Tour de France 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 2008
Detaljer
Dato5. juli-27. juli
Utgave95
Etapper21
Distanse3559,5 km
StartbyBrest
MålbyParis
Snitthastighet40,50 km/t
Deltakere180 (20 lag)
Resultater
VinnerSpanias flagg Carlos Sastre (CSC)
PoengSpanias flagg Óscar Freire (RAB)
KlatreØsterrikes flagg Bernhard Kohl* (GER)
UngdomLuxembourgs flagg Andy Schleck (CSC)
Mest offensive rytterFrankrikes flagg Sylvain Chavanel (COF)
LagkonkurranseCSC-Saxo Bank
2007000000000000002009

Tour de France 2008 var den 95. utgaven av Tour de France, og ble arrangert fra 5. juli til 27. juli 2008. Én etappe hadde målgang i Italia, og én startet i Italia.

For første gang på over 40 år startet Tour de France med en fellesstart, ikke en tempoetappe (prolog). Dermed var det flere enn bare tempospesialister som kunne være med i kampen om å få kjøre i gul trøye etter første etappe. I motsetning til de foregående utgavene ble det ikke delt ut bonussekunder til de tre første i mål. Rittet besto av ti flate etapper, fem fjelletapper, fire kuperte etapper og to individuelle tempoetapper.

Syv forskjellige ryttere kjørte i den gule trøya, men det var til slutt Carlos Sastre som vant den, et snaut minutt foran Cadel Evans, mye takket være et sterkt lag. Team CSC Saxo Bank vant også ungdomstrøya ved Andy Schleck og lagkonkurransen. Mark Cavendish tok hele fire etappeseire før han gav seg etter den 14. etappen. Bernhard Kohl vant klatretrøya og tok en noe overraskende tredjeplass i sammendraget, mens Óscar Freire tok en klar seier i poengkonkurransen.

Norges to deltakere fikk hver sin etappeseier; Thor Hushovd vant den 2. etappen, men måtte nøye seg med andreplass i kampen om den grønne trøya, mens Kurt Asle Arvesen vant den 11. etappen.


Etapper[rediger | rediger kilde]

Etappe Dato Start Målgang Km Type Etappevinner
1 5. juli Frankrikes flagg Brest Frankrikes flagg Plumelec 195 Flat Flat Spanias flagg Alejandro Valverde (GCE)
2 6. juli Frankrikes flagg Auray Frankrikes flagg Saint-Brieuc 165 Flat Flat Norges flagg Thor Hushovd (C.A)
3 7. juli Frankrikes flagg Saint-Malo Frankrikes flagg Nantes 195 Flat Flat Frankrikes flagg Samuel Dumoulin (COF)
4 8. juli Frankrikes flagg Cholet Frankrikes flagg Cholet 29 Tempo Tempo Tysklands flagg Stefan Schumacher (GST)
5 9. juli Frankrikes flagg Cholet Frankrikes flagg Châteauroux 230 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
6 10. juli Frankrikes flagg Aigurande Frankrikes flagg Super Besse 195 Kupert Kupert Italias flagg Riccardo Riccò (SDV)1
Spanias flagg Alejandro Valverde (GCE)
7 11. juli Frankrikes flagg Brioude Frankrikes flagg Aurillac 158 Kupert Kupert Spanias flagg Luis León Sánchez (GCE)
8 12. juli Frankrikes flagg Figeac Frankrikes flagg Toulouse 174 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
9 13. juli Frankrikes flagg Toulouse Frankrikes flagg Bagnères-de-Bigorre 222 Fjelletappe Fjelletappe Italias flagg Riccardo Riccò (SDV)1
Russlands flagg Vladimir Jefimkin (ALM)
10 14. juli Frankrikes flagg Pau Frankrikes flagg Hautacam 154 Fjelletappe Fjelletappe Italias flagg Leonardo Piepoli (SDV)
H 15. juli Hviledag
11 16. juli Frankrikes flagg Lannemezan Frankrikes flagg Foix 166 Kupert Kupert Norges flagg Kurt Asle Arvesen (CSC)
12 17. juli Frankrikes flagg Lavelanet Frankrikes flagg Narbonne 168 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
13 18. juli Frankrikes flagg Narbonne Frankrikes flagg Nîmes 168 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
14 19. juli Frankrikes flagg Nîmes Frankrikes flagg Digne-les-Bains 182 Flat Flat Spanias flagg Oscar Freire (RAB)
15 20. juli Frankrikes flagg Embrun[1] Italias flagg Prato Nevoso 185 Fjelletappe Fjelletappe Australias flagg Simon Gerrans (C.A)
H 21. juli Hviledag
16 22. juli Italias flagg Cuneo Frankrikes flagg Jausiers 157 Fjelletappe Fjelletappe Frankrikes flagg Cyril Dessel (ALM)
17 23. juli Frankrikes flagg Embrun Frankrikes flagg l'Alpe d'Huez 210 Fjelletappe Fjelletappe Spanias flagg Carlos Sastre (CSC)
18 24. juli Frankrikes flagg Bourg d'Oisans Frankrikes flagg Saint-Étienne 210 Kupert Kupert Tysklands flagg Marcus Burghardt (THR)
19 25. juli Frankrikes flagg Roanne Frankrikes flagg Montluçon 163 Flat Flat Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (COF)
20 26. juli Frankrikes flagg Cérilly Frankrikes flagg Saint-Amand-Montrond 53 Tempo Tempo Tysklands flagg Stefan Schumacher (GST)
21 27. juli Frankrikes flagg Étampes Frankrikes flagg Paris, Champs-Élysées 143 Flat Flat Belgias flagg Gert Steegmans (QST)

1) Riccardo Riccò ble fratatt seieren pga. doping

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Deltakere fra 28 nasjoner
Se også Liste over utøvere i Tour de France 2008

Alle ProTour-lagene med unntak av Astana ble invitert til rittet, i tillegg til de profesjonelle kontinentallagene Agritubel, Barloworld og Garmin-Chipotle. De 180 deltakerne kom fra 28 nasjoner.

Land Deltakere
Frankrikes flagg Frankrike 40
Spanias flagg Spania 30*
Italias flagg Italia 21*
Tysklands flagg Tyskland 16
Belgias flagg Belgia 12
Nederlands flagg Nederland 10
Australias flagg Australia 9
USAs flagg USA, Russlands flagg Russland, Sveits’ flagg Sveits 4
Colombias flagg Colombia, Storbritannias flagg Storbritannia, Luxembourgs flagg Luxembourg 3
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika, Østerrikes flagg Østerrike, Belarus’ flagg Belarus, Norges flagg Norge, Sveriges flagg Sverige, Ukrainas flagg Ukraina 2
Brasils flagg Brasil, Canadas flagg Canada, Danmarks flagg Danmark, Kasakhstans flagg Kasakhstan, New Zealands flagg New Zealand, Polens flagg Polen, Tsjekkias flagg Tsjekkia, Slovakias flagg Slovakia, Slovenias flagg Slovenia 1

*: to spanske og én italiensk rytter tatt i doping.

Forhåndsfavoritter[rediger | rediger kilde]

Da laget til fjorårsvinner Alberto Contador og fjorårstreer Levi Leipheimer ikke ble invitert til rittet, ble fjorårstoer Cadel Evans regnet som en av de største favorittene, sammen med blant andre Alejandro Valverde, Denis Mensjov, Damiano Cunego, Carlos Sastre og Andy Schleck. Andy Schleck, Riccardo Riccò og Roman Kreuziger var blant favorittene til ungdomstrøya. Fordi Alessandro Petacchi var utestengt, Tom Boonen uønsket i rittet og Daniele Bennati skadet, lå konkurransen om den grønne trøya an til å bli en kamp mellom blant andre Thor Hushovd, Mark Cavendish, Robert Hunter og Óscar Freire.

Doping[rediger | rediger kilde]

Trøyene dag for dag[rediger | rediger kilde]

Etappe Gul trøye Klatretrøye Poengtrøye Hvit trøye Lagkonkurranse
01. etappe Alejandro Valverde Thomas Voeckler Alejandro Valverde Riccardo Riccò 1 Caisse d'Epargne
02. etappe Kim Kirchen
03. etappe Romain Feillu Romain Feillu Team Garmin
04. etappe Stefan Schumacher 1 Thomas Lövkvist
05. etappe Thor Hushovd
06. etappe Kim Kirchen Sylvain Chavanel Kim Kirchen
07. etappe David de la Fuente Team CSC Saxo Bank
08. etappe Óscar Freire
09. etappe Kim Kirchen Andy Schleck
10. etappe Cadel Evans Riccardo Riccò 1 Óscar Freire Riccardo Riccò 1 Saunier Duval-Scott
11. etappe Team CSC Saxo Bank
12. etappe Sebastian Lang Vincenzo Nibali
13. etappe
14. etappe
15. etappe Fränk Schleck Bernhard Kohl 1
16. etappe Andy Schleck
17. etappe Carlos Sastre
18. etappe
19. etappe
20. etappe
Vinner Carlos Sastre Bernhard Kohl 1 Óscar Freire Andy Schleck Team CSC Saxo Bank

1) Ble fratatt seieren pga. doping

Resultater[rediger | rediger kilde]

Sammenlagt[rediger | rediger kilde]

Carlos Sastre vant den gule trøya
Rytter Lag Tid
1 Spanias flagg Carlos Sastre CSC 87t 52' 52"
2 Australias flagg Cadel Evans Silence-Lotto + 58"
Østerrikes flagg Bernhard Kohl Gerolsteiner + 1' 13"1
3 Russlands flagg Denis Mensjov Rabobank + 2' 10"
4 USAs flagg Christian Vande Velde Garmin + 3' 05"
5 Luxembourgs flagg Fränk Schleck CSC + 4' 28"
6 Spanias flagg Samuel Sánchez Euskaltel + 6' 25"
7 Luxembourgs flagg Kim Kirchen Team Columbia + 6' 55"
8 Spanias flagg Alejandro Valverde Caisse d'Epargne + 7' 12"
9 Slovenias flagg Tadej Valjavec ag2r + 9' 05"

1) Disket pga. doping

Poengkonkurransen[rediger | rediger kilde]

Óscar Freire vant den grønne trøya
Rytter Lag Poeng
1 Spanias flagg Óscar Freire Rabobank 270
2 Norges flagg Thor Hushovd Crédit Agricole 220
3 Tysklands flagg Erik Zabel Milram 217
4 Colombias flagg Leonardo Duque Cofidis 181
5 Luxembourgs flagg Kim Kirchen Team Columbia 155
6 Spanias flagg Alejandro Valverde Caisse d'Epargne 136
7 Sør-Afrikas flagg Robert Hunter Barloworld 131
8 Australias flagg Robbie McEwen Silence-Lotto 129
9 New Zealands flagg Julian Dean Garmin-Chipotle 119
10 Tysklands flagg Gerald Ciolek Team Columbia 116

Klatrekonkurransen[rediger | rediger kilde]

Bernhard Kohl vant klatretrøya, men ble fratatt etter at det ble kjent at østerrikeren hadde dopet seg. Seieren ble tildelt Carlos Sastre.
Rytter Lag Poeng
Østerrikes flagg Bernhard Kohl Gerolsteiner 1281
1 Spanias flagg Carlos Sastre CSC 80
2 Luxembourgs flagg Fränk Schleck CSC 80
3 Frankrikes flagg Thomas Voeckler Bouygues Télécom 65
4 Tysklands flagg Sebastian Lang Gerolsteiner 62
Tysklands flagg Stefan Schumacher Gerolsteiner 611
5 Sør-Afrikas flagg John-Lee Augustyn Barloworld 61
6 Spanias flagg Alejandro Valverde Caisse d'Epargne 58
7 Frankrikes flagg Rémy Di Gregorio Française des Jeux 52
8 Spanias flagg Egoi Martinez Euskaltel-Euskadi 51

1) Disket pga. doping

Ungdomskonkurransen[rediger | rediger kilde]

Hvit trøye
Hvit trøye
Rytter Lag Tid
1 Luxembourgs flagg Andy Schleck CSC 88t 04' 24"
2 Tsjekkias flagg Roman Kreuziger Liquigas + 1' 27"
3 Italias flagg Vincenzo Nibali Liquigas + 17' 01"

Lagkonkurransen[rediger | rediger kilde]

Trøye med gult nummer
Trøye med gult nummer
Lag Nasjon Tid
1 Team CSC Saxo Bank Danmarks flagg Danmark 263t 29' 57"
2 ag2r-La Mondiale Frankrikes flagg Frankrike + 15' 35"
3 Rabobank Nederlands flagg Nederland + 1t 05' 26"

Mest offensive rytter[rediger | rediger kilde]

Trøye med rødt nummer
Trøye med rødt nummer

Sylvain Chavanel fra Cofidis ble kåret til årets mest angrepsvillige rytter.



Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Etappen skulle opprinnelig starte i Digne-les-Bains, men ble i april besluttet lagt om og forkortet pga. rasfare
  2. ^ «Etappevinner EPO-tatt». vg.no. 17. juli 2008. Besøkt 17. juli 2008. 
  3. ^ «Hushovds lagkamerat dopingtatt». vg.no. 27. juli 2008. Besøkt 27. juli 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]