Tordenskjold-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Til høyre «Harald Haarfagre» ev. «Tordenskiold»
Bilde av «Tordenskjold» ca. 1900
Plantegning av «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre»
Plantegning av «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre»
«Tordenskjold» i tysk tjeneste som flytende luftvernbatteri under navnet «Nymphe».
For flere fartøy med samme navn, se Tordenskjold (andre betydninger)

Tordenskjold-klassen bestod av to norske panserskip, bygget i Storbritannia. De to skipene var «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre». Disse er oppkalt etter sjøhelten Peter Wessel, og kongen Harald Hårfagre.

Panserskipene var ment å tjene i kystnære farvann, og var de største norske orlogsfartøyene i tjeneste, sammen med Eidsvold-klassen.

«Tordenskjold»[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kommandoheising den 21. mars 1898 under kommandørkaptein Christoffer Bochlum Mørch. Hun tjente Norge under den første verdenskrig, og ble omgjort til kadettfartøy like etter. Før den andre verdenskrig ble hun tatt ut av aktiv tjeneste, og i 1948 solgt.

«Harald Haarfagre»[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Panserskip mot Sverige[rediger | rediger kilde]

Marinen etter konsulatsaken[rediger | rediger kilde]

I 1895 kom det til konflikt mellom den norske og svenske staten, i den såkalte konsulatsaken. Der marinen før hadde lidd under mangel på penger, ble det nå bevilget ekstraordinære midler den 25. juli, som ble brukt til å reise festningsverk og nye skip. Resultatet ble de fire panserskipene «Tordenskjold», «Harald Haarfagre», «Norge» og «Eidsvold». Det ble bygget også ti torpedobåter av første klasse, tolv av annen klasse.

I 1905 bestod marinen av 4 panserskip, 34 torpedobåter, 11 kanonbåter, og 4 monitorer. Torpedodivisjonsskipet «Valkyrjen» er også verdt å nevne.

Admiralstriden[rediger | rediger kilde]

Det regjerte stor uenighet innad i den norske flåtekommandoen om bruken av de norske styrkene, da Norge erklærte seg uavhengig. Det største problemet var at man på den ene side ikke ønsket å provosere Sverige til krig ved mobilisering av for mange og for store styrker, på den annen at man ikke ville levne tvil om at Norge kunne forsvare seg. Disse var bekymringene henholdsvis til kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, og hans stabssjef, kontreadmiral Jacob Børresen, som var meget uenige seg imellom. I denne striden stod de nye panserskipene sentralt.

Det fantes også uenighet angående selve stridstaktikken, skulle det komme til krig: Mens Børresen ønsket å møte den overlegne svenske fienden frontalt og tvinge den til retrett, var Sparre bekymret for panserskipene, og ønsket å holde særlig dem ved Tønsberg, for å hindre landsetting av svenske tropper sentralt. Under Sparre ville skipene bli fordelt på flere styrker, mens Børresen ønsket en stor og sentral styrke. Bakgrunnen for denne striden var at ingen taktikk var utformet for kamp mot svenskene, og at marinen var meget for moderne til at man hadde erfaring med denslags i Norge.

Den bitre admiralstriden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed

Panserskip i trening[rediger | rediger kilde]

Før Norge erklærte seg uavhengig den 7. juni 1905, trente Børresen og Sparre intensivt med panserskip og torpedobåter i Oslofjorden. Nesten tre måneder skulle gå med nesten kontinuerlige øvelser i all slags vær, før deres eskadre ble oppløst 29. juli. I mellomtiden bygde svenskene opp sin kampflåte i Göteborg og den 13. september ble skipene igjen mobilisert. Ikke før den 14. oktober var krisen løst, slik at skipene, med trøtte besetninger, kunne sendes hjem.

Bestykning[rediger | rediger kilde]

Bestykningen bestod av kanoner og Whiteheadtorpedoer, de første i bruk av norske sjøstyrker. Kanonene var mange og av varierende størrelse:

  • 2× 21cm hovedkanoner forut og akter.
  • 6× 12cm sekundærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
  • 6× 7,6cm tertiærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
  • 6× ett-pundere, for skyting mot lette mål.

Pansringen var av Harvey-typen, 17,78 cm (sju tommer) langs beltet som løp langs skipssiden ved vannlinjen, og 20,32 cm (åtte tommer) tykk på kanonhusene.

Skipene ble delvis strippet for bestykning før den andre verdenskrig for å lage kanonbatterier. I 1941 eksploderte drivladningen i en kanon fra «Tordenskjold» på Nesje Fort, og tok livet av 14 tyske soldater. Skipene ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten som flytende luftvernbatterier, med kamuflasjefarger og nye navn («Tordenskjold» ble hetende Nymphe).

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Deplasement: 3,852 tonn
  • Dimensjoner
    • Lengde: 92,66 meter
    • Bredde: 14,78 meter
    • Dypgående: 5,38 meter
  • Framdrift
    • Maskineri: Dampmaskin med kullfyring, gav 4,500 HK
    • Fart: 16,9 knop
  • Besetning: 245 mann

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]