Transport i Sør-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Sør-Afrikas transportinfrastruktur (1995)
Cap occidental.jpg

Transportsystemet i Sør-Afrika er godt utbygd til tross for landets varierte geografiske og topografiske forhold, og omfatter et veinettverk, jernbanenettverk, nasjonale og internasjonale flyplasser og skipstrafikk.

Veisystemet[rediger | rediger kilde]

I 2002 hadde landet et veinettverk på 362 099 km, hvorav 73 506 km (17 %) var brolagt (inkludert 239 km med ekspressveier).[1] Den nasjonale fartsgrensen er 50 eller 60 km/t i boligområder, 100 km/t på motorveier og 120 km/t på riksveier. Om lag 10 000 mennesker dør på veiene i Sør-Afrika årlig.

Kjøring skjer venstresides.[2]

Jernbanen[rediger | rediger kilde]

Et Metrorail-tog kjører ut fra Kalk Bay stasjon i Cape Town.

Utdypende artikkel: Jernbane i Sør-Afrika

Jernbanesystemet i Sør-Afrika blir regnet som den viktigste delen av landets transportinfrastruktur. Alle de store byene i Sør-Afrika er knyttet opp mot nettet og systemet er det mest utviklede i hele Afrika. Hele jernbanetransportindustrien er eid av staten, og drives av Transnet og dets datterselskaper Transnet Freight Rail, Shosholoza Meyl, Metrorail, Transwerk, Protekon osv.

I 2000 hadde Sør-Afrikas jernbanenettverk med en samlet lengde på 20 384, hele lengden var smalspor. 20 070 km var kappspor (hvorav 9 090 km var elektrifisert), og de gjenværende 314 km med smalspor på 610 mm. I 2008 hadde den samlede lengden økt til 20 872 km, noe som gjør den sørafrikanske jernbanen til verdens 14. lengste.[3] Av dette er 20 436 km kappspor og 436 km skinnegang med en sporvidde på 610 mm.[3]

Det skal gjennomføres et mulighetsstudie for utbyggingen av en 720 km lang normalsporet (1 435 mm) jernbanelinje fra Johannesburg til Durban som skal kunne brukes av containertog med dobbelt containere (såkalte double-stack cars).

Jernbaneforbindelser til naboland[rediger | rediger kilde]

En av de siste sporveistrikkene som ble brukt i Johannesburg.

Det finnes forbindelser til Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Zimbabwe. Jernbaneforbindelsen til Mosambik er under reparasjon.

Sporveier[rediger | rediger kilde]

En rekke urbane sporveissystemer pleide å operere i Sør-Afrika tidligere, men det siste systemet (i Johannesburg) ble stengt i 1961.

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

Oversikten under viser antall flyplasser som har rullebaner av en gitt lengde. Landet har ialt 727 små og store flyplasser (flybaser).

Rullebane <914 m 914/1 523 m 1 524/2 437 m 2 438/3 047 m >3 047 m Totalt
Asfalterte 11 67 50 5 10 143
Ikke-asfalterte 252 298 34 584

Skipstrafikk[rediger | rediger kilde]

Lokale fiskere i havnen i Port Nolloth i Northern Cape.

Sør-Afrikas største havner er Cape Town, Durban, East London, Mossel Bay, Port Elizabeth, Richards Bay og Saldanha Bay. I 2006 åpnet en ny havn: Ngqura i Coega, som ligger 20 km nordøst for Port Elizabeth. Landets havneanlegg administreres og driftes av to datterselskaper av Transnet, Transnet National Ports Authority og South African Port Operations (SAPO).

I 2002 bestod handelsflåten av åtte skip på 1 000 bruttotonn eller mer, ialt 271 650 bruttotonn eller 268 604 dødvekttonn. Seks var containerskip og to var oljetankere (herunder utenlandske skip registrert som bekvemmelighetsflagg: Danmark – 3 og Nederland – 1).

Rørledninger[rediger | rediger kilde]

Per 2009 finnes det 980 km med oljetransporterende rørledninger, 908 km med naturgasstransporterende rørledninger, 11 km med kondensatfraktende rørledninger og 1 379 km med rørlednigner som frakter raffinerte produkter.[4] Petronet, et datterselskap av Transnet, som igjen for det meste er statseid, står i hovedsak ansvarlig for driften av Sør-Afrikas rørledninger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Transport i Sør-Afrika – bilder, video eller lyd