Tolking
Å tolke er å overføre tale fra ett språk til et annet, enten det gjelder orale språk eller tegnspråk (døvetolking). Tolking kan foregå på flere måter, og de mest vanlige metodene er konsekutivtolking og simultantolking. Å tolke konsekutivt vil si at innholdet blir overført i kortere bolker, hvor tolken overfører innholdet mellom bolkene. Å tolke simultant vil si å tolke mens taleren snakker. Dette er en metode som ofte blir brukt på konferanser, og forutsetter dertil egnet audioutstyr.
Det finnes flere muligheter for å utdanne seg innen tolkefaget i Norge, blant annet ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. I Norge finnes det en ordning med statsautorisjon for tolker. Ved å gjennomgå en krevende prøve som arrangeres ved Universitetet i Oslo kan man oppnå denne tittelen. Minstekravet for å jobbe som tolk i for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI) er den såkalte ToSpot-testen.
Det stilles en rekke krav til en profesjonell tolk. Disse er blant annet objektivitet, taushetsplikt og nøyaktighet. Det er forventet at en tolk ikke legger til eller trekker fra noe av det originale budskapet, og at tolken alltid informerer om sin rolle i forkant av en tolkesituasjon.
For å bli tolk i tegnspråk må man gå tre år på høyskole.
Tolking eller mer vanlig fortolkning brukes også i tilknytning til musikkutøvelse, om en utøvers bruk av notebladet og kunnskaper om komponist og musikk som utgangspunkt for sin fremføring (« - den kjente Liszt-tolkeren NN», f.eks).
