Toussaint L'Ouverture

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
François Toussaint l'Ouverture
Toussaint L'Ouverture

François-Dominique Toussaint L'Ouverture (født 1743 i Cap-Haïtien; død 7. april 1803Fort de Joux i La Cluse-et-Mijoux i Frankrike) var den mest sentrale lederen av revolusjonen på Saint-Domingue (dagens Haiti) i 1791. Sammen med Jean-Jacques Dessalines blir han sett på som en av grunnleggerne av Haiti.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som slave på en plantasje som var eid av greven av Bréda, hvis etternavn han også tok. Han levde under relativt humane forhold frem til sin frigivelse i 1776 og hadde gjort seg et navn som rytter og botaniker da den franske revolusjons effekter nådde Haiti. Revolusjonens leder, inspirert av Jean-Jacques Rousseau, erklærte at alle menn var fri, men ble tvunget til å avstå fra en avskaffelse av slaveriet etter påtrykk fra slaveeierne. Dette førte i 1791 til omfattende slaveopprør på Haiti, som da var en fransk koloni under namnet Saint-Domingue.

Frigjøringsanfører[rediger | rediger kilde]

I 1793 alliert l'Ouverture seg med Spania, som holdt den østlige delen av øya Hispaniola som Haiti ligger på (nå Den dominikanske republikk). Spania var da i krig med Frankrike, i en del av den franske revolusjonskrig. Senere samme år invaderte også Storbritannia Saint-Domingue og besatte kystene.

Den 4. februar 1794 ratifiserte det jakobinerdominerte nasjonalkonventet et tilbud om frigivning for alle slaver som var lojale mot revolusjonen. Tilbudet var blirr fremlagt av republikkens utsendte Léger-Félicité Sonthonax 29. august 1793. Dette førte til at l'Ouverture tok med seg sine styrker til den franske revolusjonære armé, der han ble brigadegeneral. Han beseiret Storbritannia og Spania i flere slag, og ble i praksis Saint-Domingues leder. Han erklærte seg imidlertid lojal mot den franske første republikk. I 1801, da han også hadde erobret den spanske delen av Hispaniola, utropte han en konstitusjon for et autonomt Haiti.

Kapitulasjon, svik, død[rediger | rediger kilde]

Da Napoleon Bonaparte ble Frankrikes leder begynte han å strebe etter å gjeninnføre slaveriet i Saint-Domingue. I mai 1802 kapitulerte l'Ouverture til Napoleons styrker (ledet av Charles Victor Emmanuel Leclerc, Napoleons svoger) på vilkår at han fikk beholde sin frihet og at hans styrker skulle innforlives i den franske armé. Leclerc brøt imidlertid sitt løfte og tok l'Ouverture til fange en måned etter. L'Ouverture ble ført til Frankrike, der han i grunnen ble myrdet ved kulde, sult og vanstell ti måneder etter på festningen Fort de Joux i Jurafjellene i 1803.

Senere hendelser[rediger | rediger kilde]

Mange år senere under Napoleons eksil på Sankt Helena ble han spurt han om det overgrep som l'Ouverture ble utsatt for. Han akal ha svart «Hva skulle døden for en elendig neger bety for meg?»

L'Ouvertures død innebar imidlertid ikke slutten for frigjøringskampen. Den 1. januar 1804 utropte Jean-Jacques Dessalines den nye staten Haitis selvstendighet. Samtidig solgte Napoleon andre besittnelser i Amerika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]