Transkripsjon (språkvitenskap)
Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form. Sistnevnte er vanlig i samtaleanalyse innenfor fagfeltet anvendt språkvitenskap, fordi en nedskrevet samtale letter analysearbeidet.
Ulike transkripsjonssystem[rediger | rediger kilde]
For å kunne analysere på mikronivå, holder det ikke å skrive ned ordene som blir sagt. Ut fra forskningens formål og analysens fokus kan det være nødvendig å markere alt fra trykksterke stavelser til nølende lydforlenginger. Ulike språkforskere har arbeidet frem forskjellige systemer for transkripsjon, og disse settene av symboler kalles transkripsjonsnøkler. Vanlig praksis er å velge ut det fra transkripsjonsnøkkelen som er relevant for ens eget prosjekt, og det hender også at samtaleforskere blander symboler fra ulike systemer, om dette tjener deres arbeid. Det bør likevel noteres bak øret at enhver transkripsjon av en muntlig samtale er en reduksjon av samtalen siden det er tilnærmet umulig å få med alle detaljene fra en samtale på et papir.
Du Bois-systemet[rediger | rediger kilde]
Dette transkripsjonssystemet er utviklet av John Du Bois (m. fl.), og brukes av blant andre Jan Svennevig.
I Du Bois' system er talestrømmen inndelt etter intonasjonsenheter, med én intonasjonsenhet på hver linje. Etter hver intonasjonsenhet er det en markering av intonasjonskontur (hevdende, spørrende eller fortsettende).
Transkripsjonsnøkkel[rediger | rediger kilde]
Listen nedenfor er hentet fra en innføringsbok[1] i språklig samhandling, ført i pennen av Jan Svennevig.
| Tegn | Betydning |
|---|---|
| & | inneværende intonasjonsenhet fortsetter på neste linje |
| . | fallende intonasjonskontur (såkalt «hevdende» intonasjonskontur) |
| ? | stigende intonasjonskontur («spørrende») |
| , | svakt stigende, svakt fallende eller flat kontur («fortsettelse») |
| .. | kort pause (under 0,3 sekunder) |
| ... | mellomlang pause (0,3 - 0,6 sekund) |
| ...(1,2) | lengre pause (målt i tidels sekunder) |
| (0) | turskifte uten pause |
| = | forlenging av lyd |
| 'ord | trykksterkt ord (eller stavelse) |
| !ord | emfatisk trykk (når noe fremheves ekstra) |
| [ord], [ord] (vertikalt parallelle klammer) |
overlappende tale |
| [[ord]], [[ord]] (indekserte klammer ved flere nærliggende tilfeller) |
overlappende tale |
| - | avbrutt ord |
| -- | avbrutt intonasjonsenhet |
| (H) | innpust |
| (Hx) | utpust |
| <H ord H> | tale på innpust |
| (HOST) | ikke-språklige lyder fra taleapparatet |
| @ | latter (ett tegn for hver «latterstavelse») |
| <@ ord @> | latterkvalitet på stemmen (leende eller lattermild tale) |
| <MRC ord MRC> | marcato uttale |
| <EMF ord EMF> | emfatisk uttale |
| <SIT ord SIT> | sitatstemme, som når man etterligner noen, eller «og da sa han ...») |
| <F ord F> | høy stemmestyrke («forte») |
| <P ord P> | lav stemmestyrke («piano») |
| <A ord A> | høyt tempo («allegro») |
| <L ord L> | lavt tempo («lento») |
| <HI ord HI> | høyt toneleie (i betydningen lyst) |
| <LO ord LO> | lavt toneleie (i betydningen mørkt) |
| X | uhørbar stavelse |
| <X ord X> | usikker transkripsjon |
| /o:r/ | fonetisk transkripsjon |
| ((PEKER)) | ikkespråklig handling, eller annen kommentar til transkripsjonen |
Eksempel på transkripsjon[rediger | rediger kilde]
Nedenfor følger et utdrag fra radioprogrammet Ring inn musikken på NRK. Samtalen er mellom innringer (I) og programleder (P). Transkripsjonen er gjort ut fra transkripsjonsnøkkelen foreslått av Du Bois, og er utført av studenter ved Språklig kommunikasjon ved NTNU.
P: det 'er noe 'helt --
(H) har du 'opplevd Bartoli 'live noen gang?
I: .. 'nei.
... 'faktisk,
men 'det det skjønner jeg at det !må jeg.
P: .. ja,
I: [ja.]
P: [e=] hun er <MRC det mest -- MRC>
jeg har aldri opplevd 'noen som er så ti- de grader <MRC ett hundre prosent .. topp engasjert, MRC>
asså i maken til 'smittende (H) m- e <EMF musikkformidlingsglede EMF>
oppi all sangen har jeg 'aldri vært med på.
[(H)]
I: (0) [<X nei X> ja.]
P: [[så --]]
I: [[det]] er jo det s- <X om er vi X> 'dunderlig med k- med all kunst,
og spesielt 'sang at man kan --
(H) lissom,
det 'bobler over du kan --
og det 'kan --
du kan 'rekke e=,
så lenge du er i 'live da,
(H) rekke mennesker e i- i- inn i 'hjertet med --
med --
med en sånn 'glede som hun br- 'overbringer på den måten altså,
P: [(H) <P e, P>]
I: [(H)]
P: [[e,]]
I: [[jeg syns]] det er 'helt --
e= det er 'helt .. 'herlig altså.
P: (0) 'ja.
men= det er jo synd ikke 'du får høre den på 'live her på NRK da?
I: (0) ja, @@
<@ men jeg 'skal nok 'setten på, @>
jeg 'harn, @
med en gang jeg <@ 'legger på røret,
så skal jeg 'setten på her og @> og 'ta meg en svingom alts[å.]
P: [ja.]
Jefferson-systemet[rediger | rediger kilde]
Dette transkripsjonssystemet er utviklet av Gail Jefferson, og brukes gjerne innenfor retningen konversasjonsanalyse, fordi det er spesielt utviklet med tanke på å fange opp sekvensielle trekk ved samtalene.[2] Systemet er blant annet benyttet av storheter på fagfeltet som Deborah Cameron, Paul ten Have og Catrin Norrby, og disse er også blant dem som har vært med på å videreutvikle symbolbruken.
Transkripsjonsnøkkel[rediger | rediger kilde]
Listen nedenfor er i all hovedsak hentet fra ten Have[3], og er en skjematisk samling av beskrivelsene fra Jefferson og hennes etterfølgere. Oversikten inneholder bare de mest brukte konvensjonene, og avvik vil som alltid kunne foreligge i den enkelte forskers transkripsjonsnøkkel.
| Tegn | Betydning |
|---|---|
| . | fallende intonasjonskontur |
| ? | stigende intonasjonskontur |
| , | fortsettende intonasjonskontur, som når du leser opp en liste |
| (0.7) | 0,7 sekunders pause |
| (.) | Bitteliten pause |
| : | forlengelse av foregående lyd |
| :: | ytterligere forlenging |
| ord | trykksterkt ord eller stavelse |
| [ord], [ord] (vertikalt parallelle klammer) |
overlappende tale |
| ²[ord], [ord]² nummererte klammer ved flere nærliggende tilfeller |
overlappende tale |
| - | avbrutt tale |
| (.hh) | innpust |
| (hh) | utpust |
| o(h)rd | en (h), enten alene eller inne i ord, indikerer mye luft, som kan opptre ved f.eks. latter eller gråt |
| *ord* | lattermild tale |
| °ord° | lav stemmestyrke |
| +ord+ | høy stemmestyrke[4] |
| ORD | høy stemmestyrke |
| ↑ (pil opp) | stigende intonasjon i ytringsdelen som følger etter tegnet |
| ↓ (pil ned) | synkende intonasjon i ytringsdelen som følger etter tegnet |
| <kanskje det> | sakte snakk |
| >kanskje det< | raskt snakk |
| () | uhørbart Lengden av parentesen indikerer lengden til det utranskiberte snakket. Er tegnet plassert i talerfeltet, betyr det at man ikke kan høre hvem som kommer med tilhørende ytring. |
| (ord) | usikker transkripsjon |
| (peker) | beskrivelser av ikkespråklige handlinger, og andre kommentarer |
Eksempel på transkripsjon[rediger | rediger kilde]
Eksemplet nedenfor er Gail Jeffersons egen transkripsjon[5] av en telefonsamtale.
M: <u>I</u> says well it's funny<u>:</u> M<u>i</u>ssi:z uh: ↑<u>Schmidt</u> ih y<u>o</u>u'd
think she'd help< .hhh <u>W</u>ell (.) M<u>i</u>ssiz Sch<u>m</u>idt was the
one <u>s</u>he: (0.2) a<u>ssu</u>med res<u>p</u>onsi<u>bil</u>ity for the thr<u>e</u>e
<u>sp</u>ecials.
(0.6)
B: O<u>h</u>↓*::. °°<u>M</u>-hm, °°=
M: =M<u>a</u>ybe<u>:</u>lle ↑t<u>o</u>ld me this.
B: <u>A</u>h ↓hah,
(1.2)
°<u>U</u>h-hah, ° .hh Isn't ↑h<u>e</u>r name j<u>u</u>:t pl<u>a</u>in Smi<u>:</u>th?
(0.7)
M: Sch<u>midt</u>.h
(1.2)
B: Oh <u>I</u> thought it was j<u>u</u>st S-m-i-<u>t</u>-<u>h</u>:.
M: <u>No</u> I think it's S-<u>c</u>-h-m-i-d-<u>t</u>, <u>some</u>thing like that it's just
Sch↑m<u>i</u>↓:dt.
(0.3)
B: <u>A</u>h hah.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jan Svennevig (2001). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Landslaget for Norskundervisning, Cappelen Akademisk Forlag. s. 9f. ISBN 82-02-19876-3.
- ^ Paul ten Have (1999). Doing Conversation Analysis. A practical guide. London: Sage Publications. s. 78. ISBN 0-7619-5586-0.
- ^ Paul ten Have (1999). Doing Conversation Analysis. A practical guide. London: Sage Publications. s. 213f. ISBN 0-7619-5586-0.
- ^ Catrin Norrby (1996). Samtalsanalys. Lund: Studentlitteratur. s. 88-89. ISBN 91-44-00105-3.
- ^ Gail Jefferson (1989). «Preliminary notes on a possible metric which provides for a "standard maximum" silence of approximately one second in conversation». Conversation: an interdiciplinary perpective (166-96): 171-172.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Transcription (linguistics) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
