Tosnutet hatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tosnutet hatt, også kalt tokantet hatt, napoleonshatt, sjørøverhatt, snutehatt, admiralhatt, båthatt og annet, er ulike typer historiske herrehatter laget av filt der den store hattebremmen er brettet opp på to sider slik at hatten blir høy og formet som en halvmåne eller hvelvet båt med to snuter i hver ende. Disse hattetypene oppstod som varianter av de vanlige trekanthattene sist på 1700-tallet og ble først og fremst båret som uniformshatter, særlig under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. De første napoleonshattene hadde hatteskyggene brettet opp på tvers av hodet. Disse utviklet seg videre til admiralhatter med snutene foran og bak. Hattene ble ofte pyntet med brede kantbånd, kokarder og rosetter, egretter og annen fjærpryd.

Tosnutet hatt blir ofte kalt bicorne og liknende på fransk og engelsk.

Innhold

Historiske varianter [rediger]

Bred napoleonshatt [rediger]

Den franske generalen og seinere keiseren Napoleon Bonaparte iført sin typiske tosnutede «napoleonshatt», en uniformshatt av filt

Tosnutede hatter oppstod i den euopeiske uniformsmoten på slutten av 1700-tallet som en videreutvikling av de vanlige tresnutede hattene. Bremmene på disse ble formet annerledes ved at den fremre snuten ble løftet og gjort flat og den bakre bremmen ble brettet helt opp. Filthatter der den brede skyggen er smekket opp foran og bak, kalles ofte napoleonshatter etter den franske generalen, seinere keiser, Napoleon Bonaparte; uniformshatten var særlig vanlig i Frankrike under og etter den franske revolusjonen og napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet.


Smal admiral- eller snutehatt [rediger]

Den svensk-norske unionskongen Oskar 2 (1829–1907) iført admiraluniform med snutehatt med kokarde og fjær.

Da napoleonshattene økte i høyde etter 1800 og ble upraktiske når det var vind, begynte en å bære dem med det venstre hjørnet fram.[1] Etter 1850 skrumper de opprinnelig høye, tosnutede hattene inn til en modell som ble brukt fram til første verdenskrig og fortsatt bæres av generaler, admiraler og embetsmenn i galla. Denne lave varianten har båtfasong og svakt oppbøyde snuter og blir derfor ofte kalt snutehatt.

Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt.[2] Slikt hodeplagg var også lenge vanlig blant statens embetsmenn.

Bruk i dag [rediger]

Flere embetsdrakter og formelle gallauniformer har beholdt historiske draktelementer inn i vår tid. Bildet viser Richard Dannatt i tradisjonell snutehatt med generalfjær som Constable of the Tower. Mannen bak bærer 1500-tallsuniformen til beefeaterne ved Tower of London.

Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte carabinieri. En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania.

Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater.

Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter.

Referanser [rediger]

  1. ^ Preben Kannik: Alverdens uniformer, Politikens forlag, København, 1967
  2. ^ Om Wergelands studentuniform med tosnutet hatt 1820

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]