Tord Godal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tord Godal (født 27. juni 1909 i Stavanger, død 27. februar 2002) var en norsk teolog og biskop.

Godal ble cand. theol. i 1932 og dr. theol. i 1947 med avhandlingen Meditasjonen og dens betydning for erkjennelsen. Han gjorde tjeneste som prest i forskjellige stillinger i Oslo bispedømme mellom 1934 og 1940. Han var stiftskapellan i Nidaros fra 1940 til 1948, residerende kapellan i Bakklandet i Trondheim fra 1948 til 1956 og domprost i Oslo fra 1956 til 1960.

I 1960 ble han utnevnt til biskop i Nidaros bispedømme. Han hadde dette embete til oppnådd aldersgrense i 1979. Med sine 19 år var han den biskop på 1900-tallet som satt lengst som Nidaros' biskop.

Etter å ha deltatt i kong Haakons begravelse mottok Godal Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[1]

Godal var frimurer.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Meditasjon, 1979
  • Teknikkens vesen, 1966
  • Arne Fjellbu, 1963
  • Tilbake til troen, 1949
  • Meditasjonen og dens betydning for erkjennelsen, 1947
  • Kristen seksual-moral, 1939

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.
  2. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article231692.ece


Forgjenger:
 Arne Fjellbu 
Luthersk biskop av Nidaros
Etterfølger:
 Kristen Kyrre Bremer