Tore Teiande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892.

Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang ennå ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brant inne, satte Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

Snorre skriver:
Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60 mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette, dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.

Han må være død straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i 935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering.