Tore Ørjasæter
| Tore Ørjasæter | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. mars 1886[1][2] Skjåk | ||
| Død | 29. feb. 1968[1][2][3][4] (81 år) Skjåk | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Jo Ørjasæter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nordberg kirke | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1952) Gyldendals legat (1946) | ||
Tore Ørjasæter (1886-1968) var en norsk lyriker og dramatiker som skrev på nynorsk. Han var utdannet ved Voss folkehøgskole. Han fikk statens dikterlønn i 1929.[5] Ørjasæter ble regnet som en de fremste diktere og dramatikere på nynorsk.[6] Hans drama var, ved siden av verker av Olav Duun og Arne Garborg, en viktig del av repertoaret på Det Norske Teateret. Ørjaseters drama blir regnet som ekspresjonistiske.[7] Hans tidlige dikt var formfaste i samme stil som Ivar Aasen, Aasmund O. Vinje og Per Sivle.[8]
Liv[rediger | rediger kilde]
Tore Ørjasæter ble født 8. mars 1886 i Skjåk.[9] Ørjasæter vokste opp på gården Slette i fjellbygda Bråtå i Skjåk. Faren Hans Magnus Ørjasæter var fra Geiranger (der familienavnet kommer fra) og var lærer og gårdbruker. Geiranger er nærmest bygd vest for vannskillet og historisk var det mye kontakt over fjellet. Moren var Rønnaug Toresdatter Slette. Nitten år gammel begynte Ørjasæter på folkehøyskolen på Voss ledet av Lars Eskeland, deretter på folkehøyskolen i Gausdal der dikteren Olav Aukrust var bestyrer. Ørjasæter beskrives som samtalepartner for Aukrust som sammen med Eskeland var viktig inspirasjon. Ørjasæter publiserte sitt første dikt mens han var elev på Voss. Han avbrøt en lærerskoleutdannelse i Volda etter et år.[5][10] Olav Aukrust og Ørjasæter var nære venner. Ørjasæter var odelsgutt, men hadde ikke helse til å overta gården.[8]
Han giftet seg med Aaslaug (født Skaaden) fra Øyer.[5] Paret bosatte seg først utenfor Berlin, senere i Frascati utenfor Roma. I 1924 slo ekteparet seg ned utenfor Sandefjord, før de etter hvert vekslet mellom å bo i Øyer og i nær hans hjemgård i Skjåk. Han døde 29. februar 1968 i Lillehammer.[5][8]
Tore Ørjasæter var far til litteraturkritikeren Jo Ørjasæter og svigerfar til spesialpedagog og forfatter Tordis Ørjasæter.[10][5]
Virke[rediger | rediger kilde]
Ørjasæters hovedverk er trilogien Gudbrand Langleite, et episk-lyrisk verk om konflikten mellom å være bofast og å være fri, mellom gammelt og nytt, en diktsyklus i tradisjonen etter dannelsesromanen.[8] Viktige tema i forfatterskapet er spenningen mellom det tradisjonelle bondesamfunnet og et moderne samfunn, og splittet psykologi. Ørjasæter var tidlig ute med å ta i bruk nye retninger innenfor lyrikken, og brøt på sine eldre dager med tradisjonell, fast verserytme.
For ham var lagnaden det som lager oss og livet vårt, den er alt som hindrer frigjøring av vårt innerste. I diktet «Lukka og lagnaden» står lykken i hagen - til lagnaden kommer, «veks fram usynleg som ein angest».
- Lagnaden vaks meg yv' hovudet,
- han tok meg heil i sitt vald,
- og elta meg gruvsamt i utrengsmål
- og gjorde meg til ein skald.
Med stipendier reiste han ut rundt 1920, med lange opphold i mange land: Tyskland, Italia og Frankrike. Han var opptatt av reisen som tilstand, av selve forflytningen, opplevelsen av andre kulturer og møtet med mennesker. Derfor kalles han ofte for «fararen» – den farende, reisende. Samtidig var han hele livet knyttet til Gudbrandsdalen.
Tore Ørjasæter skrev det i ettertid svært kjente diktet «Å Vestland, Vestland», og de kjente, delvis selvbiografiske diktene «Elgen» og «Malmfuru». Elvesong er den viktigste diktsamlingen.[11]
Festskriftet til 70-årsdagen har tekster av blant andre Sigrid Undset, Aslaug Vaa, Olav Dalgard, Johan Falkberget, Johan Borgen, Tarjei Vesaas og Inge Krokann.[9]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Ættararv – lyrikk (1908)
- I dalom – lyrikk (1910)
- Trilogien Gudbrand Langleite (1913), Bru-millom (1920), Skuggen (1927)
- Siste utvidede utgave utgitt 1966
- Skiringsgangen (1925)
- Elvesong (1932)
- Ettersommer
- Klårhaust
- Samlede dikt 2 bind. 1986
- Jo Gjende skuespill
- Anne på Torp skuespill (1920)
- Christophoros skuespill (1948)
- Den lange brulaupsreisa skuespill (1949)
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Statens kunstnerlønn fra 1929[12]
- Gyldendals legat 1946
- Doblougprisen 1952[6]
- Gudbrandsdalens kulturpris i 1957
- Melsom-prisen 1968
- Ørjasæter ble avbildet på et frimerke ved 100-årsjubileet i 1986
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tore Orjasaeter, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tore-Orjasaeter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Tore Ørjasaeter, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047665[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tore_Ørjasæter[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id orjasaeter-tore[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Helleve, Eirik (29. juni 2022). «Tore Ørjasæter». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 10. januar 2023.
- ^ a b Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Norge: Kunnskapsforl. 1981. ISBN 8257302430.
- ^ Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon. xx#: Kunnskapsforl. 1991. ISBN 8257409073.
- ^ a b c d Beyer, Harald (1996). Norsk litteraturhistorie. no#: Tano Aschehoug. ISBN 8251833809.
- ^ a b Festskrift til Tore Ørjasæter på 70-årsdagen 8. mars 1956. no#: Norli. 1956.
- ^ a b Mæhle, Leif (1986). Tore Ørjasæter. no: Samlaget. ISBN 8252127533.
- ^ Dale, Johs. A. (1972). Norsk litteraturhistorie for gymnaset. Oslo: Cappelen. ISBN 8202000505.
- ^ https://www.allkunne.no/framside/biografiar/o/tore-orjasater/111/7409/
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Digitaliserte bøker av Ørjasæter hos Nasjonalbiblioteket.
- https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tore_Ørjasæter
| Forrige mottaker: Johan Borgen |
Vinner av Gyldendals legat delt med Emil Boyson og Ernst Orvil (1946)
|
Neste mottaker: Nils Johan Rud |
| Forrige mottaker: Arnulf Øverland |
Norsk vinner av Doblougprisen (1952)
|
Neste mottaker: Gunnar Reiss-Andersen |