Tore Eikeland
| Tore Eikeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1990[1] Osterøy (Hordaland) | ||
| Død | 22. juli 2011[1] (21 år) Utøya (Buskerud)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Årets europeer (2012) (sammen med: Sveinung Rotevatn, Tarald Kuven Mjelde)[2] | ||
Tore Eikeland (født 18. mai 1990 på Osterøy, død 22. juli 2011 på Utøya)[3] var en norsk politiker i Arbeiderpartiet og leder for AUF i Hordaland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Eikeland vokste opp i tettstedet Valestrandsfossen på Osterøy. Som 16-åring var han med på å grunnlegge paraplyorganisasjonen Europeisk Arbeiderungdom. Eikeland var elev ved Bergen katedralskole fra 2006 til 2009. Fra 2009 studerte han sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og skulle etter planen starte på tredje studieår i august 2011.[4] I 2009 ble han valgt som leder for AUF i Hordaland og ble i tillegg valgt inn i Hordaland fylkesting i 2011.[5]
Drept på Utøya[rediger | rediger kilde]
Eikeland mistet livet under massakren på Utøya den 22. juli 2011.[6] Han ble bisatt fra Hamre kirke på Osterøy den 5. august.[7] Ledervervet i Hordaland AUF ble overtatt av Linn Kristin Engø.[8]
Jens Stoltenberg beskrev ham som en av de mest lovende unge politikere.[9] Han ble omtalt som engasjert og initiativrik, og som en meget god taler, og ble sagt å være en ressurssterk ung mann med glimt i øyet og sterke meninger. Han stod på åttendeplass på Arbeiderpartiets liste ved fylkestingsvalget i 2011, og ville ha blitt en av sitt partis 16 representanter i forsamlingen.
En annen som er borte er Tore Eikeland. Leder av AUF i Hordaland, og en av våre mest talentfulle ungdomspolitikere. Jeg husker han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble, da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant. Nå er han død. Borte for alltid. Det er ikke til å begripe.
Jens Stoltenberg i sin tale ved minnegudstjenesten i Oslo domkirke 24. juli 2011
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I 2012 ble Tore Eikeland posthumt hedret med tittelen Årets Europeer av organisasjonen Europeisk Ungdom, for særskilt innsats for den norske EU-saken eller europeisk samarbeid.[10][11]
I 2012 ble han hedret med en minneplate ved Universitetet i Bergen. Daværende statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen avduket minneplaten.[12]
I 2013 ble Tore Eikelands legat etablert av familien i samarbeid med organisasjone Projects Abroad, en av verdens største formidlere av frivillig arbeid. Broren Robert Eikeland er styremedlem i legatet, som har hjulpet flere hundrede barn i Ghana og Sør-Afrika til utdanning og kunnskap om politikk og demokrati.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Politi- og lensmannsetaten, «Navn på omkomne etter tragediene på Utøya og i Oslo»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hellem-Hansen, Viktoria L. (20. juli 2020). «Ni år etter terroren merkes fortsatt tapet i politikken». NRK. Besøkt 3. oktober 2020. «Fem år på rad besøkte Eikeland Utøya, og han stod på liste til valget høsten 2011 for å bli en av partiets representanter i fylkestinget i Hordaland. Jens Stoltenberg navnga ham spesifikt som ett av 22. juli-ofrene i en minnegudstjeneste i Oslo domkirke 24. juli 2011, to dager etter angrepet.»
- ^ «Til minne om Tore Eikeland». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. april 2022.
- ^ «Charity». Tore Eikelands Legat (engelsk). Besøkt 19. april 2022.
- ^ «Navn på omkomne etter tragediene på Utøya og i Oslo». Politiet. Arkivert fra originalen 29. juli 2011.
- ^ «Tore Eikeland (21) begravet». www.bt.no. Besøkt 19. april 2022.
- ^ Hordaland AUF: Om oss[død lenke]
- ^ «Nå er han død. Borte for alltid.»
- ^ «Årets Europeer». Europeisk ungdom. Arkivert fra originalen 4. mai 2022. Besøkt 19. april 2022.
- ^ «Ble årets europeere etter sin død». www.bt.no. Besøkt 19. april 2022.
- ^ «Hedret Eikeland». Universitetet i Bergen. Besøkt 19. april 2022.
- ^ Lura, Christian (20. juli 2018). «Tore døde på Utøya – minnelegat utdanner politiske talenter i Afrika». NRK. Besøkt 19. april 2022.