Tre farger-trilogien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flag of France
Tre farger-trilogien

Blå
Hvit
Rød

Tre farger er en film-trilogi som er regissert av den polske regissøren Krzysztof Kieślowski.

Han skrev også manus til filmene sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. To av filmene er hovedsakelig på fransk, mens den siste for det meste er på polsk. Trois couleurs : Bleu (Blå) kom ut i 1993, mens Trzy kolory: Biały (Hvit) og Trois couleurs : Rouge (Rød) kom ut i 1994. Filmene høstet en rekke priser, og Rød ble Oscar-nominert i kategoriene beste regi, beste cinematografi og beste originalmanus.

Med denne trilogien fikk Kieślowski sitt endelige internasjonale gjennombrudd, og den er hans høyest ansette verk etter De ti bud. De skulle også bli hans siste; etter at Rød utkom i 1994 kunngjorde han at han ville trekke seg tilbake fra filmskapingen. Han døde to år senere.

Tematikk[rediger | rediger kilde]

Den franske republikks motto – liberté, égalité, fraternité – er å finne på mange offentlige bygninger i Frankrike.

Filmene har fått navn etter de tre farvene i det franske flagget: blått, hvitt og rødt. Tematisk tar filmene utgangspunkt i idealene til Den franske republikk, som er henholdsvis frihet (Blå), likhet (Hvit) og brorskap (Rød). Men på samme måte som i De ti bud kan sammenhengen synes fjern, og i enkelte tilfeller ironisk eller motsigende. Snarere ønsket Kieślowski å ta opp mer allmenne spørsmål ved menneskets natur, særlig om moral. Som han uttalte i et intervju med en studentavis ved University of Oxford: «Ordene [frihet, likhet, brorskap] er franske fordi pengene som finansierte filmene kom fra Frankrike. Dersom pengene hadde kommet fra et annet land, ville ikke filmene ha hett det samme, og de kulturelle konnotasjonene ville ha vært annerledes. Men filmene som sådan ville nok ha vært like.»

Handling[rediger | rediger kilde]

Blå utspiller seg i Paris. Handlingen i Hvit finner sted delvis i Paris og delvis i Warszawa, mens Rød foregår i Genève.

Synergi[rediger | rediger kilde]

Handlingene i Blå og Hvit krysser hverandre i tinghuset i Paris.

De tre filmene er til en viss grad vevet inn i hverandre. I Hvit kan man se deler av handlingen fra Blå utspille seg i bakgrunnen, ettersom de to ellers uavhengige handlingene tilfeldigvis finner sted på samme tid og sted i tinghuset i Paris. På slutten av Rød ser man dessuten hovedrollefigurene fra alle tre filmer i ett og samme nyhetsinnslag, idet alle har overlevd den samme fergeulykken på Den engelske kanal.

Den gamle damen[rediger | rediger kilde]

Hver av de tre filmene har med en scene der en eldre, krokrygget dame forgjeves forsøker å putte en glassflaske inn i en gjenvinningscontainer. I den første filmen, Blå, ser ikke Julie damen fordi hun er blendet av det skarpe lyset og sin egen elendighet; i Hvit smiler Karol hånlig når han ser damen, ifølge Kieślowski fordi han i det øyeblikk innser at det finnes noen som har det verre enn ham; og i Rød, hvis overordnede tema er brorskap, hjelper Valentine den gamle damen med å putte flasken inn i containeren. Dette kan tolkes som en utvikling i den samlede personligheten til filmenes tre protagonister, der broderligheten og nestekjærligheten til sist seirer fremfor likegyldighet og hån.

En tilsvarende scene er også med i Veronikas to liv.

Priser[rediger | rediger kilde]

Til sammen vant de tre filmene en rekke prestisjetunge internasjonale kritikerpriser – inkludert Gulløven for beste film og Sølvløven for beste regissør på Filmfestivalen i Venezia, og Sølvbjørnen for beste regissør på Filmfestivalen i Berlin. I tillegg ble Rød nominert i tre Oscar-kategorier, men tapte for henholdsvis Forrest Gump, Pulp Fiction og Legends of the Fall.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]