Toga
Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma. Plagget bestod av et stort stykke vevd ulltøy, opptil 5-6 meter langt og 2-3 meter bredt, som ble drapert rundt kroppen.
Historikk [rediger]
|
En toga liknet på grekernes himation, men var mye større. Romerne fikk plagget fra etruskerne. Det ble opprinnelig brukt av av begge kjønn. Fra 200-tallet f. Kr. ble det forbeholdt menn og var vanlig drakt under keisertida. Etter hvert ble togaen avløst av pallium, et firkantet ytterplagg. Da ble togaer, som var både kostbare og tildels upraktiske, bare båret av regjeringsmedlemmer. Fargen på togaene, og hvordan de ble drapert, markerte sosiale forskjeller etter strenge regler. Gutter før puberteten bar togaer med purpurrød kant. Folk fra lavere samfunnsklasser og i sorg bar mørke togaer, ellers var de hvite for voksne. Hvite togaer med brede purpurkanter var forbeholdt senatorer, skarlagenrøde togaer var forbeholdt en imperator, en general som hadde utvidet rikets grenser og vunnet minst en stor kamp som ledd i utvidelsen. Foruten seierherrer hadde bare eiendomseiere lov å bære fargede togaer.[1] Togadraperer var et eget yrke.[2] Togaene ble båret over en tunika av lin, et plagg som tilsvarte grekernes kiton. Frie romere kunne bare bruke tunika uten toga hjemme. |
Se også [rediger]
- Himation, drapert kappe av et firkantet tøystykke, båret av kvinner og menn i det gamle Hellas
- Togaparty, kostymefest der gjestene er kledt i toga, amerikansk tradisjon fra 1900-tallet, særlig blant studenter