Toller (slekt)
Toller var en norsk slekt, opprinnelig fra Sønderjylland, som på 16- og 1700-tallet var blant de rikeste slektene i Christiania.
Den kom til Norge med Niels Toller den eldre (født 1592 i Haderslev, død 1642), som var en av mange sønderjyder som slo seg ned i Norge, hvor han ble det gamle Christianias mest «fremskudte mand» ifølge historikeren Edvard Bull d.e.. Han drev bl.a. krambuhandel, sagbruk og trelasteksport, skipsfart, bergverksindustri og kjøp og salg av eiendommer. Stattholder Jens Juel gjorde store innkjøp hos Toller til offentlige formål og bidro dermed til at Toller kunne etablere seg som hovedstadens rikeste mann. Staten forpaktet bort tollinntektene av Oslo i 1624 til Toller for tre år, men Toller ble løst fra kontrakten samme år. Fra 1624 var Toller den eneste som hadde tillatelse til å drive handel i det gamle Oslo. Han kjøpte Oslo ladegård i 1621. I 1629 ble Niels Toller den eldre borgermester i Christiania.
Niels Toller den eldres sønn, Niels Toller den yngre, var overhoffsrettsassessor, viselagmann i Tønsberg og godseier i Christiania-traktene. Han kjøpte bl.a. Frognergårdene i 1667. En annen sønn var den adlete Jens Toller Rosenheim (1636-1690 Dublin).
Niels Toller den yngres døtre Karen Toller og Anne Cathrine Toller arvet farens jordegods. Karen Toller var gift med kommanderende general i Norge Casper Herman Hausmann, mens Anne Cathrine Toller i sitt første ekteskap var gift med generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler og i sitt andre ekteskap med Johan Henrik Garmann. Karen Toller var bl.a. mormors mormor til Herman Wedel-Jarlsberg.
Slektsnavnet kommer fra Niels Toller den eldres far, amtsskriver og toller Niels Toller (1566–96), som var gift med Margrethe Johansdatter Schnell (1574–1647). Det var tolleren Niels Toller som tok i bruk tilnavnet Toller som familienavn (skjønt dette resonnementets forklaringsverdi svekkes ved, at yrket ble skrevet - vel både på dansk og norsk - «Tolder»; - det fantes da også personer av navnet «Toller» i Danmark - og Tyskland - før Niels Tollers tid, f.eks. var Joachim II Engelbrecht [+ 1572/73], rådsherre i Greifswald 1545-73 etc., gift 1. gang med Katharina Toller fra Anklam: jfr. «Vorpommersche Ahnen»[1] # 206 og # 207).
I Bobés bok om St. Petri tyske kirke i København på tysk (se under «Litteratur» osv. nedenfor) finnes 4 artikler på dansk ved museumsdirektør Chr. Axel Jensen og oberst H. U. Ramsing; førstnevnte har skrevet «Den middelalderlige S. Peders Kirke» (s. 283-88); og sistnevnte har skrevet de 3 resterende artiklene, nemlig «St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie» (s. 290-318); «En Gavebok for St. Peders Kirke» (s. 465f); og «Ejerliste over St. Petri Kirkes Ejendomme» (s. 467-87). - I den førstnevnte artikkelen av Ramsing, «St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie», støter man i årene 1512 og 1541 på navnet til en viss prest Peder Pedersen TOLLER i København og dennes slektning hr. Mogens Nielsen - på s. 314f: «4. MARCUS HESS’ SJÆLEBODER / I St. Pedersstræde, lidt vest for den foregaaende Grund erhvervede St. Petri Kirke sig ogsaa en Ejendom. [S. 315:] Denne Grund havde ligesom den foregaaende været en Del af Byens øde Jord, men var før 1438 bleven købt af Guldsmed Evert Lyning. I 1496 ejede Hr. Henning Pedersen, der var Vicar til Hellig tre Kongers Alter i Vor Frue Kirke, Grunden med 3 paastaaende Boder, men først 5. april 1512 kom de i Kirkens Eje, da de blev henlagt til det af Præsten Peder Pedersen Toller [!] stiftede Alle Helgens Alter i Vor Frue Kirke. I 1541 fik Hr. Peder Pedersen Tollers Slægtning, Hr. Mogens Nielsen Vicariatet ved dette Alter og tillige alt dets Gods, men i 1548 var denne Grund Vicariegaard for Hr. Jørgen Olsen. / Før 1563 og endnu i 1600 ejede Købmand og Borgmester Marcus Hess og hustru Margrete Surbek Grunden, hvor de havde oprettet en privat Fattigstiftelse, Marcus Hess’ Sjæleboder. Raadmand Iver Poulsen fik derefter ved sit Ægteskab med Margrete Surbek Boderne i Eje.»
Litteratur/Kilder/Referanser:
1. Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925]): se (en innholdsfortegnelse finnes helt på slutten av boken) https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf
2. Se om Markus Hess hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Markus_Hess
3. Se om Iver Poulsen (Kolding) (på flere steder) hér: https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,672063,675226 . Se også: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52098&tree=2. Men da F. Holbek ikke - på dette sted (nettsiden er besøkt den 22. feb. 2023) - nevner broren til Makus Hess, nemlig Anders HANSEN HESS: se også https://www.geni.com/people/Anders-Hess/6000000039655887947
4. Allerede gullsmeden Ewert Lyning på 1400-tallet, forhenværende oldermann, finnes nevnt i dokumentene, bl.a. sammen med sin hustru Thyre: se arkitekt Aage Langeland-Mathiesen: Det Kongelige Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab 1334-1934 (Kjøbenhavn 1934), s. 63f., hér: https://user-9y8ca5x.cld.bz/S-KongeligeKjobenhavnskeSkydeselskab-1334-1934/80