Transvaal (koloni)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Colony of the Transvaal
Transvaalkolonien

Flagg
Flagg

Kart over Colony of the Transvaal

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Pretoria
Styreform Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode Edvard VII (1902-1910)
Georg V (1910)
Offisielle språk Afrikaans (muntlig) nederlandsk (skriftspråk)
engelsk
tswana
zulu
Statskirke Nederlandsk reformert
Anglikansk
Eksisterte 1902–1910
Gullgruve. Flyfoto tatt av Eduard Spelterini i juli 1911.

Transvaalkolonien (afrikaans, lit. bortenfor elven Vaal) er navnet på området som ligger nord-øst i Sør-Afrika. Opprinnelig var det restene av boernes Sydafrikanske republikk. Etter den første boerkrigen i 1899-1902 ble området til kolonien Transvaal, en av provinsene som grunnla republikken Sør-Afrika med regionshovedstad i Pretoria fra 1910 til 1994. Kolonien eksisterer ikke lenger, men dens territorium utgjorde dagens områder Gauteng, Limpopo og Mpumalanga og deler av North West-provinsen. Til tross for den offisielle oppløsningen, er Transvaal fremdeles et vanlig geografisk begrep og har beholdt sin historiske betydning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Transvaal ble kolonisert av boere som forlot den britisk-dominerte Kappkolonien i 1830 og 1840 i det som kom til å bli kjent som Great Trek. De emigrerte boerne etablerte flere republikker i nord, utenfor britisk kontroll – etter den britiske okkupasjonen av den tidligere nederlandske kolonien i 1795 og igjen i 1806. Great Trek fant sted på grunn av misnøye med det britiske styret, de økonomiske urolighetene forårsaket av slavehandelens slutt, mangel på beskyttelse mot plyndrende xhosa-bander, og anglifisering av nederlandske tradisjoner. Mange selvstyrte grupper, hver med sine egne mål, satte ut på denne nye kolonialiseringen. Disse ble kalt voortrekkerne, og noen av disse flyttet nord-øst, bak Nguni-samfunnet (xhosa og zulu), og etablerte den første uavhengige republikken, Natalia. Denne ble snart okkupert av britene i 1843 av deres utpost, Port Natal på kysten. To år senere etablerte voortrekkerne Transoranje, senere i 1845 omdøpt til Oranjefristaten. Til slutt flyttet voortrekkerne lenger nord og etablerte en rekke mindre republikker over Vaal, Transvaal, som senere ble forent i Zuid Afrikaanse Republiek (Sør-Afrikarepublikken), eller ZAR.

Voortrekkerne dro fordel av det politiske vakuumet etter zulukrigene i området, og overvant lett urfolket. I 1850 kom britene til en avtale med Boer-republikkene, og anerkjente uavhengigheten til ZAR i det som nå het Transvaal. Men i 1877 annekterte Storbritannia ZAR som en måte å løse en grensetvist mellom boerne og zuluene. Annekteringen reddet Transvaal fra et økonomisk sammenbrudd, ettersom regjeringen var helt tom for penger. Boer-republikken gjenvant sin uavhengighet i 1881 etter den såkalte Transvaalkrigen.

I begynnelsen av 1885 ble en enorm gullåre oppdaget i Witwatersrand, noe som ledet til en del innvandring til Transvaal. På kort tid fikk økonomien i Transvaal et kraftig oppsving. Desto lengre denne gullforekomsten forble i besittelse av boerne ble Londons stilling som verdens gullhandelsenter truet. På grunn av at ZAR nektet utenlandske selskaper deltakelse i gruvedriften, planla britene å overta Transvaal likesom de hadde gjort ved diamantfunnene i Oranjefristaten og Kimberley. I 1895 finansierte utenlandske gruveeiere et kuppforsøk kjent som Jameson-raidet. Mennene bak kuppforsøket var misfornøyde med Boernes beskatning og restriksjonene på virksomheten. Raidet var et alarmsignal for boerne, og førte til en massiv militær opprustning.

Økende frykt for britisk intervensjon i Transvaal samt posisjonering av britiske styrker på grensen førte til at boerne angrep britene i 1899. Den andre Boerkrigen varte i tre år. Ved utgangen av 1902 hadde Storbritannia 500 000 soldater som bekjempet en boerstyrke på ca 64 000 soldater. Boerkvinner og -barn satt i konsentrasjonsleirer og omtrent 26 000 døde av underernæring, dårlig hygiene og sykdom. Dette demoralisingsslaget, kombinert med britenes bruk av brent jord-strategi og en blokade håndhevet over hele Transvaal, tvang boernes militære ledere til overgivelse. Et beseiret Transvaal ble innlemmet i det britiske imperiet i 1902. Krigen hadde også enorm effekt på britisk politikk nasjonalt, i Europa og hele riket.

I 1910 sluttet boerrepublikkene sammen med Kapp-kolonien og dannet Unionen Sør-Afrika. Et halvt århundre senere, i 1961, opphørte unionen å være en del av Samveldet av nasjoner og ble Republikken Sør-Afrika. Pretoria-Witwatersrand-Vereeniging området i Transvaal ble Sør-Afrikas økonomiske kraftsentrum, en posisjon det fortsatt innehar i dag.

Etter apartheids fall i 1994 ble de tidligere provinsene omstrukturert, og Transvaal sluttet og eksistere. De nye prvinsene Gauteng, Limpopo og Mpumalanga ligger helt innenfor grensene til gamle Transvaal som utgjør mesteparten av Nordvest-provinsen og også et lite segment av KwaZulu-Natal. Allerede før 1994 ble imidlertid Transvaalprovinsen inndelt i ulike regioner til en rekke formål (som for eksempel sportslige divisjoner), i Nord-Transvaal (dagens Pretoria, og Limpopo-provinsen), østlige Transvaal (Mpumalanga-provinsen), vestlige Transvaal (Nordvest-provinsen) og Sør-Transvaal (Gauteng-provinsen, med unntak av Pretoria).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byer i Transvaal: