Tjalling Charles Koopmans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tjalling C. Koopmans
Født 28. august 1910
's-Graveland, Nederland
Død 26. februar 1985 (74 år)
New Haven, Connecticut, USA
Nasjonalitet Nederlandsk
Institusjoner Cowles Commission
Yale University
Alma mater Universitetet i Leiden
Fagfelt Samfunnsøkonomi
Kjent for Solow-modellen
Økonometri
Transportøkonomi
Priser og utmerkelser Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1975)

(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc
Nobel prize medal.svg
Nobels minnepris i økonomi
1975

Tjalling Charles Koopmans (født 28. august 1910 i 's-Graveland, Nederland, død 26. februar 1985 i New Haven, Connecticut, USA) var en nederlandsk økonom. Han ble i 1975 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Leonid Kantorovich for deres bidrag til feltet ressursfordeling, spesielt for deres teori angående optimal bruk av ressurser. .

Koopmans flyttet til USA i 1940. Der arbeidet han for en stund for en etat i Washington D.C.. Etter en stund reiste han til Chicago hvor han ble en del av forskningslaben ved Cowles Commission for Research in Economics som var tilknyttet University of Chicago. I 1946 ble han amerikansk statsborger i USA. I 1955 beynte han som professor ved Yale University der han jobbet med optimal vekst og aktivitetsanalyse.

Koopmans' tidlige arbeid med Hartree–Fock–teorien er assosiert til Koopmans' teorem, som er velkjent innen kvantekjemi. Koopmans ble tildelt Nobelprisen (sammen med Leonid Kantorovich) for hans bidrag til feltet om ressursfordeling, spesielt teorien om optimal bruk av ressurser. Arbeidet som førte til tildelingen fokuserte på aktivitetsanalyser, studiet av samspillet mellom «input» og «output» i produksjonen og forholdet mellom økonomisk effektivitet og pris.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]