av middelsstore til meget store sommerfugler som har larver som utvikler seg i veden på levende busker og trær. De foretrekker ofte svekkede trær og kan i så fall drepe dem. De voksne sommerfuglene flyr om natten og tar ikke næring til seg. De er særlig artsrike i Australia, der det er kjent 87 arter. Fire arter finnes i Europa, tre av dem også i Norge.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til meget store (vingespenn 1 – 25 cm) sommerfugler. De fleste er gråspraglete på farge, noe som gir dem utmerket kamuflasje når de sitter på bark. Det er ofte stor forskjell mellom kjønnene, hunnene er gjerne mye større og kraftigere enn hannene, med mindre fjærformede antenner. De er svært kraftig bygde sommerfugler, bortsett fra underfamilien Ratardinae som er slanke, måler-lignende sommerfugler med runde vinger. Det er usikkert om denne gruppen bør regnes til Cossidae. Hodet er ganske lite, og sugesnabelen er redusert eller mangler helt, så disse sommerfuglene tar ikke næring til seg som voksne. Antennene er mer eller mindre kam- eller fjærformede, særlig hos hannene. Hos en del arter er antennen fjærformet i den innerste halvdelen og trådformet i den ytterste. Forvingene er lange og forholdsvis slanke, som oftest gråspraglete, mens bakvingene er mye kortere (høyst 2/3 så lange som forvingene), bredere og mer avrundede. Bakkroppen er sylindrisk, stor og tykk hos hunnene. Larvene er pølseformede, med en kraftig hodekapsel med sterke kjever.

Norske arter[rediger | rediger kilde]

Tre arter finnes i Norge, men to av dem er sjeldne. Vanlig tredreper (Cossus cossus) er en stor, kraftig, grå art som finnes til Nordland, og er ganske vanlig sør for Dovrefjell. Det er sjelden man finner den voksne sommerfuglen, derimot blir de opptil 10 cm lange, røde, sterkt luktende larvene ofte lagt merke til når de er ferdige med larveutviklingen sin, har krøpet ut av treet de levde i og kryper rundt på leting etter et sted å forpuppe seg. Larven kan utvikle seg i mange ulike slags løvtrær, men den foretrekker svekkede trær, der den bruker 2-4 år på larveutviklingen. Er angrepene store kan treene dø av det. Man kan finne angrepne trær på lukten larvene skiller ut, som er ganske stikkende, litt eddik-lignende. I fangenskap kan man fø opp larvene på kålrot eller rødbeter – i så fall klarer de gjerne å gjøre unna utviklingen på ett år. Ospetredreper (Lamellocossus terebra) er funnet noen få steder langs Oslofjorden og på Sørlandet. Den ligner sterkt på vanlig tredreper men er litt spinklere og kan kjenner på at hvert antenneledd har to vedheng, mot bare ett hos vanlig tredreper. Den angriper bare grove ospetrær. Angrepne trær kan kjennes på at det er svartaktige fortykninger ("kreft") rundt stammen. Ospetredreperen regnes som en truet art fordi bestander av store opspetrær blir sjeldnere og sjeldnere. Greindreper (Zeuzera pyrina) er hvit med svarte eller blålige flekker. Den ytterste halvdelen av vingene er meget tynt skjellkledt og nesten gjennomsktig. Den utvikler seg i greiner eller tynne stammer av forskjellige løvtrær, og har enkelte ganger gjort noe skade på epletrær. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, men den er ganske sjelden.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne sommerfuglene flyr om natten. Siden de ikke tar næring til seg som voksne lever de ikke spesielt lenge, men ved klekkingen har de ganske store reserver av fett så de kan holde det gående en stund. De kommer av og til til lys, men vanligvis ser man larvene oftere enn de voksne. Larvene utvikler seg i treverk, stengler eller rett under barken på levende trær. Utviklingen tar gjerne opptil fire år. Selv om tredreperne kan ta livet av enkelte trær, er de sjelden så tallrike at de gjør stor økonomisk skade.

Spiselige larver[rediger | rediger kilde]

Tredrepernes larver er store og fete, og selv om de gjerne skiller ut forskjellige sterkt luktende stoffer, er en del av dem ganske velsmakende om de er riktig tilberedt, og de har blitt spist i flere forskjellige deler av verden. Spesielt kjent er en art (agavetredreper eller agave red worm, Comadia redtenbacheri) som lever i agaver som blir brukt ved produksjon av tequila og mescal i Mexico. Disse larvene samles inn når man høster agavene, og kan serveres ristede, eller man kan legge dem opp i flaskene som snacks ved siden av brennevinet. I Australia var såkalte witchetty grubs (eller widjuti grubs) et populært og viktig næringsmiddel for urbefolkningen i visse områder. Dette er larvene til Endoxyla leucomochla eller andre arter. Tredreperlarver er også viktig føde for hakkespetter.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Chilecomadia valdiviana (Chilecomadiinae)
Prionoxystus macmurtrei (Cossinae)
Greindreper (Zeuzera pyrina, Zeuzerinae)
Endoxyla leucomochla (Zeuzerinae)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norges sommerfugler: Tredrepere. [1]
  • Moths of Borneo – Ratardidae. [2]
Commons Commons: Category: Cossidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cossidae – detaljert artsinformasjon