Traktatshavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Shanghai fra 1884 med traktathavnens den gang tre konsesjonsområder: Den britiske konsesjon i blått, den franske sønnenfor i blekrødt, og den amerikanske konsesjon nordenfor i blekoransje. (Kineserbyen er markert i blekgult.) Senere ble den britiske og den amerikanske konsesjon forent til Shanghai International Settlement.

Traktatshavner var havner eller havnebyer som ved traktat var åpne for utenlandsk sjøfart og handel i land som for øvrig var stengt for slik virksomhet. Vanligvis har det dreiet seg om havnebyer i Det fjerne Østen som måtte underkaste seg påtvungne avtaler med andre land, det vil si Qingdynastiets Kina, keiserdømmet Japan og Kongedømmet Korea. Først tiltvang de europeiske koloni- og stormakter seg slike rettigheter, og senere også Russland, USA og så Japan; gjerne ved hjelp av kanonbåtdiplomati.[1]

De første trakttashavner i Østasia var britiske, og ble etablert etter Første opiumkrig ved Nankingtraktaten i 1842. Foruten fraståelsen av Hongkongøya til Storbritannia foreskrev traktaten også åpningen av traktathavner i Shanghai, Kanton, Ningpo, Fuchow og Amoy.

Foruten handelsprivilegier ble som regel de fremmede makter gitt retten til bosetting av sine borgere der og til å utøve konsularjurisdiksjon over sine undersåtter i traktathavnene. I de fleste traktatshavner ble det definert bydeler som var formelle konsesjoner der den fremmede makt nøt ytterligere rettigheter, som for eksempel retten til å kontrollere ordensmakten og utøve eksklusiv domsrett over samtlige innvånere. En del traktathavner som Port Arthur og Qingdao var i sin helhet del av større territorielle konsesjoner, nominelt arrenderte territorier, som fungerte som de facto kolonier.

I begynnelsen av 1900-taltet fantes totalt 92 traktatshavner i Kina ved siden av flere arrenderte territorier og utenlandske intressesfærer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pär Kristoffer Cassell: Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth Century China and Japan, Oxford University Press, 2002

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pär Kristoffer Cassell: Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth Century China and Japan, Oxford University Press, 2002
  • J. E. Hoare: Japan's Treaty Ports and Foreign Settlements. The Uninvited Guests 1858–1899 (= Meiji Japan Series. Vol. 1). Japan Library, Sandgate u. a. 1994, ISBN 1-873410-26-3.