Tre Kronor (slott)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Tre Kronor från Slottsbacken», oljemaleri av Govert Camphuysen fra 1661. Rikssalslengden sees her foran det høye midttårnet; det er bygningen med den markerte gavlen som sees rett til høyre for midttårnet. Johan IIIs kongebolig lå mellom de to tårnene til venstre der man også kan se et karnapp.
Tre kronor fra Kungsklippan på 1630-tallet.

Tre Kronor var en borg og et slott i Stockholm, som fungerte som forsvarsanlegg og kongelig residens. Det ble oppført av Birger jarl på Stadsholmen på midten av 1200-tallet. Bygningene ble ødelagt i en brann 7. mai 1697 og på stedet ble isteden det nåværende Stockholms slott oppført.

Borgen besto av to deler: høyborgen, som lå på Gamla stans høyeste punkt med et kjernetårn i midten, og den store økonomigården som lå lavere og nord for høyborgen ved Norrström. Denne var omgitt av mur. I renessanseslottet ble økonomigården senere kalt Stora borggården og bakkenivået ble da forhøyet til et nivå som var lavere enn dagens borggård. I høyborgen lå en lengde med boliger og saler ved den østlige muren ved siden av tårnet og den var bevart frem til slottsbrannen i 1697. Ved økonomigården mot den nordre muren ved Norrström lå økonomibygninger.

Senere ble det bygget på en mindre økonomigård til som ble kalt Smedjegården. Denne lå øst for høyborgen mot det nåværende Skeppsbron.

Selve tårnet oppe i høyborgens borggård – senere kalt Lilla borggården – kan ha vært eldre, men var i begynnelsen betydelig lavere enn det ble senere.

Navnet Tre Kronor fikk borgen formodentlig under kong Magnus VIIs tid på midten av 1300-tallet.

Endringer[rediger | rediger kilde]

Slottet Tre Kronor ca. 1670 sett fra nordøst.
Tårnet (det nordøstlige tårnet) nærmest på bildet inneholdt i de øverste etasjene Katarina Jagellonicas katolske kapell og de store vinduene i en nedre etasje i dette tårnet og der bakom hører til Johan IIIs slottskirke.
Her sees også Gröna gången høyest oppe på den nordlige delens takrygg mellom dronningens kapell og kungens audienssal (opprinnelig med koppergulv) i det nordvestre tårnet ved Norrström.
Fra Suecia antiqua et hodierna
Stora borggården (tidligere økonomigården) ca. 1670.[1]
Utsikt fra vest mot kanseliet (for Kanslikollegiet, riksarkivet med flere; det som idag tilsvarer regeringskansliet). I nordre delen til venstre er inngangen til slottskirken og de høye vinduen bak tilhører den. Dessuten sees vinduene til Gröna gången ovenfor takryggen med et midttårn over den nordlige lengdens midte. I borggården sees også en nedgang med tunnel ut mot Skeppsbron.
Fra Suecia antiqua et hodierna

Da Gustav Vasa i 1521 brøt med Kalmarunionen og Sverige ble selvstendig ble borgen Tre Kronor landets mest fornemme kongeresidens. Gustav Vasa forsynte borgen med et ytre forsvarsbelte og Johan III skapte borgen om til et praktfullt renessanseslott med elegante gavler. Det som ble oppført var; en ny kongeleilighet (mellom Norrström og Storkyrkan) i en ny rad inntil den gamle økonomigårdens vestmur mellom og inklusive porttårnet (det sydvestlige tårnet) og det nordvestlige tårnet; en helt ny rad med rikssal ved den vestlige muren i den gamle høyborgen (mot Storkyrkan til); og en ny slottskirke mot Norrström som utgjorde den ena østlige halvparten av en ny lengde ved økonomigårdens nordmur. En del av denne kirken lå også under det nordøstlige tårnet.

I det nordvestlige tårnet innredet Johan III sin praktfulle audienssal med koppergulv, kalt fyrkanten. Kopperet i gulvet ble senere benyttet for å betale Älvsborgs løsen. Mellom de nordvestre og nordøstre tårnene ble det oppført en smal korridor oppe på nordre lengdens takrygg over blant annet slottskirken. Den ble kalt Gröna gången. Den gikk mellom fyrkanten og Johan IIIs gemals, Katarina Jagellonicas, katolske kapell som ble innredet i det nordøstre tårnet. I tillegg fikk Johan III forhøyet midtårnet med to etasjer (det hadde også blitt forhøyet av Gustav Vasa som bestykket det med kanoner).

Under ledelse av slottsarkitekten Nicodemus Tessin d.y. startet en ombygging av slottet. Slottets norddel mot Norrbro fikk da sitt nye utseende i stram romersk barokk.

Brannen[rediger | rediger kilde]

«Slottsbranden i Stockholm den 7 maj 1697». Maleri av Johan Fredrik Höckert fra 1866. Maleriet viser hvordan liket etter Karl XI og enkedronning Hedvig Eleonora føres ut av Tre Kronor av blant andre hennes barnebarn, den nylig tiltrådte kongen Karl XII
Kobberstikk av ukjent kunstner, 1697

Den 7. mai 1697 brøt det ut en brann som ødela store deler av det gamle slottet. Store deler av Sveriges gamle riksarkiv og kongelige bibliotek ble ødelagt. Av slottsbibliotekets cirka 24 500 trykte verk og nærmere 1 400 manuskripter ble bare 6 000 trykte bøker og 300 manuskripter reddet.[2]

Brannen startet på loftet overfor rikssalen i den sydlige delen av slottet klokken to på ettermiddagen. Det var brannvaktmesterens ektefelle som først oppdaget røyken og hun ba brannknekt Anders Andersson om å løpe bort for å kontrollere hva som var på ferde. Da han kom frem til loftet oppdaget han at det brant, men han klarte ikke å komme til brannslukkingsutstyret ettersom brannen blokkerte veien.

Karl XI hadde avgått ved døden 5. april og lå fremdeles på slottet. Da kongefamilien og hoffet ble tvunget til å forlate slottet ble han tatt med. Tjenerne forsøkte å redde så mye som mulig av kongefamiliens eiendeler, men ilden bredde seg raskt til alle fløyene av slottet. Slottet var bygget av sten, men taket av kobber ledet varmen og satte fyr på bjelkene av tre.

Brannårsaken har aldri blitt klarlagt, man vet bare at brannen startet på loftet. Når det gjaldt forsømmelser hadde man navn på tre personer. De som var ansvarlige for brannvakten denne dagen var to knekter, Anders Andersson og Mattias Hansson, og deres sjef brannmesteren Sven Lindberg. Knekten Anders Andersson hadde mot gjeldende regler gått et ærend for brannmesteren for å levere en vev til brannvaktmesterens ektefelle. Mattias Hansson hadde på eget initiativ forlatt sin post for å gå ned i kjøkkenet og spise. Han hevdet at brannmesterens ektefelle hadde sagt at han kunne gjøre det, noe hun benektet. I forbindelse med utredningen etter brannen kom det også frem at brannmesteren hadde tatt i mot penger for å ansette bestemte personer.

Sven Lindberg og Mattias Hansson ble dømt til døden, mens Anders Andersson ble dømt til å løpe spissrotgang fem ganger. Dødsstraffene ble satt ned av Karl XII og gjort om til å løpe spissrot syv ganger og seks års straffearbeide på Carlstens festning. Sven Lindberg som var en gammel mann døde av de alvorlige skadene han fikk under spissrotgangen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slottet Tre Kronor-Kungliga biblioteket Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Stockholm i lågor, side 18
  3. ^ Allt om Historia nr. 3 2006 (Domstolsprotokoll)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjellberg, Sven T.; Svensson, S. Artur & von Malmborg, Boo: Sven T. Kjellberg: Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk ”De kungliga slotten I”, Allhems Förlag AB, Malmö 1966-1971. Libris 8207997
  • Friman, Helena; Söderström, Göran: Stockholm: en historia i kartor och bilder, Wahlström & Widstrand, Stockholm 2008, Monografier utgivna av Stockholms stad. ISBN 978-91-46-21843-2. Libris 10736828.
  • Bo Grandien: Stockholm i lågor, Bonnier, Stockholm 1968. Libris 8198033.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tre_Kronor_(slott)&oldid=23435883»