Tjenestekvalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tjenestekvalitet, eller QoSQuality of Service som det heter på engelsk, er et begrep som skal si noe om kvaliteten på IKT-tjenester.

Ulike muligheter[rediger | rediger kilde]

Tjenestekvalitet som begrep ble opprinnelig definert i forbindelse med ATM-konseptet som har mekanismer for å håndtere dette til forskjell fra f.eks. TCP/IP-baserte systemer. Definert QoS anses nødvendig for realtime trafikk. I ATM-konseptet er det definert en rekke kvalitetsklasser tilpasset ulik bruk. Tradisjonelle datakommunikasjonsteknologier som f.eks. TCP/IP har ikke slike mekanismer innebygd i utgangspunktet fordi de er utviklet for Best Effort-tjenester («vi gjør så godt vi kan men garanterer ingenting»).

Begrepet har blitt mer omtalt i takt med at TCP/IP-baserte nett nå blir tatt i bruk til typiske telekommunikasjonstjenester som f.eks. telefoni, og man ønsker å tilby disse nye tjenestene med samme eller bedre kvalitet som man gjør i de langt dyrere telefoninettene.

Typiske parametre for tjenestekvalitet som er viktige for IP-telefoni er f.eks. ende-til-ende forsinkelse/variasjon i forsinkelse, båndbredde og pakketapsprosent, fordi disse parametrene sier noe om den subjektive kvaliteten som brukeren opplever.

QoS = CoS?[rediger | rediger kilde]

Tjenestekvalitet er egentlig ikke det samme som tjenesteklasser, CoS – Class of Service, selv om disse begrepene ofte blandes sammen. Siden begrepet har blitt sterkt utvannet de siste årene, bør man helst bruke uttrykket 'garantert QoS' om den opprinnelige betydning.

Mange tjenestetilbydere opplyser at man har QoS, men uten å spesifisere hva dette går ut på eller gi garantier og kompensasjoner for brudd på garantiene. En tilbyder som vil tilby 'ekte' tjenestekvalitet må ha kontroll over ressursene i eget nett.

«Five niners» – 99,999% oppetid[rediger | rediger kilde]

Dette har blitt et populært begrep og noe mange bruker i sin markedsføring, men uten at man gir garantier. Ofte viser det seg også at man ikke har tenkt gjennom hva dette betyr for krav til nett og tjenester. En oppetid på 99,999% gir en maksimal nedetid pr. år på 5,2 minutter, og et nettkonsept som kan garantere slikt vil bli så kostbart at ingen forbrukere vil ha råd til å kjøpe tjenestene. Det er derfor all grunn til å være skeptisk til slike «garantier».