Tor Hagfors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tor Hagfors
Foto: Andreas Blome

Tor Hagfors (født 18. desember 1930, død 17. januar 2007) var en norsk forsker, radioastronom, radarekspert og en pionér innen studiene av vekselvirkningene mellom elektromagnetiske bølger (radiobølger) og et plasma. Han var en av flere teoretikere som utviklet teorien bak inkoherent spredning tidlig på 1960-tallet.

Tor Hagfors ble født i Oslo i 1930. Han studerte ved NTH, tok sin doktorgrad i 1959 ved Universitetet i Oslo, og arbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt fra 1955 til 1963, avbrutt av forskningsopphold ved Stanford i Palo Alto, California fra 1959 til 1960. Han var ansatt ved Lincoln-laboratoriet i Lexington, Massachusetts i to perioder, fra 1963 til 1967 og fra 1969 til 1971. Fra 1967 til 1969 var han direktør for Jicamarca-observatoriet utenfor Lima, Peru. Han foreleste i elektroteknikk ved NTH fra 1973 til 1982, og i perioden 1975 til 1982 var han i tillegg direktør for EISCAT og sto for oppbyggingen av radaranleggene i Skandinavia.

Fra 1982 til 1991 var Hagfors direktør ved National Astronomy and Ionosphere Center (NAIC), som står for driften av Arecibo-observatorietPuerto Rico, og professor i astronomi og elektroteknikk ved Cornell-universitetet i Ithaca, New York.

I 1992 ble han utnevnt som direktør for Max-Planck-Instituttet for Aeronomi i Lindau, Tyskland, en stilling han innehadde til han ble pensjonert i 1998. Han var leder for EISCAT Council fra 1995 til 1996, leder for romfartskomiteen i Norges forskningsråd fra 1992 til 1997, og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995. Han var gjesteprofessor ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nagoya, Japan, og Universitetet i Lancaster, Storbritannia.

Tor Hagfors' forskningsinteresse favnet svært vidt, og omfattet blant annet modifisering av ionosfæren, radarastronomi innen solsystemet, observasjon av planetære overflater fra romfartøy, teknikker innen radiobaserte observasjoner, spredning fra ru overflater, termiske fluktuasjoner i komplekse plasma (støvplasma), antenner og forplantingen av radiobølger. Han publiserte omkring 170 vitenskapelige artikler.

Asteroide 1985 VD1 ble døpt «7279 Hagfors» i år 2000.[1]

Tor Hagfors døde av hjertestans i Puerto Rico den 17. januar 2007.

Karriere[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Donald Farley 
Direktør for Jícamarca radioobservatorium
Etterfølger:
 Ronald Woodman 
Forgjenger:
 Ingen 
Direktør for EISCAT
Etterfølger:
 Murray Baron 
Forgjenger:
  
Direktør for National Astronomy and Ionosphere Center (NAIC), Puerto Rico
Etterfølger:
  
Forgjenger:
 Ian Axford 
Direktør for Max-Planck-Institut für Aeronomi, Lindau, Tyskland
Etterfølger:
 Sami Solanki 

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liste over asteroider oppkalt etter fysikere.
  2. ^ Laureates of the URSI Awards. Lastet ned 16. juni 2007
  3. ^ Liste over æresdoktorater tildelt ved Uleåborgs universitet 25. mai 2002. Lastet ned 16. juni 2007.
  4. ^ Oppslag i Tromsøflaket. Lastet ned 16. juni 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]