Tonsåsen stasjon
| Tonsåsen stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 644 | ||
| Sted | Tonsåsen | ||
| Kommune | Etnedal | ||
| Opprettet | 1. november 1903 | ||
| Distanse | 178,37 km | ||
| Åpnet | 1. november 1903 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Valdresbanen | ||
Posisjonskart   Tonsåsen stasjon Tonsåsen stasjon (Innlandet) | |||
 Tonsåsen stasjon 60°50′39″N 9°37′14″Ø | |||
Tonsåsen stasjon er en nedlagt jernbanestasjon i bygda Tonsåsen på den nedlagte Valdresbanen i Etnedal kommune i Innlandet fylke. Den ble åpnet 1903 og var betjent til 1984. Stasjonsbygget har siden 2000 blitt benyttet av designerne Arne & Carlos.[1]
Stedet hadde tidligere en betydelig trafikk med post, butikk og tømmertrafikk. Rett ved lå det et større sagbruk med palleproduksjon. Tidligere var det også omfattende torvproduksjon.
Tonsåsen stasjon ligger ved fylkesvei 219 mellom Bagn i Sør-Aurdal og Bruflat i Etnedal. Ved Breidablikk er det veikryss med fylkesvei 234 til Madslangrud i Etnedal gjennom bygda Leirskogen. I Bagn går Europavei 16 sørover mot Hønefoss og nordover til Fagernes. Nordover fra stasjonen går veien til kryss med fylkesvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka.
Under den andre verdenskrig var det harde kamper i området.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Bjørgo
| Valdresbanen | nedlagt: Etna
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Strikk julekuler med Arne og Carlos». NRK Hedmark og Oppland. 17.10.2010.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 154-155. ISBN 82-90286-28-7.
- Iversen, Ingolf (1996). «Tonsåsen stasjon». Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen. Valdres Forlag. s. 95-96. ISBN 8275620473.
- Aspenberg, Nils Carl; Børrehaug Hansen, Trond; Reisegg, Øyvind (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 170. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 142–155.