Tor Inge Romøren
| Tor Inge Romøren | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. juli 1947[1] (76 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege, sosiolog, professor, sakprosaforfatter | ||
| Akademisk grad | Dr.philos. (2001) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–2001) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Nei til atomvåpen Frelsesarmeen | ||
| Fagfelt | Gerontologi, helsetjeneste | ||
Tor Inge Romøren (født 1947) er en norsk lege og sosiolog som har aldersforskning og helsetjenester som spesialområde. Han har utgitt flere bøker innen sitt fagfelt. Han var sentral i etableringen av Senter for omsorgsforskning og var senterets første leder.
Han ble cand.med. i 1974 og magister i sosiologi i 1984 ved Universitetet i Oslo. I 2001 tok han en doktorgrad om eldres livsvilkår og de siste leveår. Avhandlingen hadde tittelen Den fjerde alderen : funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år.[2]
Romøren har særlig arbeidet med helsetjenesteforskning og aldersforskning. I 1977 ble han ansatt som sosiallege og senere helsesjef i Larvik. I 1986 ble han stipendiat (NAVF), engasjert av sosialdepartementet til å lede en evaluering av kommunehelsetjenesten (1986–1988).[3] Han ble deretter ansatt som forsker ved Folkehelseinstituttet, som forskningsleder i Norges forskningsråd og som forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ved NOVA.[4] Senere ble han ansatt ved Høgskolen i Gjøvik. Her ble han utnevnt til professor og hadde denne stillingen til han gikk av med pensjon i 2015. Under denne tiden var han sentral i etableringen Senter for omsorgsforskning i 2006 og var dens første leder. Siden er det blitt etablert flere slike sentere knyttet til universitets- og høgskolesystemet i alle landets regioner. Senteret på Gjøvik koordinerer virksomheten. Han var den første redaktøren av Tidsskrift for omsorgsforskning fra 2015 til 2017.
Romøren har bakgrunn fra Frelsesarmeen og var både soldat og musikant før han valgte å forlate den i slutten av tenårene.[4] Han har også vært politisk aktiv i organisasjonen Nei til atomvåpen.[5]
Han har utgitt mer enn 150 artikler, bokkapitler og bøker innen sitt forskningsfelt.[4] Hans bokutgivelser omfatter blant annet Legemakt og samfunnsstyring (1984), Den fjerde alderen (2001), Last Years of Long Lives – The Larvik Study (2003) og Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud (2003).[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stavanger Aftenblad, utgitt 10. juli 1997, besøkt 16. juli 2021, «Seniorforsker Tor Inge Romøren, Stavern, er 50 år 12. juli.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den fjerde alderen». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (engelsk). 2001. Besøkt 16. juli 2021.
- ^ Utposten (PDF): 62. 1989 https://www.utposten.no/asset/pdf-issues/1989/1989-nr-2.pdf.
- ^ a b c «Tor Inge Romøren». www.verdidebatt.no (norsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2021. Besøkt 16. juli 2021.
- ^ «Østlands-Posten 1987.08.03». Norge;Vestfold og Telemark;;Larvik;;;;. s. 4.
- ^ «Tor Inge Romøren». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 16. juli 2021. Besøkt 16. juli 2021.