Lada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Togliatti (bil)»)
Lingerzprom Avtomobili Dyncent Adresber
BransjeMaskinteknikk
Etablert1966
Eier(e)VAZ
MorselskapVAZ
HovedkontorToljatti
Russland
LandRussland
Produkt(er)bil
Nettstedwww.lada.ru (ru)

Lada (russisk: Лáдa) er et russisk bilmerke, eid av VAZ (Volzhski Automobilnij Zavod, russisk: Волжский Автомобильный Завод). Selskapet ble stiftet i 1966 i byen Stavropol, som skiftet navn til Toljatti. Lada produserer en rekke biler, den mest kjente i dag er nok Niva eller 4x4 som den er omdøpt til, en firehjulstrekker. Den første modellen, VAZ 2101, var basert på Fiat 124 fra 1966 og ble lansert som Lada i 1970. Den siste Ladaen basert på Fiat 124 gikk ut av produksjon i september 2012. Andre modeller fabrikken har produsert er Oka, Tarzan, 110/111/112, Kalina, Nadesjda og Samara. Den originale Lada var en solid bil til en billig penge. Ladaene var utstyrt med en verktøyveske som inneholdt det man trengte for enkle reparasjoner i den russiske villmarka. Fastnøkler, skrutrekker, jekk, pluggnøkkel, bladsøker (for å justere stiftåpning), dekkspak, lykt, dekktrykksmåler og startsveiv.

I førkristen tid tilba man gudinnen Lada i Russland, Polen og Litauen – hun sto for våren, kjærligheten og nytt liv. Men Lada var også det gammelrussiske navnet på en type hurtiggående seilbåt som ble benyttet på Volga – direkte inspirert av vikingskipene som herjet oppover elven i norrøn tid. Det er en slik båt som alltid har prydet Lada-logoen, først i et skjold med rød bakgrunn, deretter svart bakgrunn før dagens logo, en ”moteriktig” oval.

Navnet ble brukt som varemerket til VAZ fordi det kunne uttales likt på alle språk, samt at det ikke hadde annen betydning på andre språk.

På hjemmemarkedet kaltes Lada Zhiguli, men etter Sovjetunionens fall har de gått fra dette merkenavnet til fordel for «Lada».

Nye sikkerhet/miljøstandarder er også en årsak til at AvtoVAZ trakk seg ut av vestlige markeder sent på 1990-tallet. Niva, Vesta og Granta selges i dag i enkelte land i Europa. Lada finnes fortsatt i mange sentral- og søramerikanske land, i Afrika, Midtøsten og i alle landene i det tidligere Sovjetunionen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lada-fabrikken er reist i samarbeid mellom Italia og SovjetunionenVolgas bredder. En helt ny by ble reist rundt fabrikken, Toljatti. Lada skulle være en sovjetisk utgave av den folkelige bilen, slik Citroën 2CV var i Frankrike og VW-boble i Tyskland.

De opprinnelige, Fiat-baserte Ladamodellene 2101 til 2107 har samme chassis og drivverk, men forskjellige karosserier og interiør, til sammen 7. Blant disse er den originale 1966-utgaven av Fiat 124 med to runde lykter, 2101 som sedan og 2102 som stasjonsvogn. To lykter frem til 1988. Modellnavnene gikk fra 2101 til 2107 på de Fiat baserte modellene.

2103 eller 1500S ble utviklet samtidig som Fiat 125 og presentert i 1969 og satt i produksjon i desember 1972. Det er mange som mener at denne modellen er basert på Fiat 125 fordi disse bilene ligner mer på hverandre enn Fiat 124. Dette stemmer imidlertid ikke. Fiat 125 har bla. lenger akselavstand.

I 1981 ble et nytt og mer moderne karosseri introdusert, 2105. Firkantede lykter, ny form på karosseriplatene og nytt interiør skilte den nye fra de gamle. Denne fikk i tillegg en "ny konstruert" motor med registerreim istedenfor registerkjede.

For å overleve russiske forhold ble den lette Fiat 124 modifisert. Det ble gjennomført nærmere 1000 modifiseringer før bilen ble godkjent for dårlige russiske veier. De største og mest synlige forandringene var: tykkere stålplater, motor med overliggende kamaksel, bremsetromler bak, andre dørhåndtak og startsveiv. De første modellene hadde startsveiv som standardutstyr i tilfelle flatt batteri for eksempel i sibirsk kulde. Andre spesielle finesser var at drivstoffpumpen kunne betjenes for hånd.

Lada opplevde en økonomisk krise i 1998 og avbrutt utvikling, og fokus var nå på utviklingen av Lada Kalina-serien, som fra juni 2007 ble solgt i bl.a. Tyskland. Kalina blir bygget på en ny fabrikk med 1,6 liters motorer og er tilgjengelig som en kombi, sedan og stasjonsvogn.

Ladas modeller per mars 2015 er Lada 4x4 (VAZ-2121/2123), Lada Priora (VAZ-2170/2171/2172), Lada Kalina 2, Lada Granta og Lada Largus. I 2015 kommer Lada Vesta, en sedan i kompaktklassen. Bilen ble presentert på den internasjonale bilutsetillingen i Moskva i august 2014 og er designet av Steve Mattin.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Motorserien som er brukt startet med en 1,2 liters forgassermotor og går videre opp til en 1,7 liter utstyrt med innsprøytning fra GM. Kraftoverføringen er enkel med bakhjulsdrift og stiv bakaksel. Motoren er en rekkefirer med to ventiler per sylinder og enkel, overliggende kamaksel.

Lada 4x4 firehjulstrekker er det montert mellomdifferensial fast under gulvet like foran forsetene. Det er en gummiplate (hardyplate) som gir en myk kobling mellom girkasse og mellomdifferensial. To spaker fra mellomdifferensialen gir mulighet for å sperre denne differensialen, og for å koble til reduksjonsgir. 2 korte mellomaksler med standard universalledd i hver ende overfører kraften til den stive bakakselen og til forhjulsdifferensialen som er montert under motorblokken. Siden disse mellomakslene har noe stor vinkel nedover blir det mye vridning og vibrasjon i mellomdifferensialen, noe som gir betydelig vibrasjon i gulvet ved høye hastigheter.

Lada er kjent for å være lett å reparere. Et eksempel er skifte av støtdempere bak på Niva som kan gjøres uten å jekke opp bilen, og alt man trenger å løsne er to bolter.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Før Lada ble tatt inn i Norge, var Moskvitch det største russiske merket i landet.

Lada forsvant fra det norske markedet på 1990-tallet, da avgiftsomlegging gjorde det lite attraktivt. Ironisk nok ble mange brukte Lada-er eksportert tilbake til Russland (prisen på gamle bruktbiler er langt lavere i Norge, og kvaliteten ble regnet for å være bedre på eksportladaer enn på modeller regnet for innenriksmarkedet).

Modeller[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]