Tosnutet hatt
Tosnutet hatt, også kalt tokantet hatt, napoleonshatt, sjørøverhatt, snutehatt, admiralhatt, båthatt og annet, er ulike typer historiske herrehatter laget av filt der den store hattebremmen er brettet opp på to sider slik at hatten blir høy og formet som en halvmåne eller hvelvet båt med to snuter i hver ende. Disse hattetypene oppstod som varianter av de vanlige trekanthattene sist på 1700-tallet og ble først og fremst båret som uniformshatter, særlig under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. De første napoleonshattene hadde hatteskyggene brettet opp på tvers av hodet. Disse utviklet seg videre til admiralhatter med snutene foran og bak. Hattene ble ofte pyntet med brede kantbånd, kokarder og rosetter, egretter og annen fjærpryd.
Tosnutet hatt blir ofte kalt bicorne og liknende på fransk og engelsk.
Innhold |
Historiske varianter [rediger]
Bred napoleonshatt [rediger]
Tosnutede hatter oppstod i den euopeiske uniformsmoten på slutten av 1700-tallet som en videreutvikling av de vanlige tresnutede hattene. Bremmene på disse ble formet annerledes ved at den fremre snuten ble løftet og gjort flat og den bakre bremmen ble brettet helt opp. Filthatter der den brede skyggen er smekket opp foran og bak, kalles ofte napoleonshatter etter den franske generalen, seinere keiser, Napoleon Bonaparte; uniformshatten var særlig vanlig i Frankrike under og etter den franske revolusjonen og napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet.
-
Carl Von Steubens satiriske «Napoelons åtte epoker» (les huit époques de Napoléon) fra 1826 viser hatten hans fra ulike vinkler: den fremre spissen på den tradisjonelle trekanthatten er brettet helt opp og møter den bakre bremmen i toppen slik at hatten blir høy og halvmåneformet og får to snuter i sidene.
-
Halvmåneformede snutehatter blir i moderne populærkultur ofte forbundet med pirater og sjørøverkapteiner. Bildet viser den norske barneteaterskikkelsen Kaptein Sabeltann i et historisk fantasifullt kostyme med sjørøverhatt dekorert med hodeskallesymbol
Smal admiral- eller snutehatt [rediger]
Da napoleonshattene økte i høyde etter 1800 og ble upraktiske når det var vind, begynte en å bære dem med det venstre hjørnet fram.[1] Etter 1850 skrumper de opprinnelig høye, tosnutede hattene inn til en modell som ble brukt fram til første verdenskrig og fortsatt bæres av generaler, admiraler og embetsmenn i galla. Denne lave varianten har båtfasong og svakt oppbøyde snuter og blir derfor ofte kalt snutehatt.
Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt.[2] Slikt hodeplagg var også lenge vanlig blant statens embetsmenn.
-
Tosnutede uniformshatter fra napoleonskrigene omkring 1815. Bildet viser historisk korrekte uniformer fra en reenactment-oppvisning av slaget ved Waterloo 2004. Legg merke til hvordan bremmene på napoleonshattene opprinnelig satt på tvers av hodet (bakerst) men på begynnelsen av 1800-tallet ble vendt langsetter (variantene fremst i bildet).
-
Theodor Christian Egeberg, seinere kong Haakons livlege, fotografert i gallanatrekk og embetsuniform til en medaljeoverrekkelse 1898. Doktoren bærer snutehatten i en hakreim om armen.
Bruk i dag [rediger]
Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte carabinieri. En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania.
Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater.
Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter.
-
Galla- og paradeuniformen for uteksaminerte studenter ved École Polytechnique i Frankrike omfatter svarte bukser (eventuelt skjørt) med rød stripe, jakke med gylne knapper og tosnutet «admiralhatt» med bøyde hattesnuter, på fransk kalt bicorne
-
Paradeuniform med bicorne for kvinnelige sivile instruktører i Cadre Noir, lærerkorpset ved den franske statens ridskole École nationale d'équitation i Saumur. Cadre Noir ble grunnlagt 1814 for å utdanne offiserer til kavalleriet.
-
Paraderende karabinierer, italienske gendarmer eller militærpoliti, iført tradisjonelle uniformer med en variant av tosnutet hatt 2007
Referanser [rediger]
- ^ Preben Kannik: Alverdens uniformer, Politikens forlag, København, 1967
- ^ Om Wergelands studentuniform med tosnutet hatt 1820
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Tosnutet hatt |