Tore Tønne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Tønne
Født5. mars 1948[1]Rediger på Wikidata
Ogndal[1]
Død20. des. 2002[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Lier
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Norges handelshøyskole
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges helseminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerDagfinn Høybråten
EtterfølgerDagfinn Høybråten

Tore Tønne (født 5. mars 1948 i Ogndal i Nord-Trøndelag, død 20. desember 2002) var en norsk Ap-politiker og næringslivsleder. Han var konserndirektør i Statoil, konsernsjef i Røkke-firmaet Norway Seafoods og helseminister i Jens Stoltenbergs første regjering (mars 2000 – oktober 2001).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tønne var utdannet siviløkonom ved Norges handelshøyskole i Bergen og studerte senere til jurist ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt i Utenriksdepartementet i 1972 og arbeidet i diplomatiet frem til 1981.

Han var underdirektør i Olje- og energidepartementet 1981-1983 og så ekspedisjonssjef ved samme departement 1983-1988. Han var medlem i konsernledelsen i Statoil 1988-1993, administrerende direktør for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 1993-1997, direktør/styreformann i Saga Securities 1997-1998 og konsernsjef i Norway Seafoods 1998-2000. Han innehadde også en rekke ledende styreverv, blant annet i Fokus Bank, Nationaltheatret, Luftfartsverket, og Høgskolen i Stavanger.

Han ble helseminister i Jens Stoltenbergs første regjering i mars 2000.[2]

«Tønne-saken»[rediger | rediger kilde]

I desember 2002 ble det kjent at Økokrim etterforsket Tønne for å ha mottatt et honorar på 1,5 million kroner fra Advokatfirmaet BA-HR for rådgivning han i en seksukersperiode utførte for Kjell Inge Røkke i forbindelse med oppkjøpet av Kværner i etterlønnsperioden etter ministerposten. Tønne hadde skriftlig forsikret at han ikke hadde lønnet arbeid, noe som også stemte på det tidspunkt forsikringen ble avgitt. Da var det uvisst når og om han skulle få noe betalt oppdrag.

Honoraret ble av BA-HR kamuflert ved hjelp av en falsk faktura. Saken førte til omfattende mediedekning. Økokrim tok ut tiltale mot Tønne 20. desember. Tønne ble meldt savnet på morgenen den 21. desember 2002, og like før klokken 19 samme dag ble han funnet død like ved sin egen bil. Dødsfallet ble raskt betegnet som selvmord.[3]

Tiltalen mot Tønne ble henlagt, mens advokat Øyvind Eriksen i BA-HR fikk og godtok en bot på 50 000 kroner[4]. Direktør Kari Breirem i BA-HR hadde nektet å underskrive den falske fakturaen advokatfirmaet hadde utstedt på vegne av Tønne. Hun ble derfor presset til å slutte i firmaet, som laget en egen hvitbok[klargjør] om hvor ubrukelig hun var. Hun ble senere direktør i Borgarting lagmannsrett og utgav høsten 2007 boken På BA-HR bakke om saken.

I forbindelse med Økokrims etterforskning av saken uttalte førstestatsadvokat Erling Grimstad at han var blitt utsatt for trusler fra Røkke.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Jens Stoltenbergs første regjering». regjeringen.no. Besøkt 31. oktober 2020. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2011. Besøkt 6. desember 2011. 
  4. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-ble-truet-av-rokke/69762479. 
  5. ^ Ane Muladal, Siri Gedde-Dahl (3. mai 2018). «Hyller BA-HR-direktøren som våget å varsle». Dagbladet. Besøkt 14. desember 2020. «I intervjuet sa Grimstad at han ble utsatt for trusler fra Røkke, at han opplevde et spill der han ble holdt utenfor møter og fikk følelsen av å bli holdt på sidelinjen i etterforskningen han ledet, at han ble utsatt for «drittpakker» og at han i ettertid ser at de kunne valgt en annen løsning enn å stanse etterforskningen av sakskomplekset etter Tønnes tragiske død i 2002.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]