Train 1900

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Toget klart til avgang fra Fond-de-Gras

Train 1900 er en normalsporet museumsjernbane i kantonen Esch-sur-Alzette i Luxembourg. Linjen er 7,3 kilometer lang og går fra Pétange via Fond-de-Gras til Bois-de-Rodange nær Rodange. Togdriften foregår i sommerhalvåret, og utføres av både damplokomotiver og skinnebuss. Linjen er en tidligere industrijernbane som betjente gruvene og jernverkene rundt Fond-de-Gras. Banen ble åpnet i 1875. I 1963 ble banen nedlagt etter et jordras. 4. august 1973 startet entusiaster i AMTF (Association des Musée et Tourisme Ferroviaires) opp de første kjøringene som museumsjernbane. Siden 1986 har banen fått økonomisk støtte som kulturminne av Luxembourgs kulturdepartement. Navnet har banen fått etter det første damplokomotivet sitt, som ble bygd i 1900.

Historie[rediger | rediger kilde]

Uerdinger skinnebuss Z 151 (prototype) fra 1950 var Train 1900s første kjøretøy

Den første jernbanelinjen i Luxembourg ble åpnet 4. oktober 1859 og var en del av en hovedlinje mellom Belgia og Frankrike. Flere hovedlinjer mot den tyske grensen og nordover ble bygd og eid av selskapet Guillaume Luxembourg mens det franske jernbaneselskapet Compagnie de l'Est sto for driften. De delene av Luxembourg som lå langt unna linjene hadde imidlertid liten nytte av dem. Regjeringen ville få bygd jernbaner også til mere avsidesliggende steder, og for å lokke investorer lot de jernbaneselskapene få rett til å ikke bare drive gruver, men også å eksportere jernmalmen i stedet for å levere den til jernverk i Luxembourg (som andre var pålagt å gjøre). Dette gjorde jernbanebygging mer interessant, og i 1873 åpnet selskapet Chemins de Fer et Minières Prince Henri (forkortet PH) sin første linje. 20. desember 1875 åpnet PH sidelinjen fra Pétange der selskapets hovedkvarter lå, til Fond-de-Gras, og 19. april 1879 åpnet forlengelsen til den franske grensen. Linjen ble kalt Ligne des Minières (gruvelinjen) siden formålet var å knytte jernbaneselskapets gruver til resten av nettverket.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Lokomotiv «Anna Nr. 9» ved vannposten på Fond-de-Gras stasjon.

Under andre verdenskrig ble jernbanene i Luxembourg underlagt Deutsche Reichsbahn ved Reichsbahndirektion Saarbrücken, Eisenbahn-Betriebsamt Luxemburg 2. Før krigen hadde alle forsøk på å slå sammen landets jernbaneselskaper til ett, strandet. Etter fredslutningen ble det bestemt å videreføre jernbanene i Luxembourg under ett nasjonalt selskap. 14. mai 1946 ble dagens CFL (Chemin de Fer du Luxembourg) dannet, og gruvebanene rundt Fond-de-Gras ble innlemmet i det statlige selskapet. I september 1963 ble gruvelinjen sperret av et jordras, og CFL besluttet å legge ned banen.

Museumsbane[rediger | rediger kilde]

I 1969 gikk en gruppe studenter sammen for å prøve å bevare linjen og gruvesenteret ved Fond-de-Gras ved å legge til rette for turister. I juli 1970 ble foreningen AMTF (Association des Musée et Tourisme Ferroviaires) stiftet, og samtidig lot CFL foreningen overta linjen fra Fussbësch til Fond-de-Gras. Arbeidet kunne starte, og i oktober 1971 ble en eks-CFL skinnebuss det første kjøretøyet på linjen siden nedleggelsen. 2. april 1973 mottok foreningen sitt første damplokomotiv - Nr. 8. Lokomotivet ble gitt i gave av stålverket MMRA (Métallurgique et Minière de Rodange - Athus) i Rodange, og var byggnummer 3431 ved Hanomag i Tyskland. Det ble levert fra fabrikken i 1900, og dette gjorde at AMTF besluttet å kalle virksomheten sin for Train 1900. Den 4. august 1973 åpnet museumsbanen for publikum. Siden 1984 har Train 1900 vært partner i Parc Industriel et Ferroviaire (jernbane- og industrimuseum) i Fond-de-Gras, et prosjekt som ble startet av kulturdepartementet, og som i 2015 ble innlemmet i Minett Park Fond-de-Gras.

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

Uerdinger skinnebuss
VT 95 i Pétange

Per februar 2008 hadde AMTF elleve damplokomotiver hvorav fire var operative, to under restaurering, fire hensatt og ett til salgs. Av dieseldrevet materiell har museumsbanen fire skinnebusser, ett lokomotiv, fire skiftetraktorer og et smalsporet gruvelokomotiv. Videre disponerer foreningen 19 passasjervogner hvorav tolv er operative, fire venter på restaurering, én er under restaurering, og én er parkert og brukes til utstillinger. Train 1900 har også 29 godsvogner av forskjellige typer. Ni brukes i forbindelse med reparasjoner og sporvedlikehold samt til transport av materialer og utstyr. Foreningen har også restaurert en skinnegående inspeksjonsbil.

På stasjonsområdet ved Fond-de-Gras er det også lagret elektriske- og akkumulatorlokomotiver som stammer fra forskjellige stålverk i Luxembourg.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Banen ble bygd som industribane og fraktet utelukkende jernmalm inntil nedleggelsen etter jordraset i 1963. Alle passasjerfasiliteter måtte bygges fra grunnen av, sporet måtte utbedres, og nytt signalanlegg med stillverk måtte på plass før passasjerbefordring kunne starte. Største stigning på linjen er 23 . I Fond-de-Gras ligger verksteder, lokomotivstaller og vannposter. I 2011 ble det også bygd en ny dreieskive her. Også den smalsporede elektrifiserte eks-gruvebanen Miniéresbunn benytter Fond-de-Gras for service og vedlikehold av det rullende materiellet sitt. Større reparasjoner og omlegginger av sporet gjøres med støtte fra det offentlige.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
CFL Rodange - Luxembourg
0,0 km Pétange (Train 1900 stasjon)
0,2 km
0,3 km 175 Rue de Niederkorn
2,4 km Fussbësch
6,1 km Fond-de-Gras
Miniéresbunn - smalsporet museumsjernbane
7,3 km Bois-de-Rodange
10,0 km Frankrike (sporet er fjernet)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]