To Novelletter fra Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To Novelletter fra Danmark
Forfatter/e Alexander L. Kielland
Utgitt 1882
Forlag Gyldendal
Sider 96

To Noveletter fra Danmark er Alexander Kiellands tredje novellesamling, som består av novellene Trofast og Karen. Novellene ble skrevet etter at Kielland hadde tilbrakt en tid i Danmark: den første novellen foregår i København, mens den neste er lagt til Krarup, uten at stedet gis noen betydning. Novellene inneholder kritikk mot borgerskapets hykleri, og mot den behandling som blir kvinner til del når det «kommer i ulykke».

Kiellands stil er her, som i de fleste andre verkene hans, satirisk, men også med tydelig drag av underdrivelse.

Trofast[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Trofast – originaltekst

Trofast handler om en rik familie, familien Hansen, de har en grand danois (fransk: «stor danske») som heter Trofast. Trofast var et vanlig navn på en hund på 1800-tallet. I denne familien blir Trofast forgudet, og Trofast blir overhodet i familien. Vi ser handlingen fra Trofast sitt synspunkt og han har menneskelige trekk. Han tenker og vurderer situasjoner og man skjønner fort at han utnytter situasjonen han er satt i.

Vi møter også en annen familie, den består kun av en mor og to barn. Familien er veldig fattig og den heter også Hansen. I tillegg til disse to familiene møter vi en politimann, Frode Hansen. Det at alle heter Hansen er kanskje Kiellands måte å undertreke at det er ikke noe forskjell på disse personene, bortsett fra pengene og statusen deres. Ingen av personene er sammensatte karakterer, de er alle enkle og de er alle stereotyper. Dette er typisk for Kiellands måte å skrive på, men det er bevisst. For han skal legge fokus på det sentrale temaet. Så han bruker karakterene som hjelpemiddel for å uttrykke seg. Det er også kanskje en av grunnene til at alle heter Hansen, de understreker at det er ikke selve personene i handlingen som er det viktige, men det er hva de representerer.

Men tilbake til mam Hansen, moren i den fattige familien. Hun stjeler kull fra den rike familien Hansen. Hun stjeler to kurver med kull hver dag og selger dem for å skaffe mat til barna og seg selv. Den rike familien har så mye kull at det tilsvarer flere hundre tusen tønner med kull. Etterhvert oppdager grosserer Hansen (faren i den rike familien) at det er noen som stjeler kull. Han forstår det ikke fordi han merker at det blir bort noe kull, for det hadde han aldri merket i følge han selv. Men han ser spor i snøen. Derfor setter han ut Trofast til å være vaktbikkje for å passe på kullet. Da kommer det opp en diskusjon om det er riktig å sette «et vilt dyr som vil sønderriste en stakkars fattigmann». Her får vi høre en «Kandidat Hansens» kritikk av familien. Kandidat Hansen blir Kiellands talerør gjennom historien.

Når mam Hansen kommer for å stjele litt kull som hun alltid gjør så er Trofast der. Dagen etter finner vi ut at Trofast har bitt henne slik at hun holder på å dø, men når hun blir sendt til sykehuset så finner legene ut at «hun var ikke Reperationen verdt». Dermed dør den fattige mam Hansen. Trofast var skamfull over hva han hadde måttet gjøre og han var veldig fonærmet av hva familien hans hadde satt han til å gjøre. Derfor ble hele familiens fokus på å unnskylde seg for det fryktelig de hadde gjort mot Trofast.

Her setter Kielland veldig fokus på kritikken mot overklassen og dens prinsipper. At det fryktelig for dem i den situasjonen var hva de hadde utsatt hunden deres for. Ingen nevnte at Trofast hadde drept et menneske, på deres kommando, for å forsvare en helt ubetydelig mengde kull. Hun ble drept på grunn av prinsipper.

Navnet Trofast er også litt ironisk i forhold til historien, for Trofast er ikke så veldig trofast, han er smart og utnytter det han kan for å få det slik han vil. Men familien er dum og skjønner ikke dette, de merker heller ikke hvem som er familiens egentlige overhode, deres «trofaste» Trofast.

Karen[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Karen – originaltekst

Novellen Karen begynner og slutter med ordene «Der var engang i Krarup Kro en pike, som het Karen». Tjenestepiken Karen er hovedperson i novellen, som forløper uten at det skjer noen egentlig handling, og uten at det reelle temaet nevnes eksplisitt: Karen er gravid, uten å være i et fast forhold. Hennes fortvilelse skildres bare indirekte gjennom naturmetaforer. Novellen avsluttes dramatisk. Skrivestilen er passiv og tilbakeholdt.

Sammendrag av Karen

I denne novellen har man en parallellhandling der handlingen foregår på tre steder, i Krarup kro, i skogen og i vindens reise. Karen var en servitør i Krarup kro. Hun var alene om oppvartningen, en jobb hun klarte ganske bra. Karen var liten og nydelig, men samtidig litt underlig. Hennes kjole var blitt for trang for henne, i halsen spesielt og hun var gravid!

På dette tidspunktet kom vinden vestenfra. Den blåste inn portene til en stall, og lagde full kaos. Den blåste også inn i postvognene der Anders postkar og postføreren satt. Bak kroen var det en torvmyr. Der lusket en rev som jaktet på en hare. Den ventet på det rette øyeblikket, når haren skulle legge seg ned.

Inne i kroen kom det mange bestillinger som skulle holdes orden på. Madamen til kromannen var opptatt med en sakfører, for kromannen var opptatt på auksjon i Thisted. Karen gav feil mat til gjestene. Det ble full forvirring i kroen, og Karen forsvant.

Da oppstyret i kroen var ordnet opp i dro Anders postkar og postføreren videre, og Karen dukket opp igjen. Underveis i novellen forstår man at Karen og postføreren har et forhold, noe forsvinningen til Karen beviser.

Etterpå ble Karen forskrekket da hun overhørte en samtale mellom fiskeoppkjøpere. De snakket om forholdet postføreren hadde til hans kone i Lemvig. Han var altså utro mot Karen. Hun ble så sjokkert over dette at hun gikk ut i heden, som er et skogløst, og hoppet ut i myra. Plasket skremte haren, slik at reven ikke fikk tak i den, men en liten jente var borte for alltid.

Vinden kan tolkes som en forelskelse. Det er Karens forelskelse i postmannen som blir representert av vinden. Karen blir tatt med storm. Likheter mellom Karen og Haren er mange. Det er ikke tilfeldig at Kielland har gitt henne navnet «Karen», det er fordi enkelt nok ligner veldig på Haren. Karen blir beskrevet av Kielland med mange trekk som forbindes med en hare. På samme måte kan vi si at postmannen blir sammenlignet med reven. Bortsett fra de opplagte klare røde fargene som begge to kjennes igjen ved, så er det også i Kiellands personskildring av postmannen som minner om de trekkene vi kjenner igjen i reven. Derfor blir revens jakt på haren et bilde på postmannens «jakt» på Karen. Men Haren unnslipper, og derfor kan vi også tolke det som at Karen også unnslipper. Dvs at ved å ta sitt eget liv så er det Karen som vinner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: To Novelletter fra Danmark – originaltekst