Tor Arne Ursin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tor Arne Ursin (født 2. mars 1959 i Glomfjord i Nordland) er en norsk regissør og skuespiller. I 1976 var han med på å starte Grenland friteater. Ursin bor og arbeider i Porsgrunn i Telemark.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Det er som regissør Ursin først og fremst har gjort seg bemerket. Frem til begynnelsen av 1990-tallet var han den eneste klart definerete regissøren i Grenland friteater. Han står bak flere av teaterets største suksesser både når det gjelder kunstnerisk og teaterhistorisk verdi, og når det gjelder publikumsoppslutning. I de senere år har Ursin arbeidet mye med forestillinger i store formater hvor store massescener med mange aktører og handlinger har vært blant høydepunktene.

Ursin fungerte fram til tidlig på 1990-tallet som kunstnerisk leder for Grenland Friteater. Siden den gang har teatret utviklet seg i retning av en flat struktur hvor alle teaterets ansatte kunstnere står fritt til å ta initiativ til sine egne prosjekter.

Som skuespiller har han blant annet spilt soloforestillingen For Love, basert på den amerikanske poeten Robert Creeleys tekster. Denne forestillingen ble utarbeidet i samarbeid med regissør Roger Rohlin fra svenske Institutet för Scenkonst. Forestillingen er født ut av Ursins personlige fysiske materiale og hans fascinasjon for Creeleys poesi gjennom flere år. Ursin har også spilt i forestillinger satt opp av andre regissører, blant annet gestaltet han Den fremmede passasjeren i Lars Viks oppsetning av Peer Gynt i Grenland i 2003 og 2004.

Lærere[rediger | rediger kilde]

Blant Ursins viktigste lærere er den svenske dramatikeren, regissøren og pedagogen Martha Vestin, den italienske teatermakeren Eugenio Barba og ikke minst den svenske danseren, skuespilleren og regissøren Ingemar Lindh. Møter med disse tidlig i karrieren formet Ursins teatersyn og staket ut veien for hans videre kunstneriske karriere.

Allerede med sitt første stykke havnet Grenland Friteater i en fysisk teatertradisjon. De valgte å sette opp Byssan Lull, en dramatisk tekst av Martha Vestin som var tilknyttet Friteatern i Stockholm. Teksten viste seg umulig å forstå og spille gjennom teksten alene. Først sammen med fysisk handling kunne replikkene få mening. Vestin arbeidet innenfor tradisjonen etter den polske regissøren og teaterpedagogen Jerzy Grotowski og gjennom samarbeidet med henne kom Ursin og Grenland Friteater i kontakt med denne tradisjonen. Senere arbeidet Grenland Friteater med flere av Grotowskis sentrale skuespillere fra hans mest vitale periode, som Zygmunt Molik, Ryzard Ciezslak og Rena Mireka.

Gjennom Vestin kom Ursin også i kontakt med Odin Teatret, og ble en elev av skuespiller og pedagog Torgeir Wethal og Odinteatrets regissør Eugenio Barba. Gjennom Odinteateret kom Ursin etterhvert i kontakt med den pedagogen som skulle komme til å bety aller mest for hans kunstneriske løpebane, Ingemar Lindh, kunstnerisk leder for det svenske gruppeteateret Institutet för Scenkonst. Lindh hadde bakgrunn som elev av både Grotowski og den franske mimekunsteren Etienne Decroux i tillegg til en klassisk danseutdannelse.

Eksperimentell periode[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet ledet Tor Arne Ursin et teaterkompani som drev med halvakrobatisk og plastisk fysisk trening. Skuespillere som Lars Vik trenet opp en kroppsbeherskelse som liknet en akrobats. Men målet med treningen var å trene opp et presist fysisk uttrykk gjennom kroppsbevissthet og kroppbeherskelse og å arbeide fram uttrykksfulle personlige fysiske materialer hentet fra kroppens «hukommelse» som kunne brukes som elementer i forestillingene. Tekstlig arbeidet gruppen gjerne med dikt og poetiske tekster. Dette arbeidet ledet fram i flere forestillinger hvor fysisk uttrykksfulle skuespillere framførte poesi i lekende men ikke-aristoteliske montasjer.

Som regissør har Ursin en utpreget følsomhet for forfatteren og forfatterens intensjoner. Sammenstøtet mellom skuespillerens fysiske materialer og poetens ord skapte ofte spenninger. Det fysiske arbeidet la således nye dimensjoner til eller kommenterte poetenes ord.

Forestillingene nådde et relativt smalt publikum i Norge som på denne tiden ikke forsto og ikke var åpent for et slikt alternativt ikke-aristotelisk uttrykk. Men gruppen nådde under Tor Arne Ursins ledelse anerkjennelse i utlandet, og gruppen turnerte mye internasjonalt.

Internasjonalt vakte Ursin oppsikt med sine tidlige forestillinger fordi han valgte en estetikk han hentet fra amerikanske b-filmer. Tradisjonelt hadde man innenfor tradisjonen etter Grotowski valgt en enklere estetikk, gjerne med referanser til middelalderen eller andre verdenskrig. I Ursins første viktige forestilling, The Play is Over, var skuespillerene kledt som i en film noir fra 40-tallet.

Mot det folkelige[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1990-tallet begynte Grenland friteater å arrangere teaterfestivalen En Sommernattsdrøm (senere Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival). Dette markerte en dreining i teatrets repertoar mot større og mer spektakulære forestillinger for et hovedsakelig lokalt publikum.

På de første festivalene satte teatret opp en stor utendørsforestilling basert på Arthur Omres roman Smuglere med Tor Arne Ursin som regissør. Forestilling fant sted inne på området til sjøfartsmuseet i Porsgrunn og museets bygninger utgjorde naturlige kulisser. Formspråket var filmatisk. Lyseffekter, veteranbiler, 20-tallskostymer og lignende elementer ble brukt for å skape et realistisk miljø publikum fikk følelsen av å bevege seg rundt i. Teatrets egne skuespillere og andre innleide profesjonelle skuespillere hadde hovedrollene. Lokale amatører fylte opp en lang rolleliste. Forestillingen ble satt opp flere år på rad for fulle hus, og markerte sammen med selve teaterfestivalen gruppens definitive gjennombrudd for et bredt lokalt publikum.

Kunstneriske inspirasjonskilder[rediger | rediger kilde]

Viktige inspirasjonskilder i Ursins arbeid er Georg Johannessen, Kjartan Fløgstad og kriminalforfatterne Arthur Omre, Dashiell Hammett og Raymond Chandler.

Tematisk har Ursin også latt seg inspirere av sin oppvekst på industristedene Glomfjord og Herøya, noe som har resultert i en rekke forestillinger basert på Kjartan Fløgstads verker.

Viktige forestillinger[rediger | rediger kilde]

1981Sjakk og Ludo: Klovneforestilling for barn, improvisert frem av skuespillerne Lars Vik og Trond Hannemyr i samarbeid med Ursin.
1982The Play is Over: En fysisk, rytmisk forestilling med tematikk og estetikk hentet fra hardkokt kriminallitteratur av forfattere som Raymond Chandler og Dashiell Hammett.
1995Gode Tider for de Onde: En politisk kabaret basert på tekster av Georg Johannessen.
1995Smuglere: En stor utendørsforestilling basert på en roman av Arthur Omre med samme navn.
2000Harde Tak: Utendørsforestilling om det norske industrieventyret, basert på romanen Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad
2003No Doctor for the Dead: Musikalsk forestilling basert på tekster av Georg Johannessen, utviklet i samarbeid med skuespiller Geddy Aniksdal og musiker Anette Hagnell.
2008Flukten: Utendørsforestilling basert på romanen ved samme navn av forfatteren Arthur Omre. 2011 - "Hotel Hertingen". Helaftens forestilling basert på Kjartan Fløgstads verker. 2012 - "Tapte Paradis". Helaftens oppfølger til "Hotel Hertingen".

Lenker[rediger | rediger kilde]

Intervju med Tor Arne Ursin ved Tom Løberg [1]
Intervju med Tor Arne Ursin i Klassekampen 1.august 2003 [2]