Torleiv Breiskjegg
- Må ikke forveksles med en Torleif eller Torloff Breiskjegg som ble drept på vei til Nidaros i 1352 og senere forsøkt helgenforklart som «Sankt Torleiv».
| Torleiv Breiskjegg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. århundre | ||
| Død | 1191 | ||
Torleiv Breiskjegg (død 1191) var en norsk småhøvding fra Viken som påsto at han var en sønn av kong Øystein Haraldsson og reiste en opprørshær mot kong Sverre Sigurdsson i 1190. Opprørerne fikk navn etter ham, breiskjeggar.
På 1190-tallet var det en åpen konflikt mellom den katolske kirke, representert ved erkebiskop Eirik, og kong Sverre. Erkebiskopen fikk pavens tillatelse til å lyse kongen i bann. Samtidig var det to opprørsbander som reiste seg mot ham. Den første gruppen var breiskjeggar og året etter med øyskjeggar med Hallkjell Jonsson som leder.
Det «bevis» som Torleiv førte for at han virkelig var sønn av kong Øystein var et såkalt gudsbevis i form av et arr han hadde på ryggen som så ut som et kors. Torleiv hadde ifølge Sverres saga tidligere vært munk, og det var noe han spilte på. Da de kom fram i Viken oppførte opprørerne seg som folk og kjøpte den maten de trengte istedenfor å stjele den. Han lot også gi inntrykk av at han ført et så rent liv som om han fortsatt var munk, og at han var så klok at ingenting kom uventet på ham, og at han var så veltalende at ingen kunne være harm på ham. Men når de ikke lenger hadde penger igjen begynte de å stjele det de trengte.
Torleiv Breiskjeggs opprør ble av kort varighet. De subbet rundt på Østlandet om vinteren og om sommeren ble de angrepet av bøndene i Østfold. Sagaskribenten moret seg over at Torleiv ikke visste om bøndene før de var der eller at han kunne tale slik at han var tryggere på livet sitt. Han ble drept og de fleste av mennene også, unntatt de som flyktet til skogs.
Etter hans død ble det igjen forsøkt å spille på hans helliggjøring, men Sverres raske propaganda greie umiddelbart å rive grunnen vekk under disse ryktene. Skalden Blakk diktet en hånlig arvedråpa over Breiskjegg. Stevet gikk slik:
- Mens Breiskjegg levde
- lite godt han fór med,
- men større svik. Fredens
- fiende nå er fellet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jónsson, Karl, Sverres saga, oversatt av Anne Holtsmark, Aschehoug 1961.