Tongzhoumytteriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Japaniske soldater på Tongzhous murer

Tongzhoumytteriet, også kalt Tongzhouopprøret, eller på kinesisk manér Tongzhouhendelsen (通州事件), fant sted den 29. juli 1937, kort etter utbruddet av den annen japansk-kinesiske krig og under slaget om Beijing-Tianjin. Åstedet Tongzhou var en østlig forstad til Beijing. Her angrep soldater fra den kinesiske Øst-Hebei-hæren sine japanske utdannere og kinesiske offiserer som samarbeidet med japanerne.

Flagget til Øst-Hebeis militærråd 1935-37

I det strategisk viktige Tongzhou var det den gang stasjonert japanske styrker og etablert en marionetteforvaltning for japanerne, Øst-Hebeis autonomiråd.

To dager forut for hendelsen hadde de japanske styrker satt i gang med å avvæpne ca. 800 soldater tilhørende Kuomintang (KMT) i Tongzhou. De motsatte seg dette, og rundt 500 av dem ble stilt opp mot bymuren og henrettet av japanerne. Overlevende KMT-soldater klarte deretter å alliere seg med tropper fra Øst-Hebei-garnisonen i byen. Den 29. juli gjorde så nærmere 5 000 mann av garnisonens I. og II. korps mytteri og gikk sammen med KMT-soldatene løs på sine japanskle foretatte i treningsleiren. Tyve japanske militære og rundt 250 japanske sivilister ble drept; 60 sivilister fra den japanske forvaltning kom seg i sikkerhet og overlevde. Administrasjonsbygningen ble nesten fullstendig rasert, og Yin Ju-keng, den kommissariske distriktsforvalter av den demilitariserte sone i Hebei, ble arrestert.

Da japanske forsterkninger kom frem, ble opprøret slått ned og Yin befridd.

Japanske ultranasjonalister har til tider pekt på Tongzhoumytteriet som et eksempel på kinesiske krigsforbrytelser. Kineserne innfømmer gjerne hendelsesforløpet skjønt ikke de verste skrekkfortellingene, men påpeker at det skjedde som motstand mot et japansk angrep på landet, og at japanerne misbruker hendelsen for å avlede oppmerksomheten mot egne krigsforbrytelser som Nanjingmassakren.