Tobladlue
Tobladlue er en luetype som består av to like deler som er sydd sammen slik at sømmen går fra pannen over issen til nakken. I Norge ble de brukt av kvinner og jenter som en del av folkedrakten i enkelte distrikter, og de brukes som hodeplagg til noen av dagens bunader.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Denne luetypen skal ha sin opprinnelse på 1500-tallet, da den var en del av den europeiske motedrakten. I Sverige kan den dokumenteres tilbake til 1600-tallet[1], mens den er kjent fra 1700-tallet i Norge.
Utbredelse og bruk[rediger | rediger kilde]
I Norge ble tobladluer brukt i Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag[1]. Passformen har vært ulik i de forskjellige delene av landet, en tobladlue kan sitte tett inntil hodet eller være mer løstsittende. Tobladluer ble ofte brukt sammen med pannelin og panneputer, som i denne beskrivelsen fra Røros. Foran selve huen er der rundt hodet en strimmel svart fløyel, som kalles for pannepute og foran denne igjen et bredt kvitt kniplingstøy, som ligger glatt om pannen, og som helt dekker håret og ørene. Dette kalles for pannelin.[2] På Røros ble tobladluer brukt som en del av konfirmasjonsdrakten til sent på 1800-tallet, lenge etter at de hadde gått ut av vanlig bruk. Konfirmasjonsdraktene gikk i arv, og jentene var stolt av å stå til konfirmasjon i den drakt som deres mormor og oldemor hadde båret.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kyse, hetteformet lue for kvinner og barn
- Kveif, hetteformet knyttelue i middelalderen
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karlberg, Magny S.(1992): "Luer - oversyn". I: Rapport frå hovudbunadseminaret på Valdres Folkehøgskule 8.-11. august 1992, Fagernes, Bunad og Folkedraktrådet
- Langen, Johan (1942):"Rørosdrakten" - I: Rørosboka bind 1, Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget