Tlatelolcomassakeren

Monument til minne over falne i massakren ved Plaza de las Tres Culturas

Tlatelolco-massakren fant sted om ettermiddagen og kvelden den 2. oktober 1968 på Plaza de las Tres Culturas i bydelen Tlatelolco i Mexico by, ti dager før åpningen av de olympiske sommerlekene i 1968 i samme by. Hendelsesforløpet og tallet på dødsofre er svært kontroversielt, noen anslår at flere tusen omkom, andre opererer med 200 til 300 døde. Den meksikanske regjeringens offisielle tall etter hendelsen anga 4 døde og 20 sårede. Også antallet arresterte er kontroversielt.

Bakgrunn

Massakren kom etter måneder med politisk uro i Mexico by. Denne uroen gjenspeiler den generelle studenturoen over hele verden i 1968, delvis var den et uttrykk for misnøye med det etablerte politiske systemet i Mexico, deriblant partiet PRIs maktmonopol. Studentene ønsket å utnytte den internasjonale oppmerksomheten rundt Mexico i samband med de olympiske sommerlekene, mens Mexicos president Gustavo Díaz Ordaz ønsket å unngå ubehageligheter under de prestisjefylte lekene. Derfor okkuperte han i september UNAM, det største universitetet i Mexico, og studenter ble vilkårlig banket opp og arrestert. Universitetsrektoren Javier Barros Sierra trakk seg i protest den 23. september.

Dette stoppet imidlertid ikke studentdemonstrasjonene, og de vokste i styrke. Etter 9 ukers studentstreik marsjerte 15 000 studenter fra ulike universitet den 2. oktober gjennom gatene i Mexico by med røde nelliker for å protestere mot okkupasjonen av universitetsområdet. Ved mørkets frembrudd hadde 5000 studenter og arbeidere, mange av dem med ektefeller og barn, samlet seg på Plaza de las tres culturas i bydelen Tlatelolco for en fredelig demonstrasjon. Blant slagordene var ¡No queremos olimpiadas, queremos revolución! (Vi vil ikke ha olympiade, vi vil ha revolusjon). Organisatorene gjorde ingen forsøk på å avlyse protestene da de så at det militære nærværet i området hadde økt.

Massakren

Massakren begynte ved solnedgang, da politiet og militære styrker utstyrt med pansrede kjøretøy og tankvogner omringet plassen og begynte å sende salver inn i folkemengden. De traff da ikke bare demonstranter, men også mennesker som tilfeldigvis var i området. Snart lå det hauger av døde mennesker på plassen. Henrettelsene fortsatte gjennom natta, og soldater gjennomsøkte blokkbebyggelsen rundt området på jakt etter flyktninger. Vitner til hendelsen hevder at likene ble fjernet av søppelbiler.

Den offisielle forklaringen fra myndighetene på dette tidspunktet gikk ut på at væpnede provokatører blant demonstrantene, postert i bygninger rundt, hadde begynt ildgivningen. Da sikkerhetsstyrkene plutselig var ofre for skarpskyting hadde de åpnet ild i selvforsvar.

Etterforskning

I oktober 1997 nedsatte den meksikanske kongressen en komité for å etterforske Tlatelolco-massakren. Komitéen intervjuet en rekke politikere som hadde vært involvert i massakren, blant annet den tidligere presidenten Luis Echeverría Álvarez, som var innenriksminister da massakren fant sted. Echeverría innrømmet at studentene hadde vært ubevæpnet, og mente også at aksjonen hadde vært planlagt på forhånd for å kvele studentbevegelsen.

USAs rolle

I oktober 2003 ble den rollen USAs regjering hadde spilt belyst ved at National Security Archive offentliggjorde en serie dokumenter fra CIA, det militære hovedkvarteret Pentagon, Det amerikanske innenriksdepartementet, FBI og Det hvite hus. Disse ble frigitt som følge av amerikansk lovgivning om offentlig innsyn, den såkalte Freedom of Information Act. Disse dokumentene viser imidlertid ingen direkte amerikansk involvering i massakren, noen mener at dokumentene viser amerikansk uro rundt sikkerheten under de olympiske lekene.

Blant dokumentasjonen inngår:

• Som svar på den meksikanske regjeringens uro rundt sikkerheten ved lekene sendte Pentagon militære radioer, våpen, ammunisjon og treningsmateriale i opprørskontroll til Mexico før og under krisen.

• CIAs stasjonering i Mexico by sendte nesten daglig rapporter rundt utviklingen i universitetsmiljøet og innad i Mexicos regjering fra juli til oktober. Seks dager før Tlatelolco-massakren forsikret Echeverría og Fernando Gutiérrez Barrios, sjefen for Forbundssikkerhet, DFS, CIA at «situasjonen vil bli brakt helt under kontroll om kort tid»

• Díaz Ordaz' regjering sørget for at studentlederen Sócrates Campos Lemus beskyldte opposisjonspolitikere som Carlos Madrazo for å finansiere og organisere studentbevegelsen.

I 1993, 25 år etter massakren, ble et minnesmerke reist, viet til noen få av dem som mistet livet under hendelsen. [1].

I juni 2006 ble en syk, 84-årig Echeverría tiltalt for folkemord i sammenheng med massakren. Tidlig i juli ble tiltalen frafalt fordi saken ifølge dommeren var foreldet.

Film og dokumentar om Tlatelolco-massakren

Rojo amanecer fra 1990, regissert av Jorge Fons er en film om hendelsene. Filmen finner sted i en middelklassefamilie som bor i et leilighetskompleks inntil Plaza de las tres culturas, og den er underbygd av vitneutsagn.

Den amerikanske filmen Tlatelolco: Mexico 68 som er under produksjon, tar utgangspunkt i en amerikansk journalist som blir innblandet i konflikten mens han prøver å dekke lekene.

Dokumentarfilmen Ni olvido, ni perdón av Richard Dindo fra 2004 har både intervjuer med vitner og demonstranter og filmopptak fra hendelsene.

Litteratur

• Poniatowska, Elena (trans. by Lane, Helen R.), Massacre in Mexico (original title La noche de Tlatelolco), New York: Viking, 1975 ISBN 0-8262-0817-7.
• Taibo II, Paco Ignacio, "'68", New York: Seven Stories Press, 2003 ISBN 1-58322-608-7.
• The Tlatelolco Massacre in Mexico by Ronald L. Ecker.

Eksterne lenker

• National Security Archive at GWU
• Unedited photographs of the Massacre (Spanish text)